Kunne en liten flyplass slå til med en storslått lounge?
Tradisjonen tro når jeg besøker nye flyplasser, så liker jeg sette av litt tid til å utforske loungen før avreise. Ettersom jeg visste at Wellington ikke var verdens navle, antok jeg også at loungefasilitetene her var noe begrenset. Og sannelig hadde jeg ikke rett.
Etter å ha tilbrakt noen deilige dager på InterContinental, var lysten på å reise videre blandet. På den ene siden ville jeg ikke forlate hotellets utsøkte lounge, men på den annen var jeg nysgjerrig på Air New Zealands. Vi drøyet dog avreisen mest mulig slik at vi skulle ankomme to timer før flyet gikk. Det gjorde vi meget lurt i.
For tidlig
Etter at vi hadde sjekket inn og spasert inn i terminalen fikk vi oss en overraskelse. Gatene for utenriksflyvninger var ennå ikke åpnet. De så ut til å åpne to timer før avreise. Gudskjelov at jeg ikke hadde gjort liv av tanken om å dra tidligere.
Reisefølget og jeg måtte bare slå oss ned i påvente av at sikkerhetsvaktene kom. Smått om senn var de på plass, og vi spaserte inn igjennom taxfree-en og til loungen, noe som var lettere sagt enn gjort.
Jeg kjente nervene spenne seg. Terminalområdet var særdeles lite og vi så ingen lounge. Kunne vi ha gått på samme smell som i Berlin?
Ganske alene
Etter noen minutter leting fant vi omsider frem. Adkomsten var ganske anonym, og det så ikke ut til å gå noen andre Star Alliance-fly denne aftenen – kun vårt Singapore Airlines.
Resepsjonen innenfor den anonyme skyvedøren var bemannet. Vi ble ønsket velkommen som de eneste gjestene i loungen til en helt fersk buffet. Du verden. Synd jeg ennå var mett og måtte forberede maven på den lange flyturen som ventet.
Jeg hentet meg en iskald colaboks fra kjøleskapet og slo meg ned ved vinduet. Utenfor var det høstlig mørkt og umulig å se noe som helst. Reisefølget blandet seg noen styrkedråper idet jeg iakttok omgivelsene.
Fersk buffet
Buffeten var unektelig innbydende med perfekt oppskårne snitter og ymse varme og kalde retter. Alt var helt ferskt. Det sto dessuten noen fristende desserter fremme. Her var det altså lite å utsette på matutvalget. Det eneste jeg kunne klage på var snacksen. Nøtter og chips manglet.
Av alkoholholdige drikkevarer hadde du et enkelt utvalg stående fremme av noe lokal vin, gin, whiskey og newzealandsk vodka. Mineralvann og øl kom på bokser fra kjøleskapet. Her kunne du altså snike med deg en boks eller to ut dersom det skulle knipe om på turen videre.
Ordinært
Forøvrig var loungen ganske så ordinær. Det var enkle toalettfasiliteter til stede – uten dusj, et utvalg av lokale aviser/magasiner og gratis Wi-Fi. Det var også romslig med sitteplasser ettersom vi kun var en håndfull som skulle fly business class denne kvelden.
Etter en drøy time besluttet vi å rusle mot gate. Det var bedre å være først ombord i flyet enn å sitte og sture i loungen. Vi takket for oss og ble ønsket god tur videre.
Konklusjon
Alt i alt leverte Air New Zealand en helt grei lounge. Det var i grunnen lite å klage på, men det lille ekstra manglet for at det skal være verdt å tilbringe mer tid her.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Gå ikke glipp av fortsettelsen på reisen med Singapore Airlines Business Class. Klikk her for å lese den fyldige anmeldelsen!
