Smakfull mat og flotte lokaler, men noe kronglete beliggenhet.
Selv om det er noe kronglete å komme seg til Sørenga er det absolutt verdt et besøk på en pulserende sommerdag. Denne sommerdagen var derimot preget av regn og det yrende folkelivet var fraværende.
Den vanligvis så romslige uteserveringen var tom, selv med varmelamper i rikt monn. Spisefølget og jeg hadde uansett ikke lyst til å sitte ute og beveget oss raskt innover. Inngangspartiet var forøvrig prangende med rød løper og en tydelig meny utenfor. Det lovet godt.
Populært
Til tross for lite liv utenfor var det langt større pågang inne. Spisefølget var skjønt enige om at det var et sjakktrekk å booke. Hadde vi vandret den lange veien hit i regnværet uten booking ville vi ligget tynt an. Det var åpenbart at stedet tiltrakk seg folk. Nok et lovende tegn.
Vi ble tildelt et bord et stykke inne i restauranten like nedenfor vinhyllene. Til tross for corona var det nokså tett mellom bordene. Nuvel. Jeg tok mine forholdsregler, så det skulle nok gå bra denne gangen også.
Godt og blandet på menyen
Menyen var av det fyldige slaget med en god blanding av pizza, pasta, burger, fisk og diverse kjøtt- og middelhavsinspirerte retter. Med andre ord en god allrounder av en restaurant. Uformelt, mangfoldig og enkelt. Litt som Olivia og Jamie’s på Aker Brygge.
Vi må jo ikke glemme at Sørenga lenge har tilstrebet å være et slags østkantens Aker Brygge. Selv om klientellet er noe broket er det mye som ligner. Å ta lunchen på Aker Brygge og middagen på Sørenga passer for eksempel ypperlig med solen.
Nok om det. Jeg bestemte meg ganske raskt for å gå for pizza. Spisefølget lot seg også friste av hvetemel, ost og topping. For min del ble det sterke «Amigos» med pepperoni, biff og jalapeños. Hos spisefølget gikk det i en vegetar, en med sopp og champignon og en klassisk parma.
Utsøkt pizza med tykke skorper
Det gikk noen minutter før vi fikk maten servert, men det var absolutt verdt å vente på. Det luktet nemlig stenovn lang vei, og skorpene var de fyldigste jeg hadde sett på lenge. I tillegg var de svidd og kantene og smakte fortreffelig. Det er sjelden jeg har spist opp samtlige skorper av denne størrelsen.
Spisefølget var noe mer lunken og mente pizzaen var vanskelig å skjære. Om det var muskelkraften eller bestikket som trengte å slipes vites ikke, men ned gikk det uansett.
Harmonien mellom den brente og lett søte skorpen, milde mozzarellaen og den sterke pepperonien akkopagnert med jalapeños og søt paprika var perfekt. Dette var en av de bedre pizzaene jeg hadde spist i Oslo. Uten tvil. Selv om det var blandede ganer blant spisefølget, tror jeg det hadde med å gjøre at du fikk en falsk amerikansk fornemmelse av den tykke skorpen mens resten var italiensk.
Sjokolademousse og Baileys
Nuvel. Med pizzaen innenbords var jeg mer enn klar for en søt dessert for å kompensere for det salte og sterke. Sjokolademoussen med Baileys virket derfor å være midt i blinken. Spisefølget gikk derimot for den tradisjonelle créme brûléen.
Begge dessertene hadde en innbydende presentasjon, og på smak var de også innertiere. Selv om jeg kunne klart meg godt uten den skarpe Baileysen på toppen av moussen, hjalp den til med å skape en himmelsk harmoni med en lyse sjokoladen. Jeg ville ha mer.
Flotte omgivelser
Jeg lot meg overraske av maten, og fant ikke noe å trekke for her, selv om spisefølget var noe mer lunkne. Det er vel slik det er; smaken er som baken. Det jeg derimot savnet var litt mer observant service og personlig touch.
Fasilitetene forøvrig var ypperlige. Lekre og rene toaletter, varierte sitteplasser både inne og ute og en inspirerende utforming av vinlageret. Spisefølget mente derimot det var noe for dunkelt og likt Dinner. Jeg derimot likte begge og kunne tenke meg en tur til.
Konklusjon
Alt i alt en god hverdagsrestaurant med lettspiselig mat på menyen. Noe kronglete beliggenhet ute på Sørenga, men absolutt et sted for en matbit hvis du skulle tilbringe en hel sommerdag med sol og bad her ute.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
PS! Hjalp denne anmeldelsen deg? Hjelp meg her!
Flere bilder
