En indisk perle som overrasket meg positivt.
Jeg skal være den første til å innrømme at det indiske kjøkken ikke er min fremste favoritt, men spisefølget for anledningen hadde testet denne restauranten tidligere og hatt en flott opplevelse. Dermed var jeg ikke fremmed for å slenge meg med.
Beliggenheten var usedvanlig god på enden av Oscars gate med umiddelbar nærhet til Solli plass. Her kunne du altså innta en bedre middag og så fortsette aftenen ut i de små timer på de nærliggende klubbene. For min del sto dog middagen i fokus.
Imøtekommende og autentisk
Lokalet befant seg i kjelleren på en eldre Frogner-bygård. Adkomsten var noe dunkel, men lyste brått opp idet vi spaserte ned trappen og ble møtt av et kobbel med smilende servitører. Her var det nesten kamp om å få ta oss imot.
Etterhvert ble vi ført hen til bordet av en usedvanlig imøtekommende bestemor. Like etter at vi hadde slått oss ned kom en ny med menyene. Jeg rakk så vidt å iaktta omgivelsene før jeg måtte skumme igjennom godsakene og ta et valg.
Omgivelsene var forøvrig autentisk indiske. Luktene og menneskene likeså. Jøss, sa jeg, uten å ha vært i India fikk jeg en følelse av allerede å ha reist hit. Til tross for den dunkle belysningen var stemningen på topp.
Fyldig meny
Jeg gjøv løs på den fyldige menyen og spurte spisefølget til råds. Det fristet ikke med lam, så det måtte bli noe kylling, men hvilken variant? Skulle jeg velge klassikeren tikka masala? Spisefølget var ihvertfall ikke i tvil. Jeg derimot gikk for en mildere variant: Chicken Kadahi.
Vi var begge enige om at det holdt med en hovedrett med nanbrød til denne gangen. På bordet sto det nemlig en farverik forrett allerede i form av noe flatbrød med diverse dipper. Spisefølget klarte ikke dy seg og kastet innpå. Jeg derimot forvirret meg inn i utvalget av nanbrød. Hvilket skulle jeg velge? Det måtte bli den tradisjonelle hvitløksvarianten.
Kylling og nanbrød
Det tok ikke lenge før hovedrettene kom på bordet. Her kunne du lett dele begge rettene. En skål med ris kom på deling og nanbrødene lå i samme kurv. To skåler med kyllingrettene kom hvor for seg med et lite telys i bunnen som skulle sørge for at de holdt seg varme.
Jeg hadde på forhånd bedt om en mildere variant ettersom jeg vet inderne liker det meste brennende hett. Jeg fryktet at mitt milde valg skulle være mer enn sterkt nok, men ble overrasket over hvor mildt det faktisk var. Hadde dette vært indisk i et annet land ville saken vært en helt annen, sa jeg, mens spisefølget nikket anerkjennende.
Jeg startet videre med å ta noen tygg av nanbrødet som var deilig varmt og hadde en markant smak av hvitløk. Nå blir det hvitløksånde, sa jeg, og fulgte opp med at det kanskje var best at jeg hvilte snakketøyet resten av aftenen.
Kyllingen badet i en rød saus omgitt av grønnsaker. Det var ikke store porsjonen, men sammen med risen og nanbrødet skulle det bli mer enn nok mat. Og du verden så smakfullt det var. Perfekt krydret og stekt kylling i en herlig harmoni av saus og grønnsaker.
Ikke plass til dessert
Spisefølget på motsatt side av bordet var skjønt enig, og tikkamasalaen gikk ned på høykant. Her ble det dog så meget at to av nanbrødene ble liggende igjen. Jeg som var fast bestemt på dessert var nå i tvil om det var plass.
Dessertmenyen besto av en rekke fruktige fristelser. Som kjent foretrekker jeg de søte sjokoladebaserte og ble derfor mer i tvil, skjønt indisk iskrem fristet. Vi bestemte oss for å stå over. Hovedretten var i og for seg nokså søt. Dessuten ventet en farverik skål med noe søtt til regningen.
Servicen var under hele måltid oppmerksom og vennlig. Flere kom bort til oss og spurte om det smakte. Det er sjeldent jeg har opplevd så god service i Oslo, og det hele ga opplevelsen et internasjonalt, men samtidig lokalt preg.
Konklusjon
Alt i alt et meget vennlig og hyggelig sted både å spise og å være. Dette er en trivelig hverdagsrestaurant du med fordel kan besøke igjen og igjen. Jeg kommer gjerne tilbake for mer.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Aldri gå glipp av nye anmeldelser – følg meg her!
Flere bilder
