Kan hotellet jeg har bodd mest på gjennom tidene overgå seg selv?
Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har bodd på Radisson Blu Oslo Airport Hotel. Derfor skal det kanskje også mye til for å overraske meg. Kunne en suite klare det?
Tidligere har jeg bodd på standardrom, businessclassrom og juniorsuite. Nå var det på høy tid å ta skrittet opp til en fullverdig suite. Spenningen var stor idet jeg den sene onsdag ettermiddagen satte meg på Flytoget med kurs mot Gardermoen.
For lite tid
Det slo meg at jeg kanskje burde tatt meg litt bedre tid ettersom flyet neste morgen gikk så tidlig som kl. 6:05. Det ble med andre ord ikke mange timene jeg fikk til å nyte suiten.
Nuvel. Jeg hoppet av Flytoget og ruslet mot hotellet. Den beleilige beliggenheten rett ved terminalen er det som gjør dette til det perfekte stoppestedet før en lengre reise.
Jeg var spent på mottagelsen i resepsjonen. Her var det for anledningen noe kø, men det ble raskt min tur. Høflig ble jeg ønsket velkommen og etterfulgt av den normale innsjekkingsprosedyren.
Til tross for mine utallige ganger her før, fikk jeg informasjon om frokosttidene og hvordan jeg kobler meg til Internett. Det ble også mumlet noe om at jeg hadde fått et fint rom.
I toppetasjen
Jeg takket og trillet kofferten bort mot heisen med kurs mot sjette etasje. Det er ofte i toppetasjen jeg har bodd før også. Med andre ord intet spektakulært ved det.
Idet jeg spaserte nedover korridoren tittet jeg på dørene. Noen var helt anonyme mens andre var påtrykt «business class». Mitt rom, 6506, så forholdsvis anonymt ut – sett bort fra at det ikke var noen andre dører i nærheten.
Jeg stakk kortet i døren og gikk inn. Det første som møtte meg var et stort møtebord. Jeg kunne allerede nå fornemme størrelsen. Dette måtte være en av de største suitene på hotellet.
Godt med plass
Du kan saktens spørre deg hva som er vitsen med et rom på nærmere hundre kvadrat når du skal sove her et par timer før neste flytur. Da kan jeg først som sist si at det er størrelsen det kommer an på. Du får ikke en mer storslått start på reisen enn dette.
Etter å ha latt begeistringen gå over, tok jeg meg en runde rundt for å inspisere suiten. Ved kontorpulten fikk jeg meg et aldri så lite sjokk.
Uforglemmelig velkomstgave
Tidligere har jeg ofte fått et tefat med oppkuttede, brune fruktbiter og en flaske med filtrert springvann i tillegg til et ferdigtrykt kort i velkomstgave. Denne gangen var velkomsten en helt annen.
I hjørnet sto nemlig en strandstol med en nakkepute og solbriller formet som en person. På bordet ved siden av var et bugnende fruktfat og en smoothie i skallet av en ananas. Du verden for en eksotisk hilsen.
På det ferdigtrykte kortet var det nå en hilsen om god tur til Miami undertegnet resepsjonssjefen. Som om ikke det var nok lå det i tillegg gaver og praktiske dingser til turen. Aldri har jeg opplevd maken.
Som sier ja
«Designed to say yes», er ofte et slagord som går igjen hos Radisson Blu. Denne gangen kunne ihvertfall jeg rope yes. Her var det service med en unik personlig touch. Med andre ord noe mer enn bare en seng å sove i.
Å selge en seng kan alle gjøre bare de setter en riktig pris, men å selge en uforglemmelig opplevelse krever det lille ekstra.
Og det er det jeg elsker med å bo på hotell; den lille ekstra servicen du får. Dessverre skjer det altfor sjelden.
Innholdsrik suite
Suiten besto forøvrig av et soveværelse med tilhørende stort bad, en fyldig stue med spisebord, kontorpult og TV-krok samt et gjestebad ved inngangen. Her var det med andre ord mulig å invitere til kalas.
Forøvrig hadde suiten alt det et businessclassrom har: badekåpe, tøfler, minibar og Nespresso-maskin. Badet var derimot utstyrt med dusj i tillegg til badekaret. Heldigvis.
Rom for egenpleie
Utvalget av badeartikler var noe fyldigere. Flaskene var større og det lå badesalt ved badekaret. Det var i tillegg rikelig med håndklær. Med andre ord rom for egenpleie. Dessverre var ikke tiden der for min del.
Jeg måtte bare ta meg en kjapp dusj og hoppe til køys. Sengen kjentes forøvrig ut som den pleier. Deilig myk med over gjennomsnittet varme dyner og puter. Nå gjaldt det bare få seg nok timer for øyet før turen bar videre.
Klokken halv fem klang uret og det var bare å kaste seg rundt. Frokosten åpnet fem, så her var det tid til å få seg en aldri så liten matbit.
Folksomt til frokost
Som vanlig var det nokså folksomt i frokostsalen på dette umenneskelige tidspunktet. Frokosten var derimot fyldig. Rikelig med pålegg, noe varmmat og alt pent presentert.
Dessverre rakk jeg bare litt juice og en croissant, men kunne registrere at baconet ikke sto fremme. Dette kan du derimot få på forespørsel ifølge menyen. Omelett kan du også få laget. Så det er intet å utsette på utvalget, selv om jeg gjerne skulle sett at baconet sto fremme.
Med croissanten skvulpende i halsen hastet jeg av gårde til utsjekk. Dette var en lynkjapp prosedyre. Regningen ble sendt på e-post slik at jeg slapp å vente på denne. Nå gjaldt det bare å rekke bagasjeinnsjekk før den stengte.
Konklusjon
Alt i alt var det et storslått opphold på Radisson Blu Oslo Airport Hotel. Suiten og servicen var upåklagelig. Som alltid en utmerket start på reisen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Reisefølgets bilder
Flere bilder av suiten
Hvor går turen videre?
Klikk her for å lese den fyldige anmeldelsen av businessclassreisen over dammen til Miami.
