Italiensk klassiker i ny innpakning med sentral beliggenhet. Er det nok?
Frati er en velkjent restaurant i Trondheim. Faktisk var det den første italienske i byen, og trolig også den beste av sitt slag den dag i dag.
Tidligere måtte du opp en trang trapp til andre etasje i et eldre bygg i Munkegaten. For noen år siden flyttet Frati inn i toppmoderne lokaler rett ved Torvet. Mer sentral beliggenhet i Trondheim by skal du lete lenge etter.
En kjenning
Det er ingen hemmelighet at jeg har vanket på denne restauranten i nærmere to tiår. Det var ofte et fast sted for en kjapp middag etter lørdagshandelen med familien i Midtbyen. Og gammel vane er vond å vende. Er det mest nostalgi og vane eller er det et sted som faktisk er verdt å besøke?
Denne vårlige lørdags ettermiddagen var det på tide å innta et italiensk herremåltid på ny. Hverken jeg eller spisefølget hadde tenkt på å booke bord på forhånd, og håpet at det var muligheter for et spontant drop-in.
Populært
Frati er et populært sted til både lunch og middag. Derfor var det ingen overraskelse at det var fullt da spisefølget ankom. Vi ble derfor henvist til baren for et glass eller to i påvente av ledig bord.
Etter drøye ti minutter var det bare å slå seg ned ved et vindusbord med delvis utsikt mot Trondheim Torg. Vi fikk opplyst at vi kun hadde knappe to timer til rådighet. Det burde vel holde til å fortære en pizza og noe søtt.
Selvsagt pizza
Menyen og rettene har endret seg en del etter at lokalene ble nye. Det skal dog mye til å revolusjonere en pizza. For min del var valget allerede tatt før jeg kom inn døren. Det ble selvsagt pizza, og ikke hvilken som helst heller, nemlig indiavolata med sterk italiensk pølse.
Spisefølget var også kjappe til å bestemme seg. Det ble parmapizza og en kjøttfylt ravioli. Sistnevnte har også hemmet beslutningsdyktigheten min med jevne mellomrom, men jeg måtte bare ha pizzaen denne gang.
Det gikk i løst og fast mens vi ventet på maten. Det tok overraskende noe lengre tid enn normalt, men det var kanskje ikke så rart når restauranten nærmest var fylt til randen av skrubbsultne trøndere med snakketøyet på tomgang.
Utsøkt og lite
Litt hastende falt maten ned på bordet. Nydelige stenovnsbakte pizzaer og en fyldig og kremet pasta. Det skulle ikke stå på presentasjonen. Mengden kunne derimot diskuteres.
Spisefølget var overrasket over hvor lite pasta som lå på tallerkenen. Fra siden ble det skutt inn at en mann aldri ville blitt mett på det der. Jeg bare nikket anerkjennende mens jeg satte tennene i pizzaen.
For min del var det intet å utsette på smaken. Harmonien av lett stenovnssvidd bunn, spenstig salami, søtlig salsiccia og mild mozzarella bredde om seg i munnen. Dette var pizza!
Spisefølget så også ut til å kose seg. Ettersom det var litt lite pasta gikk brødet ned på høykant. Det ble umiddelbart slått et slag for dessert for å fylle det siste tomrommet i maven. Det var ikke meg imot, spesielt ikke når det sto noe med sjokolade på menyen.
Skal det være noe søtt?
Det nærmet seg faretruende avslutningen på måltidet tatt den tilmålte tiden i betraktning, men dessert måtte vi ha. Jeg skulle få med meg torta al cioccolatoen. Med andre ord en sjokoladekonfektkake med bringebærsorbet.
Førsteinntrykket var at kaken så ferdiglaget ut. Den var rett og slett skåret for pent. Nuvel. Jeg skulle ikke dømme før jeg hadde tatt første tygg.
Kaken hadde en konfektaktig konsistens og smak. Fyldig, tung og mektig. Den hvilte på en luftig nøttebunn og var omringet av hasselnøtter. Den syrlige bringebørsorbeten ga det hele en oppløftende piff. Aldeles fortreffelig sammensetning.
Spisefølget slo et slag for pannacottaen; italiensk fløtepudding med ferske bær. Den var også utsøkt på smak, selv om presentasjonen så noe fabrikkert ut.
Gjennomført konsept
Idet siste tygget var tatt og tiden utløpt, var det bare bevege på seg. Jeg måtte en tur på toalettet og benyttet anledningen til å titte meg litt rundt.
Det er jammen et gjennomført konsept. Åpent kjøkken, svære kjøttstykker i vinduene og melsekker, skjæremaskiner og lignende kjøkkenelementer rundt omkring.
Servicen var forøvrig gjennomført høflig, uformell og enkel. Med andre ord intet å utsette på det.
Konklusjon
Alt i alt leverer Frati varene. Maten er smakfull, lekkert presentert og til en helt normal pris.
For meg minner opplevelsen i de nye lokalene veldig om Olivia, uten at det er noe galt i det.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
