Uformelt og variert meny med en hyggelig uteservering og friske drinker.
Det var en varm sensommerdag hvor spisefølget og jeg fikk lyst på italiensk, men samtidig ønsket å variere fra stamstedet Olivia. Mange ser ut til å glemme at det også finnes restauranter på baksiden av sjøkanten, eller ihvertfall gjorde jeg det.
For en som er over gjennomsnittet glad i ordspill vakte Eataly umiddelbart interesse. Og jeg var åpenbart ikke den eneste. Det var nemlig smekkfullt både inne og ute. Om det var på grunn av ordspillet eller maten vites ikke, men dette måtte testes.
Lang ventetid og friskt i baren
Ettersom pågangen var stor ble spisefølget og jeg bedt om å vente en ti minutters tid. I og for seg ikke noe problem, men servitørens tidsfornemmelse var ikke helt i vater. Vi ble etterhvert invitert inn i baren for en drink, hvorpå det skulle gå drøye halvtimen før bordet ble klart.
Nuvel. Det var ikke meg imot. Jeg tittet i den fyldige drinkmenyen på jakt etter noe alkoholfritt. Det var tynt med mocktails, men den særdeles imøtekommende bartenderen sa at det gikk an å lage en av de tradisjonelle uten.
Jeg gikk for en mojito mens spisefølget valgte en ukjent, syrlig variant. Denne ble overraskende nok servert med alkohol til tross for ønsket om å sløyfe rusen. Særlig god var den dessverre ikke.
Raus bruschetta til forrett
I baren fikk vi god tid til å lese igjennom menyen, men jeg hadde allerede bestemt meg for pizza. For pizza var det nemlig mange av. Menyen var forøvrig nokså lik Olivias, men hadde en litt annen vri. Blant annet merket jeg meg at de bød på bruschetta til forrett. Her hadde Olivia noe å lære. Jeg slo til mens spisefølget gikk for focaccia.
Det tok ikke lang tid før forrettene kom, og jeg gledet meg stort til bruschettaen. Denne så noe enkelt presentert ut, men hadde rikelig med ferske tomater og mozzarella oppå en sprø hvitløksbekledd loffskive. Smaken var upåklagelig. Dette var en deilig og frisk forrett.
Pizza og pasta med litt lite smak
Videre fulgte pizzaen min. Jeg gikk for en enkel pepperoni, og det var i grunnen ikke mye å skrive hjem om her. Ingen utpreget stenovnssmak på bunnen og litt tam pepperoni. Her var Olivia hakket foran med sin smakfulle Diavola. Dette minnet mer om den milde barnevarianten.
Nuvel. Spisefølget testet pastaen, nærmere bestemt tagliatellen med indrefilet og soppsaus. Også dette en klassiker Olivia bød på. Men her kom det nokså kontant: Olivias var mye mer smakfull, selv om det ikke var noe å utsette på denne varianten heller.
Jeg tror rett og slett vi var altfor farvet av stamstedet. Det var i grunnen ikke noe å utsette på noen av rettene, og det var deilig med litt variasjon. En fyldigere meny i tillegg gjorde opplevelsen mer spennende.
Rikholdig dessertmeny
Med både forrett og hovedrett innenbords var jeg usikker på om det var plass til dessert. Dessertmenyen bød blant annet på konfekt, sorbet, gelato, frukt, oster og tiramisu. Fristelsene var mange, men vi sto elegant over denne gangen.
Til tross for smekkfull restaurant var servicen vennlig, selv om vi skulle sett at det var noe enklere å få regningen. Det nok nemlig tid før jeg fikk fatt på servitrisen vår. Jeg må forøvrig legge til at uteserveringen passet ypperlig sent på kvelden når solen var gått ned på sjøsiden. Det kan være noe å tenke på neste gang du vil ha italiensk og solen skinner.
Konklusjon
Alt i alt en folkelig og travel italiensk restaurant på baksiden av Aker Brygge. Friske drinker og grei mat gjør dette til en enkel, men hyggelig opplevelse. Som nabo drar jeg gjerne tilbake hit for å teste mer.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her for mer!
Flere bilder
