Brun pub fra utsiden og klassisk eleganse på innsiden. Kunne skinnet bedra?
Mang en gang hadde jeg ruslet oppover Bogstadveien, vel å merke ikke med det kulinariske for øyet, men heller for å fylle opp handleposene. Denne gangen var jeg blitt invitert med til en restaurant ved navn The Broker for å fylle maven. Spennende.
Jeg hadde i utgangspunktet lave forventninger ettersom jeg ikke kunne erindre å ha hørt om noen minneverdige spisesteder akkurat her, men det uformelle kunne jo funke det også. Jeg møtte med et åpent sinn idet jeg krysset trikkeskinnene og spaserte mot den rødbrune fasaden.
Tørst og klassisk uttrykk
Utenfor satt to over middels tørste karer med hver sin øl. Det var ennå for kaldt i været til en utepils, men disse hadde mildt sagt vært ute en vinternatt før. Ja, ja, tenkte jeg, en brun pub kan være gøy å teste det også.
Idet jeg kom inn gjennom hovedinngangen fikk pipen en annen lyd. Lokalet var brunt, men forbausende dekorativt og klassisk. Riktignok hang mye av julepynten fortsatt oppe langt uti mars, og det bugnet ikke akkurat av liv en onsdags ettermiddag, men atmosfæren var det lite å utsette på.
Enkel meny
Spisefølget hadde alt funnet sin plass ved bordet, så jeg slo meg ned og kastet meg over menyen. Denne var, ikke overraskende, av det enkle slaget. Fokus var på det som foregikk i baren. Men, men. Jeg var vant med hotellrestauranter, og denne menyen kunne fint vært inventar på et ålreit firestjerners hotell.
Du kunne velge mellom alt fra cæsarsalat, entrecôte, fish & chips, burger, biffsnadder og smørbrød. Det meste var visstnok laget på forhånd. Dette fikk spisefølget erfare da det dukket opp spørsmål om å fjerne en ingrediens i pastaen. Det gikk nemlig ikke.
Julen hang igjen
Og julen var faktisk ikke helt slutt i menyen heller. Juletallerken og pinnekjøtt sto tydelig merket øverst. Om det gikk an å bestille var dog et annet spørsmål. Ingen av oss lot oss friste.
Nuvel. Jeg endte på en burger mens resten av følget kastet seg over henholdsvis pastaen, quesadillaen og cæsarsalaten. Det ble også valgt noen nachos til samt søtpotetfries. Med andre ord en lett blanding.
Det tok noe tid før maten kom på bordet, men en i følget, som hadde testet restauranten før, kunne informere om at ventekaffen var fortreffelig. Det ble endog antydet at det var en av de bedre i Oslo. Dem om det, tenkte jeg.
Smakfull burger
Etterhvert kom maten på bordet. Det var intet umiddelbart å utsette på presentasjonen. Enkelt, tradisjonelt og ikke noe hokus pokus. Burgeren min kunne vært servert på room service på hvilket som helst Radisson Blu-hotell.
Det var noe julete over den syltede rødløken inni, men på smak var burgeren uslåelig. Saftig og smakfull med sprø fries til. Jeg savnet ketchup, men aiolien til fungerte.
Ikke helt fulltreffer
Hos resten av følget falt også maten i smak. Pastaen var på linje med Olivia, fikk jeg høre. Quesadillaen var noe tørr, men velsmakende, og cæsarsalaten helt i henhold til forventning. Med andre ord et greit hverdagsmåltid.
Det som derimot skuffet stort var nachosen. Denne så ut til å ha vært på en reise inn og ut av baren utallige ganger. Smeltet ost som nå hadde fått fast form igjen og skaptørre chips. Oppå var det drysset noe ugress for å friske opp, men skandalen var alt et faktum. Denne gikk elegant i retur. Selv de tørste herrene utenfor ville rygget.
Sosialt og uformelt
Underveis i måltidet strømmet det på med kjente og mindre kjente fjes. The Broker var åpenbart et uformelt stamsted for beboende i nabolaget. Trolig var det musikkbingoen som var trekkplasteret. Det var nemlig ikke bord å oppdrive, så vi måtte forlate lokalet før herligheten gikk i gang. Dermed utgikk desserten, selv om sjokoladeburgeren virket fristende og annerledes.
Før avreise måtte jeg en kjapp tur innom toalettene for å sjekke fasilitetene. Forbi julepynten og inn bak baren befant det seg noen elegante toaletter.
Det var noe med hele opplevelsen av de flotte omgivelsene, greie maten og brun pub-aktige uttrykket som var vanskelig å sette fingeren på, men jeg var på ingen måte misfornøyd med totalen.
Konklusjon
Alt i alt en uformell og enkel hverdagsrestaurant som leverer god stemning og mat i skjæringspunktet mellom brun pub og diner. Åpenbart populær blant naboene og et helt greit sted å stoppe innom dersom sulten melder seg under shoppingen.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her!
Flere bilder
