Hotellets beste suite, krembeliggenhet og vennlig service. Hva manglet jeg?
Du skulle kanskje tro at det var tett mellom femstjernershotellene i drømmenes by, men det er overraskende få tatt størrelsen i betraktning. Etter å ha slått skikkelig på stortrommen i fjor med det beste av det beste på Hotel Bel-Air var det på tide å jekke seg noe ned.
Jeg saumfarte markedet for brukbare firestjernershoteller, men innså ganske raskt at utvalget snevret seg inn. Som kjent er det stor forskjell på fire og fem stjerner over dammen. Jeg valgte derimot å fokusere på beliggenhet denne gangen.
Fasjonabelt strøk
Etter å ha vurdert en rekke varianter på flyplassen på grunn av svært gunstige priser falt valget til slutt på Beverly Hills Marriott. Reisefølget var enig i at det var sunt med forandring, og vi hadde alle en forkjærlighet for Beverly Hills. Dette Marriott-hotellet kunne da umulig være noe dårligere enn det på flyplassen?
Prisene var dobbelt så høye, men jeg argumenterte med at vi tross alt betalte for beliggenheten. Velfriserte haver og fornemme nabolag var noe annet enn parkeringsplasser og rullebaner.
Etter en behagelig tur med SAS Business fra Stockholm var det bare å forespørre en Uber og sette kursen mot Beverly Hills. Turen tok knappe halvtimen, og det var ikke noe særlig rush i sikte. Dog presiserte sjåføren at det i LA alltid var trafikk, noe vi smertelig fikk erfare.
Hyggelig og hjelpsom ankomst
Vel fremme ble jeg overrasket over at det sto pikkoloer utenfor som åpnet døren og tilbød seg å ta bagasjen. Ikke engang på Ritz-Carlton nede ved Marina del Rey tilbød de seg dette. Jøss, jeg merket at det hadde lønnet seg å senke forventningene.
Bagasjen ble tatt hånd om mens jeg ruslet inn i resepsjonen. Den sedvanlige Marriott-parfymen strømmet imot meg idet resepsjonisten åpnet med et vennlig smil. Vi hadde alt booket hotellets beste suite, så det var ingen overraskelser som ventet. Med mindre vi fikk en nedgradering.
Det gjorde vi ikke. Suiten befant seg i tiende etasje med utsikt mot Century City. Hotellet hadde visstnok fått seg en overhaling og det meste virket nytt. Dette kunne vært hvilket som helst nytt Marriott hvor som helst i verden. Det unike var beliggenheten.
Hotellets beste suite
Jeg låste meg inn i suiten og fikk meg en positiv opplevelse. Den virket mye større enn det jeg hadde trodd. Like innenfor døren hadde du stuen med eget barområde og utslagsvask. Mye bar var det derimot ikke da jeg åpnet minibaren. Denne var tom. Men den gikk det an å fylle, sa reisefølget tørst.
Oppe på bardisken sto velkomstgaven bestående av et håndskrevet brev med norsk hilsen samt en skål med isbiter og øl. Usedvanlig hyggelig. Dette lignet jo nesten Ritz-Carlton, sa jeg entusiastisk mens jeg utforsket værelset videre.
I stuen hadde du en sovesofa med et digert fjernsyn på veggen. Utsikten mot Century City var upåklagelig, men vi reagerte raskt på de skitne vinduene. Nuvel. Jeg så det positive i det. Nå fikk vi jo automatisk filter på bildene.
Adskilt soveværelse
Videre innover var soveværelset. Dette minnet om et ordinært hotellrom. Hadde vi kuttet bort stuen så var det dette vi ville fått, sa jeg, og reisefølget var ikke i tvil om at det var lurt å velge suite til å begynne med. Å gamble på oppgradering var og ble for risikabelt. Det gjorde vi rett i. Hotellet var smekkfullt.
Sengen var dog upåklagelig. Romslig og med god sovekomfort. Det samme kunne ikke sies om sovesofaen i stuen. Nedsunken, hard og direkte ubehagelig. Det minnet veldig om det gamle Ritz-Carlton Battery Park.
