Kan historiske Hilton Amsterdam hevde seg som et femstjerners hotell?
Hilton har en rekke eksklusive hoteller rundt omkring i verden med en spennende historie. Dette er intet unntak.
Hilton Amsterdam var det første internasjonale hotellet som åpnet i Nederland. Dette skjedde i 1962 av Conrad Hilton selv. Siden den gang har mang en celebritet tatt turen innom. De kanskje mest kjente er John Lennon og Yoko Ono som i 1969 holdt sin «bed-in for peace»-demonstrasjon på en av hotellets suiter.
Historisk sus
En hel uke markerte de sin avsky mot Vietnam-krigen ved å forskanse seg i suiten. Denne suiten er den dag i dag til salgs, og det er mulig å bo her – vel å merke om du har noen tusenlapper til overs. Hilton selv hevder dette er en av verdens mest berømte bryllupssuiter.
Ettersom jeg ikke umiddelbart har planer om å gifte meg, og ei heller slenger om meg med tusenlapper, fikk dessverre ikke anledning til å teste John & Yoko-suiten denne gang. Derimot falt valget på et ganske ordinært executive-rom. Men før jeg skal gå nærmere inn på fasilitetene må vi ta det fra begynnelsen.
Fornem ankomst
Jeg og reisefølget ankom fredag ettermiddag med drosje fra Schiphol lufthavn. Idet vi rullet inn hovedinngangen kom en ganske røslig portier bort til oss og åpnet døren.
«Welcome, sir», sa han med et smil mens bagasjen elegant ble tatt hånd om av de øvrige pikkoloene. Her luktet det fare for tips lang vei, og med kun nytrykte 50-eurosedler i lommen bredte bekymringen om hvordan vi skulle få vekslet raskt om seg. Heldigvis skulle vi innom resepsjonen først.
I resepsjonen ble vi, etter å ha ventet noen minutter i kø, møtt av en noe stresset, men profesjonell resepsjonist. Som gullmedlem ble jeg takket for lojaliteten og sjekket inn. Jeg dristet meg til å spørre om vi var blitt oppgradert, men fikk et noe nølende svar om at vi hadde fått et rom med den beste utsikten.
Ikke oppgradert
Jeg hadde nemlig på forhånd valgt rom via Hiltons app, og fryktet at det ble dette vi kom til å få, altså ikke oppgradert. Rommet lå i fjerde etasje (av 10). Ganske uvanlig til executive-rom å være.
Nuvel. Vi vekslet til oss tips og tuslet av gårde mot heisen. Interiøret i gangene minnet om gammel luksus. Det var forøvrig ikke noe ekstraordinært å spore på turen fra resepsjonen til rommet.
Vårt executive-rom lå like ved heisene i fjerde etasje. Jeg var meget spent på størrelsen ettersom det var et såkalt executive plus-rom. Kunne det være en suite?
Skuffende rom
Skuffelsen ble stor idet vi gikk inn. Størrelsesmessig var det et helt ordinært hotellrom. Standarden likeså. Lite tilsa at dette var rom et femstjerners hotell verdig. Utsikten var langt fra hotellets beste slik vi ble lovet i resepsjonen. Ihvertfall ikke hvis parkeringsplass anses som å hvile blikket på.
Rommet hadde minibar, badekåper, tøfler, toalettartikler og vannkoker. Det lille ekstra manglet til tross for at det sto en velkomstgave og ventet på bordet. Dette var en krukke med tre sjokoladebiter og to vannflasker. Ikke all verden. Vannflaskene er forøvrig inkludert for alle gullmedlemmer.
Heldigvis skulle vi ikke tilbringe mye tid på rommet. Etter at vi hadde satt fra oss tingene bar det nemlig av sted til loungen. I alle executive-rom er tilgang til loungen inkludert.
Lounge i toppetasjen
Executive Lounge ligger i tiende etasje. Jeg må si jeg var spent på å se hvordan denne var. Av erfaring fra andre femstjerners Hilton-hoteller, vet jeg at disse skal være særdeles gode. Ville denne innfri?
