Som en sofistikert rorbu i et smug av hovedstaden.
Det var med stor spenning jeg takket ja til invitasjonen om å bli med på en fullbyrdet fiskerestaurant. Jeg er ikke en sjøens helt, men hadde bestemt meg for å utfordre smaksløkene en gang for alle. Det var bare å kaste loss.
Fjord ligger beleilig til i et smug midt i sentrum. Det er gangavstand fra Nationaltheatret, men både spisefølget og jeg måtte innrømme at det var litt i kaldeste laget å spasere denne vinterlige våraftenen.
Champagnepause
Vel inne i varmen hengte vi fra oss og ble henvist til noen barkrakker i påvente av at bordet skulle bli ledig. Varmen ble ytterligere styrket idet vi fikk noe sprudlevann å slukke tørsten med. Det var en fruktig champagne med en anelse av eple. Frisk start.
Lokalet var ganske lite og intimt. Jeg merket at du slapp å rope til bordkavaleren for at det skulle høres. Deilig. Dette til tross for et høyaktivt åpent kjøkken.
Interiøret var også ganske spenstig og annerledes. Især bemerket jeg den elfenbenformede lampen i taket. Mulig det var hvalrosstenner det skulle være ettersom vi befant oss i maritime omgivelser, men flott var den uansett.
Seksretter
For anledningen gikk vi for full pakke: en skikkelig seksretter etter ukens meny. Dog uten drikkepakke. Men før vi gikk i gang måtte vi vekke appetitten ytterligere med noen østers. Et halvt dusin fikk holde.
Østersene kom skvulpende inn på bordet. Her var det både norske og utenlandske delikatesser i ulike størrelser. Smakene var overraskende varierende. De norske hadde langt mer markant smak hav enn de utenlandske. Jeg ble dratt tilbake til vill sjø mot fiskeskøyte og kampen for overlevelse.
Med sjøsprøyten friskt i fjeset bar det av gårde mot selve menyen. Først ut var en røkt appetittvekker. Ikke min favoritt, da jeg har spist altfor mye av dette som forretter i business class. Fordelen var dog nå at røktsmaken dominerte smaksbildet.
Røye og sjøspaghetti
Første forrett var nemlig dampet røye med agurk og avokado dandert med sesamfrø. En mild rett som fikk tennene til å løpe i ferskvann. Jeg var overrasket over hvor essensielle sesamfrøene skulle være for helhetsbildet. Uten ville det nemlig blitt altfor tamt.
Andre forrett var en langt mer spenstig variant. Her ventet sjøspaghetti i en nydelig blåskjellsaus dandert med rogn. I midten lå en geléaktig plomme som ikke smakte særlig mye. Sjøspaghettien var derimot en smakssensasjon. Perfekt kokt og i utsøkt harmoni med sausen. Rognen kjente jeg nesten ikke.
Salt lange
Tredje rett var jeg noe usikker på om var hovedrett eller forrett. Den var uansett en stekt lange med mandelpuré og mango til. Fisken var uhyre salt i skorpen, men ble balansert av den milde mangoen. Den smeltet på tungen og var perfekt stekt.
Før den skikkelige hovedretten kom ventet kom en nøytraliserende mellomrett i form av champagnesorbet av noe slag. Ganen ble nullstilt og det var klart for bakt filet av skrei med rødvinslinser, hollandaise og persillerot.
Hovedrett dynket i hollandaise
Denne retten minnet unektelig om den foregående, men bar preg av å være dynket i hollandaise. Nøttesmaken ulmet i bakgrunnen, men kom aldri ordentlig frem. Smørsmaken var derimot fremtredende, især i rotgrønnsakene. Det ble litt i overkant med all sausen i tillegg.
Måltidet gikk etterhvert mot slutten. Underveis var jeg blitt servert eplemoster både i tradisjonell farve fra Ringi og en rødvinsaktig en som piffet opp hovedretten. Nå var det tid for oster.
Ost med bismak
Jeg skal ikke legge skjul på at oster er noe jeg helst står over, men ettersom dette var inkludert i seksretteren var det ingen vei utenom. På fatet foran meg kom det noen vellagrede lekkerbiskener fra både ku og geit og både med og uten mugg.
Spisefølget nøt ostene til det fulle, mens jeg så vidt forsøkte meg på å smake. De var tørre og hadde en bismak av fjøs og skittent jur. Ikke rart du må ha vin for å skylle ned disse greiene, tenkte jeg forsiktig mens jeg knasket på knekkebrødet og ventet på at tallerkenen ble hentet.
Tam dessert
Helt til slutt kom den skikkelige desserten. Her var det kirsebærsorbet med sjokolade i både mørkt og lyst. Hele retten var tam og manglet sjokoladesmak. Kirsebæret var dominerende og jeg slet med å finne andre smaker. Spisefølget istemte og mente dette var middagens dårligste rett.
Aftenen gikk sakte, men sikkert mot slutten i det uret nærmet seg midnatt. Jeg benyttet anledningen til å ta en tur innom toalettet for å sjekke tilstanden. Det var overraskende lekkert og luksuriøst. Det var ingen tvil om at fasilitetene var på plass.
Fiffige detaljer og folkelig service
Tilbake ved bordet var regningen kommet. En artig sak av en sardinboks lå der og ventet. Jeg dro assosiasjoner til TAP Portugal og deres sardinboks som amenity kit på business class. Fiffig.
Servicen underveis hadde forøvrig vært av det folkelige, men profesjonelle slaget. Litt ulike servitører i aksjon, men alle med god kunnskap og presentasjonsevne knyttet til de ulike rettene.
Konklusjon
Alt i alt en sjarmerende eksklusiv liten restaurant som har alt en sjømann drømmer om. Skjønt sydvesten må byttes ut med skjorte, er dette en sofistikert rorbu som innbyr til himmelsk sjømat. Anbefales.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Aldri gå glipp av nye innlegg igjen – følg meg her!
Flere bilder
