Er restauranten på Radisson Blu Berlin like spektakulær som lobbyen?
HEat ligger lekkert til like ved akvariet med enkel adkomst fra heisene. Dessverre er det ikke utsikt mot fiskene, men du kan hvile blikket på kanalen utenfor Berliner Dom i stedet.
Interiøret er moderne i dype rødfarver med sorte detaljer og tekst på veggene. Det er også pyntet med små ovner av brennende kull. Stemningen er med andre ord gjennomført, skjønt påskriften «save water, drink Riesling» kan minne om slagord fra en tysk campingplass.
Spisefølget og jeg ble ønsket varmt velkommen og henvist til bordet. På forhånd hadde vi reservert og ønsket oss det beste bordet. Vi fikk et ved vinduet uten altfor mye utsikt, men det var forsåvidt greit. Mørket var begynt å falle på uansett.
Overtidsmat
Menyene ble delt ut. Jeg hadde derimot smugtittet i den på forhånd og sanket tips om hva som burde prøves. Salamipizzaen ble anbefalt av en av de ansatte som hadde blitt frelst på denne etter å ha hatt den som overtidsmat. Dessuten skulle den være bakt i stenovn.
Selv har jeg hatt dårlige erfaringer med å bestille pizza fra hotellrestauranter. Disse har ofte vært av typen frossen og varmet opp. Ikke akkurat noe du ønsker å betale en formue for. Denne gangen skulle jeg ihvertfall ikke bli utsatt for et lignende hellstrømsk mareritt.
Enkle valg
For min del falt valget altså på salamipizzaen. Spisefølget var derimot noe usikre, men landet etterhvert ned på stek og hamburger. I påvente av maten ble det satt frem en tørr focaccia med olivenolje til. Forretten sto vi forøvrig over.
Servicen underveis var meget hyggelig og profesjonell. Det ble etterfylt med vin og maten kom relativt kjapt på bordet. Nå var jeg meget spent på om pizzaen innfridde de høye forventningene.
Slapp salami
Umiddelbart så det meget smakfullt ut. Den lett svidde skropen og sotete bunnen avslørte at denne hadde vært innom en stenovn. Smaken var derimot mye tammere enn jeg hadde forestilt meg. Salamien var slapp i smaken. Jeg følte at noe manglet. Et eller annet sterkt krydder hadde gjort seg.
Konsistensen var ellers noe saftig. Pizzaen var åpenbart ikke stekt helt igjennom. Skropen var ferdig, men toppingen var det ikke. Her må det ha vært ugler i ovnen som har tuklet med temperaturen. Nuvel. Ned gikk det uansett.
Spisefølget var ellers svært tilfreds med sin mat. Steken var fortreffelig og burgeren levde opp til forventningene. Med andre ord ingen store overraskelser eller skuffelser.
Søtt og fruktig
Med hovedretten innenbords, og ingen forrett, merket vi at det var rom for mer. Dessert var på sin plass. Jeg hadde lyst på sjokolade. Dessverre var menyen tynn på dette området og det eneste alternativet var en sjokoladekake med kirsebærglasur. Det måtte bli denne.
Spisefølget gikk derimot for en fruktigere variant: «HEat classic». Dette var vaniljeis, jordbær og krem i skjønn harmoni. En annen i følget valgte bare to kuler med iskrem.
Sjokoladekaken bar preg av å være fabrikkprodusert. Den var forholdsvis tørr, men god på smak. Kombinasjonen med kirsebær kunne jeg dog vært foruten. Spisefølget var derimot i ekstase over sin fruktige dessert. Innpakningen var også særdeles presentabel.
Med desserten i maven gikk måltidet mot slutten. Regningen kom og vi var overrasket over den hyggelige prisen. Berlin er jo som kjent en billig by å hygge seg i. Her var det ikke behov for å spare på noe i motsetning til Zürich.
Konklusjon
Alt i alt var aftenen i HEat en hyggelig opplevelse. Til tross for noe tam og enkel mat, er det et greit alternativ dersom du ikke ønsker å forlate hotellet.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
