Er dette virkelig Norges beste pizzarestaurant?
Det var en solfylt og glohet søndag. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ligge langflat uten forstyrrelser, men var ikke vond å be da det tikket inn en invitasjon til å smake på pizza. Og det var ikke hvilken som helst pizza heller.
Restaurant Teatro ligger beleilig til i Stortingsgaten og deler inngang med boutiquehotellet Christiania Teater. Dette var noe forvirrende for en ukjent sjel som kom hit for første gang.
Jeg tuslet inn i lobbyen og ble høflig spurt av resepsjonisten på engelsk om jeg skulle sjekke inn. Jøss, så jeg virkelig så turist ut? Mulig det var taxfreeposen i hånden som ga meg en ny look. Jeg var dog ikke fremmed for å teste dette hotellet, men det måtte bli en annen gang.
Vindusbord med lademulighet
Etterhvert kom hjelpen til unnsetning. Servitøren som hadde sendt invitasjonen kom ned og guidet med elegant opp i annen etasje. Interiøret var dunkelt og bød på dype stoler og sofaer. Oppe i restauranten var det noe lysere og lettere.
Jeg ble tildelt et lekkert vindusbord med utsikt mot Spikersuppen. Veggene i vinduskarmen var av speil, slik at romfølelsen ble betraktelig bedre enn den var. Det var dessuten stikkontakter strategisk plassert ved hver karm. Her var tydeligvis restauranten gått lei av å lade turisters strømtørste mobiler. Jeg var dog godt skodd for anledningen.
Trøffelchips som appetittvekker
Den vennlige servitøren sørget for å gi meg personlig service til enhver tid. Menyen kom raskt på bordet, og det var tydelig kun pizza det gikk i. Dog fikk jeg servert noe trøffel- og grønnsakschips til å vekke appetitten med.
Grønnsakschipsen sto jeg elegant over, men trøffelchipsen gikk ned på høykant. Nå måtte jeg være forsiktig så jeg fikk plass til pizzaen som ventet.
Tradisjonelt pizzavalg
Jeg gikk for min tradisjonelle favoritt med chorizo, rødløk og oliven. En klassiker som alltid smaker godt, og som jeg har spist varianter av både på Villa Paradiso og Olivia.
Servitøren syntes forøvrig valget var noe kjedelig og prøvde elegant å lokke meg til å prøve en av pizzaene med hvit base, og fortrinnsvis den med løyrom, blomkål og dill. Jeg avslo like elegant. Det fikk bli en annen gang. Ganen var ikke skodd for kulinariske krumspring denne daffe søndagen.
Det tok ikke lang tid før pizzaen var på bordet. Duften var ikke til å ta feil av. Her yret det av rødløk, oliven og chorizo. Bunnen var helt perfekt stekt. Hverken for svidd eller for saftig. Jeg var i mitt ess. Og smaken likeså.
Gelato i bøtter og spann
Med pizzaen innenbords gjorde jeg meg klar for dessert. Uten å ha tittet i dessertmenyen spøkte jeg litt med servitøren og sa «dere har vel bare gelato her» og la samtidig på en italiensk schwung. Jommen sa jeg smør. De hadde kun iskrem.
Jeg la til at jeg foretrakk sjokolade, men servitøren så mot meg med en skeptisk mine. Overrask meg, da, sa jeg, og måtte se at komfortsonen ble noe truet.
Noen minutter senere kom det et gedigent brett med iskrem ned på bordet. Her var det intet mindre enn åtte forskjellige kuler. Hvordan i huleste skulle jeg få i meg alt dette? Hensikten var vel å smake.
Rike smaker
Smakene besto av to sorbeter av mango og jordbær tilsatt champagne. Videre iskrem av mascarpone, valnøtt, salt karamell, lakris, rabarbra og sjokolade. Du verden for en blanding.
Jeg gikk selvsagt løs på sjokoladen først, men måtte gi servitøren rett i at den var kjedelig. Altfor bitter i ettersmaken også. Favoritten ble jordbærsorbeten og salt karamell. Du verden for noen himmelske desserter. På en varm dag som denne ville jeg anbefalt en skål med jordbærsorbeten. På en lun sommerkveld ville jeg valgt karamellisen.
Måltidet gikk etterhvert mot slutten. Dette var ikke noen kunstnerisk niretter, men mer som et særdeles velsmakende hverdagsmåltid. Jeg vil driste meg til å kalle det fastfood for gourmetentusiaster. Ikke alt trenger å ha buskas på seg for å smake godt.
Konklusjon
Alt i alt et utmerket pizzasted som hevder seg i hovedstaden. Hyggelig stemning, flott lokale, god service og velsmakende mat gjør herved dette til en av mine pizzafavoritter. Kanskje jeg utfordrer komfortsonen med hvit base neste gang. Hvem vet.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
