Vil Kobe-biff til 8 000 kroner kiloen klare å innfri?
Når du er i Tokyo er det noen ting som bare må prøves. Å smake ekte Kobe-kjøtt er en av dem. Spisefølget og jeg fikk en anbefaling om en god restaurant i nærheten av hotellet vårt i Shinjuku-distriktet.
Restauranten lå i toppen av en skyskraper med en fortryllende utsikt over Tokyo. Prisnivået var kategorisert som høyt, så her var det bare å ta med seg en fyldig lommebok.
Skyhøye forventninger
Vi suste opp til toppetasjen med skyhøye forventninger. Dette var faktisk første gang jeg skulle prøve teppanyaki – den tradisjonelle japanske måten å tilberede mat på direkte ved bordet oppå en stålplate.
Ved ankomst bli vi møtt av en særdeles hyggelig servitrise som tok jakkene våre. Vi ble deretter geleidet inn i restauranten. Først trodde jeg vi skulle sitte ved et vanlig bord, men vi ble satt på et halvmåneformet bord like overfor kokkene i ekte teppanyaki-stil.
Da vi noe forfjamset hadde slått oss ned ble menyene delt ut. Jeg hadde dog allerede på forhånd bestemt meg for hva jeg skulle ha, men det skadet allikevel ikke å ta en titt.
Ekte teppanyaki
Det var ikke akkurat overflod av andre gjester rundt bordet denne kvelden, og det så ut til at vi fikk kokken for oss selv. Dette skulle sannelig bli spektakulært.
Spisefølget kjente hverdagen kalle, og gikk for en ytrefilet til vel over halve prisen av Kobe-biffen. Her skulle jeg snike meg til en smakebit bare for å kjenne om det faktisk var noen forskjell på kjøttet.
Idet bestillingen var tatt gikk kokken umiddelbart i gang med å tilberede maten. Først ut var tilbehøret. Deretter ble kjøttet lagt på en treplate og vist frem for oss.
Å iaktta det rå kjøttet var en spesiell opplevelse. Her kunne du tydelig se den karakteristiske marmoreringen av fettet som gjør kjøttet så unikt. Det minnet om godt blandet bacon.
Stekte tusenlapper
Etter fremvisningen ble stålplaten smurt med litt smør og løk. Deretter ble Kobe-kjøttet lagt på for steking. Det er sjelden du ser en nesten én og en halv tusenlapp bli stekt på denne måten.
Det var ingen tvil om at det var kjøttet som sto i fokus. Tilbehøret var mer til pynt, og det er vel også slik det skal være. Her skal du ikke akkurat dyppe kjøttet i béarnaise og hive innpå med pommes frites. Det er mer enn nok å nyte det alene.
Hva er egentlig Kobe-kjøtt?
Kobe-kjøtt kommer fra en bestemt storferase (tajima wagyu) som gjennom flere generasjoner er nøye fremavlet og behandlet. Dyret må være oppvokst og slaktet i Hyogo-området i Japan for å kunne kvalifiseres som Kobe-kjøtt. Alt annet vil være etterligninger. Det slaktes nemlig bare 3 500 dyr i året.
Vi hadde fått bekreftet at denne restauranten serverte originale varer. Med fremragende score på TripAdvisor, og gode anmeldelser, var vi ikke i tvil. Nå gjensto det bare å smake på vidunderet.
Smeltende magi
Det nøttebrune og karamelliserte kjøttstykket var nå ferdig stekt, delt opp og klart for servering. Her gjaldt det å spise med andakt.
Idet jeg fikk kjøttet i munnen, og begynte å tygge, merket jeg hvordan det smeltet. Den nærmeste sammenligningen jeg hadde var som å spise rent fett. Det bare smeltet på tungen, men her med en aldeles utsøkt smak. Aldri hadde jeg smakt lignende.
Smaker jeg forskjell?
Jeg smugsmakte litt på spisefølgets ytrefilet for å kjenne om det faktisk var noen forskjell, og jommen sa jeg smør. Her var tyggemotstanden en helt annet. Det skal dog nevnes at dersom du hadde fått dette kjøttet hvor som helst ellers ville også det tilfredsstilt den mest kresne gane. Dog, Kobe-kjøttet var og ble helt unikt.
Jeg vil nærmest gå så langt som å si at Kobe-kjøtt smaker så unikt og fortreffelig at det ikke finnes noe maken. Dette er det ypperste av det ypperste for en kjøtteter.
Storslått avslutning
Etter at den legendariske smaksopplevelsen hadde sunket inn var det på tide å forflytte seg til baren for å innta desserten. Kokken skulle nemlig stenge for kvelden.
Solen var gått ned og Tokyo lyste opp i all sin prakt fra den spektakulære skybaren. Her trengte du ikke akkurat edle dråper for å bli høy, selv om spisefølget gikk for dobbelt opp. Jeg hygget meg derimot med den storslått utsikten og en karamelldessert.
Timene gikk og det var på tide å tre tilbake. Noe motvillig måtte vi be om regningen.
Konklusjon
Aftenen på Shinjuku Mon Cher Ton Ton var på alle mulige måter spektakulær. Kobe-biffen, restauranten, stemningen og servicen. Alt var på plass.
Jeg vil på det varmeste anbefale deg å prøve en ekte japansk teppanyaki. Du får en opplevelse du sent vil glemme.
Min stjernevurdering: 6 av 6.