Sett bort fra flashy nyrike og slitte omgivelser, hvordan var en lunch på selveste Ritz-Carlton?
Det er ingen hemmelighet at Ritz-Carlton alltid har vært min drømmehotellkjede å teste. Selv om anledningen ennå ikke har bydd seg er det ikke forbudt å stikke innom for en matbit.
Hotellets beliggenhet med direkte adgang til legendariske South Beach i Miami er upåklagelig. Med inngang fra strandpromenaden er det også enkelt bare å slå seg ned for en spontan lunch. Spisefølget og jeg kunne ikke dy oss da vi først var her.
Se på champagnen min
Da vi ankom foregikk det et privat arrangement like ved. Vi trodde først den ekstravagante buffeten vi så tilhørte strandrestauranten, men det viste seg dessverre at dette var forbeholdt den godt over gjennomsnittet bemidlede forsamlingen. Nuvel. Vi ble tatt vel imot og ført til bordet.
Til tross for at dette var Ritz-Carlton var det i grunnen lite som minnet om den luksusen du forestiller deg når du tar det navnet i munnen. Selvsagt med unntak av de sleske kameratene som poppet champagneflasken sin i sofaen med direkte innsyn fra strandpromenaden.
Uformelt
Servitrisen var amerikansk imøtekommende med en ganske uformell og avslappet holdning. Herlig. Her var det bare å jafse i seg en burger uten å tenke på hvilket bestikk du skulle begynne med.
Menyene ble delt ut. Utvalget var som ellers på en vanlig strandrestaurant med mye sjømat, men også lette sandwicher, burgere og wraps. Prisene var noe over gjennomsnittet, men til å leve med.
Burger og skjell
Jeg var sikker i min sak om hva jeg skulle ha. Burger med noen skikkelige fries til var det maven skrek etter denne ettermiddagen. Spisefølget var også fysen på burger, men da den vegetariske varianten og søtpotetfries til. En skulle også ha blåskjell. Good luck, tenkte jeg.
Det tok noe tid før maten kom, og drikken fordampet raskt i den deilige Florida-solen. Etterhvert kom burgerne. Presentasjonen var enkel, men innbydende i avispapir. De kurvede friesene mine så farlig gode ut, og det var de også. Burgeren var derimot helt ordinær, selv med cheddar og bacon.
Spisefølgets vegetarvariant var ganske langt fra originalen, og smakte også så som så, fikk jeg opplyst. Sjømatkongen på hjørnet var på den annen side i ekstase over sine putrende smaksbomber av noen skjell. Trolig var det tørsteslukkerne på forhånd som hadde hevet stemningen noe.
God service og greie omgivelser
Ettersom en større middag ventet senere ble det ikke rom for noen dessert. Jeg smøg heller til meg en tur på toalettet bak baren for å sjekke fasilitetene. I grunnen ikke noe spektakulært, men finere toaletter enn du ville funnet på en vilkårlig strandrestaurant.
Servitrisen fulgte oss opp underveis og stilte høflig noen spørsmål om hvor vi var fra og hva vi planla å gjøre i Miami. Med andre ord en imøtekommende og god serviceinnstilling som falt i smak hos oss.
Konklusjon
Alt i alt hadde både jeg og spisefølget en avslappende og god opplevelse på Ritz-Carlton. Det var hverken noe høydepunkt eller noen skuffelse, men en enkel og grei lunch i fornemme omgivelser. Stikk gjerne innom hvis du ikke har andre planer.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