Heisen går direkte opp i loungen som opptar hele tiende etasje. Til tross for en egen etasje er det første som slår meg hvor trangt det er om plassen. Én eneste sofa, et lite fjernsyn og noen bord med stoler i tillegg til buffeten. Det forklarer muligens at rommet ikke lå på executive floor slik det ofte pleier. Det virket heller som at det var noen få executive-rom i hver etasje.
Nok om det. Vel inne i loungen slo vi oss ned på de siste ledige plassene. Vi kom i sluttfasen av hors d’oeuvre. Brennevinet og kanapeene sto ennå fremme slik at vi fikk smakt på herlighetene. Noen kanskje mer enn andre i reisefølget.
Enkelt utvalg
Utvalget var veldig enkelt. Det varierte mellom sushi, wraps, snacks og noen varmretter. Brennevinet var skjenket på merkeløse flasker og sprudlevannet var ikke ekte champagne. Her luktet det innsparingstiltak lang vei. Slik bør det ikke være på en femstjerners hotell.
Loungen var åpen tilnærmet hele dagen, men serveringen varierte. På morgenen er det frokost og ettermiddagen hors d’oeuvre. Resten av dagen bys det på enkel snacks og mineralvann.
Frokosten var enkel, men hadde alt det grunnleggende. Jeg og reisefølget valgte derimot å spise nede i restauranten hvor utvalget var mye bedre.
Utsikten fra loungen var muligens det mest spektakulære. 360 graders utsikt til store deler av Amsterdam. Det var også en terrasse utenfor, men av en eller annen merkelig grunn var denne stengt. Dermed fikk vi ikke sikret oss panoramabildene loungen innbød til.
Tynt med fasiliteter
Det er ellers tynt med fasiliteter på hotellet. I kjelleren var det et enkelt treningsstudio, men ikke noe basseng eller spa. Det var kun én restaurant og én bar.
Baren var forøvrig et meget hyggelig sted. Designet av Ralph Lauren med hyggelig peis, brune skinnstoler og maritimt interiør. Her spiste jeg og reisefølget kveldsmat flere ganger. Servicen var god, maten smakfull og stemningen som på hytten. Virkelig gjennomført.
Den italienske hovedrestauranten fikk jeg ikke testet utover da den ble brukt til frokostsal på morgenen. Her var også servicen og maten upåklagelig.
En ubehagelig opplevelse
La oss ta turen tilbake til rommet. Her var det nemlig en viktig detalj vi ikke hadde fått med oss da vi sjekket inn. Morgenen etter innsjekk oppdaget vi nemlig en fremmed truse som lå gjenglemt på lampefoten mellom stolene. Rommet var åpenbart ikke rengjort godt nok. Dette viste seg også med flere fremmede hår på badeværelset.
Selv om slurvete renhold ikke er uvanlig, er det noe som burde vært fraværende på femstjerners hoteller. Det er ubehagelig å vite at renholdet ikke holder vann.
Det skal sies at vi fikk varslet hotellet om fadesen, og de lovet å fikse det. Dessverre måtte vi be to ganger om å få trusen fjernet. Det er to for mye. Som plaster på såret ble det på rommet samme kveld satt inn en flaske sprudlevann og konfekt av den billige sorten.
Dette er ikke første gang jeg finner feil og mangler hos Hilton. Det begynner å bli en gjenganger, og det er veldig synd. Selv om dette er en av verdens største hotellkjeder må tilbakemeldingene fra gjestene tas mer på alvor.
Konklusjon
Alt i alt er Hilton Amsterdam et helt greit hotell som tilbyr det aller nødvendigste. I mine øyne er det ikke et femstjerners luksushotell, selv om servicen iblant tilfredsstiller et femstjerners nivå.
Det skal også nevnes at hotellet ligger noe utenfor sentrumskjernen. Dog, Amsterdam er en uhyre enkel by å komme seg frem i til fots slik at det ikke trekker veldig ned for min del. Snarere tvert imot.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Visste du at?
Først og fremst takk for at du leste innlegget. Jeg håper du likte det. Visste du forresten at det kommer nye anmeldelser hver søndag? Ikke gå glipp av de spennende reportasjene fremover. Følg med her!
