Lever den ærverdige og kjendisbefengte klassikeren opp til forventningene?
Med sin hundreårige historie er Theatercafeen en legendarisk restaurant som er verdt å besøke uavhengig av den kulinariske opplevelsen du eventuelt måtte få med på kjøpet. Her spiser du mest for å se og bli sett.
Beliggenheten like overfor Nationaltheateret inne i femstjerners Hotel Continental er upåklagelig. Bare det å gå forbi og titte inn i vinduene her er nok til å fornemme smaken av det gode liv.
Nytt forsøk
Jeg har tidligere også spist på Theatercafeen. Den gang var jeg ikke veldig begeistret for maten. Derfor gikk det også noe tid før jeg igjen en fredag formiddag bestemte meg for å booke bord samme ettermiddag. Spisefølget hadde nemlig nylig spist her, og slo et slag for at jeg burde forsøke på ny.
Det var en regntung fredags ettermiddag spisefølget og jeg passerte pikkoloen utenfor Hotel Continental og åpnet den tunge døren inn til restauranten. På veggene tittet flere kjente fjes oss over skulderen idet vi stilte oss i kø for å henge fra oss jakkene.
Kjente fjes
Det virket å være et toppledertungt arrangement her for anledningen. Mens jeg speidet etter kjente fjes i køen skvatt spisefølget til og informerte om at en meget kjent underholdningspersonlighet nettopp passerte forbi. Du verden, tenkte jeg, og iakttok portrettene på veggen mens vi spaserte inn i restauranten.
Ettersom dette var en tidlig ettermiddag, og lunchen nettopp var avsluttet, var det ganske glissent i lokalet. Allikevel ble vi tatt vel imot og henført til bordet. Her ble vi satt sammen med de øvrige gjestene. Selv hadde jeg håpet på vindusbord, men lot være å fremme ønsket.
Pussig nok havnet vi på det bordet nærmest aperitiffen og minglingen til det topptunge arrangementet. Greit nok at vi ønsket litt stemning, men det var litt i overkant. Det var dessuten ganske tett område å mingle på, og så ikke særlig komfortabelt ut for noen av deltagerne.
Grisegod kylling
Menyen ble delt ut av en smilende servitrise. Jeg hadde smugtittet i den på forhånd og hadde en anelse om hva jeg skulle ha. Det sto mellom grillet svin fra Jæren eller kylling teriyaki. Muligens oksefilet. Dette var altså til hovedrett. Spisefølget og jeg hadde nemlig besluttet kun å gå for hovedrett og dessert.
Etter noe diskusjon kom vi frem til at det ble grillet svin på spisefølget og kylling teriyaki på meg. Mens maten godgjorde seg på bakrommet kom det en skål med varmt surdeigsbrød og smør på bordet. En utsøkt, men enkel appetittvekker.
I høvelig tid kom hovedretten. Du verden for en lekker presentasjon. Kylling teriyakien min kom med søtpotetfries i papir påtrykt Theatercafeen. Svinet badet på en seng av pastinakkpuré, epler, jordskokk og ramsløkchimichurr.
Usedvanlig saftig
Med en så innbydende innpakning var jeg spent på om smaken samsvarte. Jommen sa jeg smør. Kyllingen var usedvanlig saftig og smakfull. Den var kanskje i overkant salt, men absolutt ikke så ille at det hemmet smaken forøvrig. Vårløken nøytraliserte og ga kjøttet en lun balanse.
Søtpotetfriesene var helt perfekt stekt. En nydelig sødme smeltet på tungen idet du spiste dem. Bare synd det var så lite, tenkte jeg. Kjøttet var det derimot rikelig av.
På den andre enden av bordet var spisefølget noe mer skeptisk. Trolig var det bare en smakssak, og ikke noe med kvaliteten på retten å gjøre. Fra min side så det nemlig fortreffelig ut.
Salt, søtt og fruktig
Etter den nydelige hovedretten var det nå klart for dessert. Også her hadde jeg smugkikket i menyen. Det var intet annet jeg ville ha enn sjokolade- og macadamiakaken. Spisefølget valgte derimot en fruktig bjørnebær- og kremostterte.
Desserten kom overraskende fort. Jeg fryktet at denne var ferdiglaget. Presentasjonen motsa derimot den antagelsen. Vaniljeiskulen oppe på sjokoladekaken med pinjekjernene drysset elegant rundt ga meg vann i munnen bare av synet.
Kaken smakte vel så godt som den så ut. Harmonien med den milde vaniljeisen, de salte pinjekjernene, den søte og tykke karamellsausen og den lille kaken var aldeles fortreffelig. Dette var det beste fra to verdener.
Like overfor meg så det ut til at terten falt i like god smak. Den så unektelig delikat ut, selv om dette ikke var en dessert for min gane.
Overraskende
Jeg må si jeg var overrasket over kvaliteten og servicen denne gang. Servitrisen var meget oppmerksom, men samtidig profesjonelt tilbakeholden. En perfekt balanse. Maten var utsøkt og omgivelsene likeså.
Tilfredse ruslet vi ut og i garderoben for å hente bekledningen. Jeg benyttet samtidig anledningen til å ta en tur innom toalettet. Dette var særdeles kunstnerisk utformet, rent og innbydende. En perfekt avslutning.
Konklusjon
Alt i alt leverer Theatercafeen slik den skal levere. Maten er ikke veldig avansert, men smakfull og lekkert presentert. Prisnivået er litt over normalen, men burde ikke skremme noen. Især ikke med tanke på det historiske suset du får med på kjøpet. Vel verdt å legge turen innom.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
