Innfrir mitt førstevalg i København til tross for beliggenheten på flyplassen?
Det er ingen hemmelighet at Hilton er en hotellkjede jeg bor mye på. Dessverre har vi ingen Hilton-hoteller i Norge. Det nærmeste blir dette på Kastrup lufthavn i København.
Jeg har ofte spurt meg selv hvorfor Hilton valgte å legge sitt eneste hotell i København på flyplassen, og da attpåtil et femstjerners. Dette hadde tatt seg utmerket ut lenger inne i sentrum av flere årsaker.
Hotellet åpnet for en del år siden, men holder fortsatt stand. Det skal nevnes at jeg også bodde her da det var funklende nytt. Da på et helt ordinært rom og uten gullkort i Hilton. Denne gangen skulle det bli andre boller. Men la oss ta det fra starten.
Praktisk adkomst
Etter en noe forsinket ankomst fra Oslo, bar det av gårde for å møte reisefølget og sjekke inn på hotellet. Det praktiske er at du nå slipper å bevege deg utendørs i det hele tatt for å sjekke inn. Hotellet er nemlig direkte tilknyttet terminalen. Herlig.
Det var ingen kø i resepsjonen og jeg spaserte elegant mot den første resepsjonisten som tittet opp fra skjermen sin. Umiddelbart virket det som at det var en kamp om å unngå å møte blikket til gjesten, men han jeg henvendte meg til tok meg vel imot.
Av prinsipp snakker jeg alltid norsk i vårt kjære naboland, selv om flere forsøker seg på engelsk. Legger du godviljen til så forstår du dansk og omvendt. Språkbarrieren ble altså fort brutt og innsjekk forløp seg knirkefritt.
Fikser appen litt for mye?
Jeg ble opplyst om at rommet var oppgradert til et King Executive med fri adgang til loungen. Rommet hadde jeg forøvrig valgt på forhånd via appen, og visste at det lå i toppetasjen like ved loungen.
Ulempen med dagens digitaliserte løsninger er det at det svært sjelden vanker store overraskelser ved innsjekk hos Hilton. Alt forarbeidet er jo gjort. Endog oppgraderingen opplyses det om i appen. For min del er det en fantastisk løsning, og jeg er gjerne den første til å rose Hiltons app.
Nok om det. Nå var det på tide å sjekke ut rommet i 12. etasje. Det bar av sted mot heisen. Denne var selvsagt styrt av nøkkelkortet. En uting som alltid skaper stress, selv om jeg skjønner hensikten. Etter litt prøving og feiling lyste det omsider grønt og vi var klare for heisaturen.
Hotellet er kvadratirsk formet med et stort hulrom i midten. Når du bor i toppetasjen frister det selvsagt ekstra å ta en titt ned i dypet. Jeg smugkikket samtidig litt på loungen før reisefølgets utålmodighet rant over. Det var bare å låse seg inn på rommet.
Et ordinært rom
Førsteinntrykket var så som så. For meg så det ut som et helt ordinært rom både størrelses- og utsmykningsmessig. Det var det selvsagt ikke. Ved nærmere ettersyn var det en del flere fasiliteter her enn hva jeg husker fra forrige besøk på standardrom.
Blant annet morgenkåpe med tøfler i skapet, en liten sofagruppe, velfylt minibar og et badeværelse med både badekar og dusj. Utover dette var det lite som tilsa at dette var et King Executive-rom. Da ser vi selvsagt forbi det faktum at loungetilgang hører med.
Utsikten var som forventet mot flyplassen og delvis innover i landet. Selvsagt med en farverik parkeringsplass like nedenfor. Ikke noe å rope hurra for, men heller ikke noe å klage på.
Etter behørig å ha utforsket for å finne andre tegn til luksus, merket jeg igjen reisefølgets utålmodighet. Nå måtte vi få i oss noe mat, men på agendaen hadde jeg ennå å utforske loungen.
For sen til hors d’oeuvre
På grunn av det forsinkede flyet rakk jeg ikke frem til hors d’oeuvre i loungen. Baren var stengt for kvelden og det var satt frem noen saltstenger, peanøtter og chips. I tillegg til en velfylt og gratis minibar av mineralvann. Det ble noen Coca-Cola Zero for å si det sånn. Noe måtte jeg jo ha i meg for å tjene igjen prisen for rommet.
Etter å ha tygget på noe tørt, helt nedpå med brus og luftet snakketøyet var det på tide få i seg noe ordentlig mat. Hverken jeg eller reisefølget var i stemning for noe annet enn room service. Og menyen lå tydelig fremme på rommet. Nå var det bare det å velge.
