Fikk jeg egentlig den ekte følelsen av Thailand?
Jeg hadde hørt om dette finurlige spisestedet som visstnok skulle ta i bruk tropiske effekter for å gjenskape den thailandske stemningen, men hadde fortsatt til gode å teste selv. Nå var altså tiden kommet.
Spisefølget og jeg ruslet litt rundt på Tjuvholmen før vi satte kursen opp i Vika for en nokså spontan matbit. Ettersom vi begge hadde spist oss igjennom Aker Brygge tenkte vi å teste nye omgivelser.
Yaya’s lå nokså anonymt til i Munkedamsveien med forholdsvis enkel adkomst. Det var ingen prangende entré. Vi måtte dykke ned i kjelleren. Ettersom vi ankom like etter åpningstid var døren fortsatt låst, men en servitrise kom oss etterhvert til unnsetning.
Dunkel regnskog
Ute var det lyst, men her nede var det som en dunkel regnskog. Det var ingen vertinne i døren som ønsket oss velkommen, men heller noen skilter som pekte oss innover i lokalet. Jøss, utbrøt jeg, dette var jo nesten som en labyrint.
På vei innover var det en rekke sære og spenstige artikler som fanget oppmerksomheten. Blant annet en tuk-tuk inntullet i juletrebelysning. Gøyalt.
Etterhvert kom vi frem til en uformell vertinne som ønsket oss velkommen og viste oss til bordet. Ettersom restauranten nylig hadde åpnet for dagen var det nok av plasser å ta av, og vi fikk sikret oss et hyggelig bord i nærheten av noen barnefamilier.
Lite autentisk
Jeg klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var med interiøret, men det virket ikke autentisk. Det var bambusrør, palmer og hawaiikranser overalt, men det føltes billig og enkelt. Bordene var i tillegg veldig barnlige. Det at vi var omringet av barn i tillegg fikk det til å føles som om vi var havnet i en barnebursdag.
Nuvel. Jeg skulle ikke skue hunden på hårene. Vi var her tross alt for en enkel matbit. Jeg grep fatt i menyen og funderte på hva jeg skulle døyve sulten med. Fristelsene var mange.
Ved første øyekast virket det å være mer indisk enn thailandsk, men jeg fant etterhvert en biffrett som passet min gane. Forrett sto vi elegant over, selv om jeg måtte innrømme at det fristet med noen vårruller.
Enkel presentasjon
Det tok ikke lang tid før maten kom på bordet. Hele presentasjonen med å drikke direkte fra cola-boksen og den enkle serveringen ga meg assosiasjoner til gatecafeene i Penang. Men den dunkle stemningen gjorde at jeg fort ble dratt tilbake i kjelleren.
Alt på menyen var gradert etter sterkhet, og jeg gikk for den mildeste varianten med biff og broccoli. Porsjonen var nokså stor og det var rikelig med kjøtt. Her skulle jeg ihvertfall ikke slite med å bli mett. Smaken var forsåvidt nokså ordinær, og minnet om en hvilken som helst asiatisk gryte. Kanskje i overkant mye koriander, men det funket.
Spisefølget gikk derimot for en litt sterkere variant: Penang Curry Gai. Dette var kyllingbiter i curry med kokosmelk. Og det gikk ned på høykant. Vi fikk en skål med ris på deling i tillegg, så her var det nok av ta av.
Rause porsjoner
I utgangspunktet hadde vi tenkt å gjøre plass til dessert, men merket ganske raskt at det nærmet seg fullt. Sjokolademoussen med hint av chili fristet, men vi var simpelthen nødt til å kaste inn håndkleet.
Det ble dermed med den enkle, men fyldige hovedretten. Til tross for vennlig service og god mat ble jeg ikke helt fortrolig med omgivelsene. Det ble i overkant barnlig og lite autentisk. Å ta med familien hit ville trolig vært et sjakktrekk.
Konklusjon
Alt i alt en uformell kjelleroase som byr på rikelig med asiatisk mat. Særlig thailandsk eller autentisk ble det dog ikke for meg. Mulig denne funker bedre for barn eller som take-away?
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Hjalp denne anmeldelsen deg? Hjelp meg litt her!
Flere bilder
