Hvordan gikk mitt første møte med Hotel Continentals kronjuvel i annen etasje over Theatercafeen?
Det er ingen hemmelighet at jeg lenge har lengtet etter å teste ærverdige Hotel Continental. Men ettersom de nå er i gang med en omfattende renovasjon, må jeg klare å holde meg litt til før jeg inntar herligheten for fullt. Det forhindrer meg dog ikke i å teste spisestedene i samme bygning.
Theatercafeen er å regne som et stamsted på grunn av sin klassiske og lettere uformelle stil. Her kan du stikke innom for en lett cæsarsalat eller enkel burger når sulten melder seg. Det som derimot foregår i annen etasje har jeg hatt til gode å teste. Inntil nå.
Spontant med shorts
Det var en varm sommerdag med planer om å slappe av i parken. Jeg var kledd i shorts og linskjorte klar for å slikke sol. Med andre ord langt fra forberedt på et bedre måltid. Spisefølget ville det dog annerledes idet vi spaserte ned langs Stortingsgaten.
Vi var begge sultne og tittet med store øyne opp mot den prangende logoen: Eik Annen Etage. Spøkefullt sa jeg: «Kanskje de har take-away vi kan ta med ut i parken». Latteren runget mens spisefølget etterhvert fikk en noe mer seriøs mine. «Hvorfor ikke?» kom det kontant.
Jeg er da ikke kledd for en slik aften, sa jeg, og tittet forsiktig ned på shortsen. Det var visstnok ikke noe problem ifølge spisefølget. Verre ting var blitt observert i det lokalet, fikk jeg høre.
Luksuriøs beliggenhet
Lettere ukomfortabel ruslet vi inn hovedinngangen på Hotel Continental. Portieren smilte lett idet vi skrittet opp de teppebelagte trappene til Annen Etage. Du verden så lekkert det var blitt. Korridorene hadde åpenbart fått seg en overhaling i moderne femstjernersstil. Det minnet meg faktisk om en dunklere versjon av Ritz-Carlton.
Vel oppe var første møte baren. Denne var ikke all verdens stor, men drikkevarene sto på elegant utstilling til stor fristelse for spisefølget. I påvente av bordet ble det nemlig noen avslappende minutter her med et glass champagne i hånden.
Vi rakk så vidt å sette i gang snakketøyet før bordet var klart. Og det var ikke hvilket som helst bord som ventet heller. Her fikk vi nemlig to fløyelsmyke lenestoler med tak. Østen var plutselig ikke så langt unna, tenkte jeg, og slo meg ned.
Ukens femretter
Spisefølget slarvet lett med kjentfolk i lokalet mens menyen ble delt ut. Vi hadde jo i grunnen bestemt oss for femretteren, men var ikke fremmed for å ta en titt allikevel. Det overrasket meg at det også var mulig å velge enkeltstående retter. Indrefileten fristet, men den måtte vike for ukens femretter.
Like etter at den enkle bestillingen var tatt kom det noe snacks på bordet. Dette var for anledningen sprø svinesvor og rugbrød med brunet smør til. Rugbrødene var formet som muffins og hadde en skorpe som kunne minne om sjokoladekake. Fiffig.
Spisefølget var derimot langt mer interessert i smøret, og begynte å legge ut om alle sine fortreffelige smøropplevelser. Jommen sa jeg smør, tenkte jeg, og ventet spent på forretten.
Kamskjell
Først ute var kamskjell med aji-amarillo, reddik og røkt jalapenos. Nå skal jeg være den første til å innrømme at rå fisk og kjøtt ikke er helt egnet for min gane, men jeg ga det allikevel et forsøk.
Kamskjellene var overraskende nok bløte og smakløse, men tilbehøret ga hele retten en frisk piff. Spisefølget var i himmelen. Jeg knasket derimot på reddikene mens jeg ventet på neste rett.
Asparges
Andre forrett var også en tradisjonell klassiker. Her var det asparges med hollandaisesaus til. I og for seg intet kulinarisk krumspring, men nøytralt og lett fordøyelig.
Det som derimot vekket retten var sitronen. Å blande denne med aspargesen og sausen gjorde at retten løftet seg og minnet mer om en syrlig dessert.
Kveite
Skjønt spisefølget ikke var helt enig i min sistnevnte betraktning, så vi begge frem til kveiten som ventet rundt neste sving. Denne var varmrøkt og hadde en søtlig brentsmak i skinnet. Løyromsausen den badet i var mild og harmonerte perfekt med kveiten. Nykålen til fikk jeg dog ikke helt taket på.
Kylling
Rettene hittil var små i porsjon, så jeg så frem til hovedretten. Denne var visstnok langt rausere og besto av posjert kylling med grillet purreløk, syltet løk og løpstikke. Det duftet himmelsk. Jeg skal ikke legge skjul på min begeistring for løk.
Den posjerte kyllingen var derimot kjedelig. Spisefølget sa det allerede før kniven hadde skåret over det bløte kjøttet. Jeg tok poenget. Det smakte naturell kylling, og jeg måtte bade den rikelig i løken for å få noe smak. Her var det et forbedringspotensial.
Rabarbra
Måltidet nærmet seg nå slutten og det var på tide å gi rom til dessertmaven. Nå ventet rabarbra i form av bakt is og fruktbiter med vaniljekrem og hvit sjokolade-cookies til. Ut fra menyen å tolke trodde jeg det skulle være cookies, men jeg fant raskt ut at de var kuttet opp.
Selv om jeg foretrekker enten rene syrlige eller søte desserter var ikke denne kombinasjonen så dum. Rabarbrabitene i bunnen ga assosiasjoner til barndommens sukkersøte rabarbraslang. Vaniljekremen var himmelsk. Cookiene så jeg derimot lite til. Det minnet mer om safarikjeksstrøssel drysset oppå.
Måltidet var nå over, men ettersom restauranten skulle stenge ned for sommeren og det var lite folk i lokalet ble vi sittende å lufte snakketøyet noen timer til.
Jeg kjente fortsatt litt på ubekvemet over shortsen idet jeg spaserte forbi blazerkledde herrer i selskap med sine fornemme fruer. Rullegardinblikkene gikk nesten i vranglås på enkelte. Dresskode skal du åpenbart ikke spøke med.
Lekkert lokale og lavt støynivå
Lokalet var forøvrig usedvanlig lekkert. Det var høyt under taket, romslig og god stoler. Det beste av alt var det lave støynivået. Du kunne knapt høre bakgrunnsmusikken, og det gikk an å føre samtaler med normal stemme fra hver sin ende av bordet. Fantastisk.
Servicen samsvarte ellers med maten. Noen få forglemmelser her og der, men dyktig presentasjon av rettene og tett oppfølging etterhvert gjorde det totalt sett til en god opplevelse.
Til tross for at dette egentlig er en hotellrestaurant, så får du ikke noe av hotellfølelsen før du tusler ut i korridorene for å låne toalettet. Her finner du nemlig både konferanselokaler og værelser i pen harmoni. Det var forøvrig deilig med moderne toaletter med håndklær til å tørke seg med. Luksusfølelsen var absolutt til stede, men på dog norsk vis.
Konklusjon
Alt i alt en hyggelig middag med god mat i flotte omgivelser. Noen kulinariske sprell var det ikke, men du får en mettende femretter med mange smaker til en forholdsvis god pris. Jeg tester mer enn gjerne neste meny.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
