Utdaterte seter og slitt flyvemaskin, men overraskende god service og servering til et trestjerners flyselskap å være.
Air China er kanskje ikke det første flyselskapet du ville vurdert på reisen østover, men med rimelige priser i business class og avgang fra Stockholm var det vanskelig å dy seg. Om ikke annet fikk jeg testet noe helt nytt.
Air China er en del av Star Alliance og således var det mulig for meg å nyte både gullfordeler og samle nye poeng. Dessverre er ikke opptjeningen all verden mot EuroBonus. På min billige business class-billett var det kun 110 % av flydde miles jeg fikk igjen i form av poeng. Med andre ord rundt 4 600 for Stockholm til Beijing. Ikke all verden, men det fikk gå.
Forsinkelse
Reisen startet som sedvanlig på Gardermoen. Det var SAS som skulle fly oss den første strekningen mot Stockholm. Her befant vi oss i en fullsatt Plus-kabin. Smoothie og polarrull ga ikke mye business class-følelse, men vi overlevde de snaue 40 minuttene mot Arlanda.
Allerede før vi reiste avsted hadde vi fått nedslående nyheter om forsinkelse. Hele tre timer på grunn av sent innkommet fly. Dermed bar det avgårde til serviceskranken for å motta matkuponger. Dette til tross for at vi hadde fri tilgang til gullstuen med forfriskninger. Her skulle vi ha det vi hadde krav på.
Matkupongene skulle senere vise seg å være en vits. Hele 90 svenske kroner var vi blitt skjenket på grunn av forsinkelsen. Stakkars de som satt i økonomiklasse, sa jeg, og begynte å se meg om etter mulighetene til å bli kvitt den store formuen. Selv den godt voksne SAS-vertinnen bak skranken beklaget beløpet.
Reisefølget og jeg fant etterhvert en tacosjappe hvor be ba om take-away. Vi tok videre godsakene med opp i loungen for å friste de øvrige laksespisende gjestene. Ikke all verden å skryte av, men om ikke annet litt variasjon.
Delt ved gate
Timene gikk og etterhvert var det omsider klart for å sette kursen mot gate. Vi måtte som sedvanlig igjennom passkontrollen og opp til langdistanseområdet. Gaten var forøvrig den samme som da jeg reiste til Chicago med SAS.
Like utenfor var det to innganger fordelt etter business class og økonomi. Det var ingen kø så det hjalp lite hvor vi stilte oss. Heldigvis slapp vi unna den ekstra sjekken av håndbagasje som amerikanerne krever før reiser over dammen. Kineserne var nemlig noe mer slepphendte.
Foreldede seter
Jeg stilte meg fremst i køen og kom først ombord. Det skulle etterhvert bli nokså fullt, men jeg fikk sikret meg noen bilder av både kabin og sete. Konfigurasjonen var 2-2-2 og minnet veldig om Turkish Airlines. Forskjellen var at de ikke hadde skviset inn et tredje midtsete. Benplassen var himmelsk. Når jeg reiser sammen med noen er dette utvilsomt de beste setene. Alene ville jeg nok valgt et annet flyselskap.
Setet var forøvrig utstyrt med tøfler, toalettmappe, pute og pledd. Toalettsakene var fra franske L’Occitane og således velduftende. I mappen fikk du lotion, tannbørste, hårbørste, lipbalm, sovemaske, ørepropper og våtserviett. Med andre ord det tradisjonelle.
Underholdningssystemet var noe foreldet og plassert i seteryggen foran. Dermed var det et stykke frem til skjermen og noe vanskelig å trykke. Heldigvis var det en fjernkontroll i armlenet som hjalp på vei. Utvalget av filmer og musikk var helt greit, men jeg lot meg ikke friste nevneverdig.
Raus velkomstdrink
Det fristet mer å komme i gang med serveringen, og først ute var den varme kluten med påfølgende velkomstdrink. Her kunne du velge en champagne av merket Pol Roger Reserve Brut eller vann/juice. Hos reisefølget gikk drinken ned på høykant. Jeg ventet derimot i spenning på menyen.
Etterhvert kom flyvertinnen ut i kabinen med noen fyldige restaurantmenyer. Jøss, tenkte jeg, var innholdet like fyldig som papiret det var trykket på? Og jommen sa jeg smør. Her var det en god del å velge i, og utvalget av viner blåste reisefølget av banen.
Fyldig meny og sikkerhet i fokus
Som det nasjonale kinesiske flyselskapet var det ingen overraskelse at du kunne velge mellom tradisjonell kinesisk mat og vestlig. Jeg forholdt meg til sistnevnte da flyvertinnen kom med penn og papir for å ta bestillingen. Engelskkunnskapene var ikke de beste, så her måtte fingerspråk tas i bruk. Heldigvis klarte både reisefølget og jeg å peke i menyen.