Room service
Valget falt på en cæsarsalat. Lett mat som gikk ned på høykant. Det skal sies at smaken var særdeles mild. Jeg har vært borti langt strammere versjoner for å si det forsiktig.
Maten kom kjapt opp på rommet, men ikke helt problemfritt. Etter flere ring ned til room service ble bestillingen tatt. Det morsomme var at personen i røret trodde reisefølget var et barn, og dermed ikke tok bestillingen alvorlig. Jeg måtte overta roret og få bestillingen i havn.
Det vanket beklagelse ved levering, og vi kunne ikke annet enn å akseptere denne. Maten var jo velsmakende og lekkert presentert.
En lang dag gikk omsider mot slutten, og jeg merket allerede nå spenningen etter å teste frokosten neste dag. Her kunne jeg velge mellom å gå i loungen eller i restauranten. Sleip som jeg er var planen selvsagt å teste begge.
Frokost så det holder
Etter en avslappende natt i en deilig seng var det på tide å fylle maven. Jeg bestemte meg for å prøve loungen først. Av erfaring vet jeg at utvalget der er noe tynnere enn i restauranten, og dermed var sannsynligheten størst for at det ble mest plass igjen i maven der til senere.
Og jommen sa jeg smør. Selv om utvalget var over gjennomsnittet godt, var det trangt om plassen på buffetbordet. Jeg fant kjapt mine favoritter: sjokolademelk, bacon, croissant og fersk frukt.
Jeg skal innrømme at det fristet å gå «all in» og droppe restauranten, men som blogger følte jeg et visst ansvar for å ta deg som leser med på den turen også. Og ned bar det.
Upresis service og greit utvalg
Etter å ha ventet drøye minuttet i kø, ble vi henvist til et bord. Servitøren fulgte oss og overlot ansvaret til en kollega. Denne kollegaen spurte hva vi ønsket oss å drikke og bedyret at hun skulle komme med det til bordet. Det skjedde ikke. Vi måtte pent finne oss i å skjenke juicen selv – nypresset sådan. Utsøkt på smak.
Det skuffende var at utvalget var noenlunde det samme. Reisefølget hadde håpet på pannekaker, men det var ikke å se. Det var derimot en meny på bordet og en omelettstasjon for skreddersydd bestilling tilgjengelig. Dette fikk du ikke i loungen.
Det ble bare en kjapp tur i restauranten denne gangen. Neste post på programmet var spaavdelingen. Som gullkortinnehaver er tilgangen her gratis.
En deilig spaopplevelse
I hotellets annenetasje ligger Ni’mat Spa. En herlig liten oase for avslapning og forlystelse. Ved ankomst ble vi møtt av en særdeles imøtekommende resepsjonist som tok oss med på en guidet tur rundt i det lille avlukket, for ja – det var ikke mange kvadratmeterne.
Det var ikke stemning for noen timelange behandlinger, og det ble med litt plasking i saltvannsbassenget og en tur inne i dampbadstuen. Forøvrig en særdeles forfriskende overgang. Fiskespaet fristet dog, men måtte pent vente.
Sen utsjekk?
Etter en avslappende formiddag var det på tide å sjekke ut. «Sen utsjekk» varte bare til 14:00. Dette til tross for massevis av ledige rom på hotellet. Pussig. Her synes jeg Hilton kan gjøre som Radisson og tilby sen utsjekk til 18:00. Nuvel.
Det morsomme var at selv om jeg hadde fått garantert for utsjekk 14:00 var ikke nøkkelkortene programmert for dette, og vi måtte i morgenkåpen begi oss ned i resepsjonen for å få adgang til rommet, og attpåtil var det et skuelystig lag av utsjekkende gjester som sto foran oss i køen. Vel, noen må stå for underholdningen også.
Utsjekk gikk ellers prikkfritt for seg, og jeg fikk presisert av vi var særdeles fornøyd med oppholdet. Denne gangen hadde Hilton faktisk levert, og jeg slapp å benytte meg av klageknappen i appen.
Konklusjon
Alt i alt et kort, men innholdsrikt og behagelig opphold i god Hilton-stil. Dyrt, men vel verdt femstjerners opplevelse litt utenfor København sentrum.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
Visste du at?
Først og fremst takk for at du leste innlegget. Jeg håper du likte det. Visste du forresten at det kommer nye anmeldelser hver søndag? Ikke gå glipp av de spennende reportasjene fremover. Følg med her!