Mens kabinen ble klargjort for take-off noterte jeg meg to menn i vest som tuslet frem og tilbake. Pussig, var det tekniske problemer på gang? Senere ble det opplyst over høyttaleranlegget at dette var sikkerhetsvakter som skulle sørge for ro og orden i kabinen ettersom vi nå befant oss på kinesisk offentlig rom. Brøt vi reglene ventet «severe punishment». Hold igjen på champagnen, sa jeg humrende til reisefølget. Kinesisk glattcelle fristet neppe.
Appetittvekkere
Vel oppe i luften gikk serveringen i gang. Og det manglet ikke på godsaker. Like etter drinken og de varme nøttene kom det flere små kanapeer. Jeg takket nei til rekene, men slukte med glede skinken med rødbetepesto.
Deretter fulgte forretten som var enda mer skinke og noe grønt som lignet oppgulpet kattegress. Jeg knasket på skinken, smakte litt på hvitløksbrødene og ventet spent på hovedretten. Jeg elsker når flyselskaper byr på hvitløksbrød fremfor den overopphetede loffen. Til nå hadde jeg kun fått dette hos Singapore Airlines.
Til hovedrett kunne du velge mellom kylling med ris, biff i peppersaus, sjømatsnudler eller en eller annen vegetarisk blomkålrett. Jeg sikret meg biffen og håpet det var futt i den.
Flymat til hovedrett
På utseende så den nokså grei ut. Unektelig likt SAS, men servert på noe flottere porselen. Smaken var så som så. Dette var og ble flymat. Soppen hadde overtatt for pepperen og dominerte sausen. Potetene var bare kjedelig salte. Akk, ja. Nå håpet jeg desserten ville bli oppløftende.
Som avslutning kunne du velge mellom en sjokoladekake, sitronterte eller fersk frukt. Jeg ba om sjokoladekaken med litt frukt til. Enkelt, men greit på smak. Sjokoladekaken hadde dog fått en klissete jordbærbit inni seg som ødela. Konsistensen ellers var nemlig som perfekt brownies. Frukten var derimot som den pleide fra naturens side.
Med desserten innenbords satte jeg kursen mot toalettet før jeg skulle klargjøre setet for en blund. Det var kun ett dedikert toalett til alle gjestene i business class, og dette var plassert fremme ved cockpit.
Ordinært toalett og snakcbar
Størrelsesmessig var det ikke mye å skryte av. Dette var og ble et ordinært flytoalett. Av ekstra fasiliteter sto det noe hånd- og fuktighetskrem fremme, men det var det. Flyvertinnene var dog flinke til å holde det rent, og det var kanskje det aller viktigste.
På vei tilbake i setet så jeg at de hadde satt opp baren fremst i kabinen. Denne måtte selvsagt utforskes. Her var det vin, brus, fersk frukt og godteri til forlystelse. Ikke like fyldig som SAS’ snackbar, men absolutt ikke noe å klage på.
Det eneste som var problematisk var adgangen. Du måtte nemlig klatre over personen på første rad for å nå frem, så jeg misunnet mildt sagt ikke denne personens setevalg. Heldigvis var det ikke mange som benyttet seg av baren så lenge jeg var våken.
Grei sovekomfort
Tilbake i setet røsket jeg av plasten rundt pleddet (forøvrig påskrevet first class) og la det ut. Du fikk intet laken, så her måtte du bare legge deg ned i setet som det var.
Liggekomforten var forøvrig helt grei. Det var god plass til benene, men særlig mykt ble det aldri. Det hadde gjort seg med en tynn madrass, men det var vel for meget å forvente i business class.
Fyldig frokost
Etter en kort blund var det igjen klart for servering. De varme klutene ble delt ut og frokostbrettet kom på bordet. Igjen hadde du valget mellom den kinesiske varme varianten med nudler og dim sum eller den vestlige bestående av egg og pølse. Ingen av delene fristet nevneverdig, men jeg måtte ta den vestlige.
Det som kom ned på bordet så ikke umiddelbart appetittvekkende ut. Heldigvis var det både en skål med frukt og corn flakes der som jeg kunne nyte i stedet. En lett og kald frokost slik jeg var vant til.
Business-buss
Med frokosten innenbords var det bare å lene seg tilbake og gjøre seg klar for landing. Air China hadde overrasket meg positivt med god service så langt. Forsinkelsen kunne vi ikke gjøre stort med, så nå måtte vi bare finne ut av hva vi skulle gjøre med alle timene vi fikk til overs i Beijing.
Det skal forøvrig nevnes at flyet parkerte langt fra gate og at buss ventet. Til min forbauselse bød Air China på egen minibuss påtrykt VIP til business class-passasjerer. Dermed kom vi først til terminalen og fikk et solid forsprang i immigrasjonen. Se og lær, SAS!
Konklusjon
Alt i alt en flott tur med Kinas nasjonale flyselskap. God service, tidvis god mat og ålreite seter når du ikke reiser alene gjør Air China til et fullgodt alternativ til SAS. I alle fall tatt prisen i betraktning.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Video
Flere bilder
Hvor går turen videre?
Turen er så vidt i gang. Følg med for anmeldelse av Air Chinas lounge og reisen videre. Klikk her!