Enkelt bad
Badeværelset var passe stort, men minnet i grunnen ikke veldig om suite. Det var kun én servant, enkel dusj og toalett. Intet bidé eller badekar. Dessuten var dusjhodet festet i veggen. Trykket var det derimot lite å utsette på.
Av badeartikler hadde du kun det grunnleggende på plass i tillegg til munnskyllevann. Hverken tannbørste eller barbersaker sto fremme. Dette kunne etterspørres i appen, men jeg savnet allikevel at det var til stede.
Badekåpe og tøfler var tilgjengelig, men ikke nok til å dekke hele reisefølget. Kvaliteten var også så som så, men det fungerte. Jeg har tross alt opplevd verre på Ritz-Carlton.
Med såpass flott utsikt hadde det gjort seg med balkong. Da kunne vi faktisk tilbrakt mer tid i suiten. Nå fungerte det i grunnen kun som et stort oppholdsrom. Dog klaget ingen av oss på størrelsen. Det ville bli vanskelig å rykke ned igjen.
Innestengt Executive Lounge
Hotellet bød ellers på en rekke fasiliteter. Som sedvanlig var jeg mest interessert i loungen. Årsaken til at jeg ikke har bodd på Beverly Hills Marriott tidligere var at de ikke hadde lounge. Nå hadde de derimot fått.
Dessverre befant den seg i lobbyen i likhet med en rekke nye Marriott-hoteller nå til dags. Null utsyn og begrenset med mat og drikke. Som platinummedlem kunne jeg ikke klage. Alt var jo gratis.
Les hele anmeldelsen av loungen her!
Når det gjaldt bespisning foregikk denne til frokost i loungen. Utover dette holdt vi oss til room service både til lunch og middag. Hors d’oeuvre var nemlig ikke mye å skryte av.
Fint innpakket room service
Marriotts roomservicekonsept var forøvrig fristende pakket inn. Mye emballasje til tross, det ble enkelt levert og kvaliteten på maten var brukbar. Utvalget var ikke veldig bredt, men bød på klassikere som burger, sandwich, pizza og salater.
Jeg testet blant annet pizzaen i tillegg til burgeren. Smakfull og enkel fastfood, men stive priser. Jeg vurderte å benytte meg av Uber Eat i stedet, men fant ut at jeg ønsket å ta imot maten i morgenkåpe fremfor å rusle ned i resepsjonen.
Basseng på lobbynivå
Av fasiliteter utover det spiselige bød Beverly Hills Marriott på et utendørs bassengområde og et lite trimrom. Bassenget var ikke all verdens stort, og det var ikke akkurat overflod av solsenger, men reisefølget og jeg fikk sikret oss plasser alle dagene.
Håndklær var fritt tilgjengelig og en vaktmester la disse ut på solsengene slik at det så innbydende ut. Det var ingen poolbar, men ettersom bassenget lå like ved lobbyen fikk vi servering derfra. 16 dollar for et glass billig vin før skatt gjorde det dog ikke veldig attraktivt å slukke tørsten.
Lite trimrom
Med fastfood og rikelig med drikke innenbords var det ikke til å komme unna å teste trimrommet. Dette lå i annenetasje sammen med konferanselokalene. Det var lite og intimt, men bød på utsikt mot hovedinngangen og greit med utstyr.
Vannflasker lå på kjøl, håndklær var fritt tilgjengelig og engangsørepropper klare til bruk. Aviser lå i tillegg fremme sammen med dagens aviser. Her gikk det an å kose seg. Jeg savnet dog en sofagruppe til å slappe av i etter økten. Forøvrig gikk det fint å trene såfremt du var alene.
Servicen på hotellet var generelt god. Alle som møtte oss gjorde det med et smil. Især var de i resepsjonen imøtekommende. Det virket rett og slett som om stemningen her oppe i Beverly Hills var mer avslappet og laidback enn i LA ellers. Og det smittet.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt firestjerners hotell som leverer over forventning. Jeg har funnet min nye favoritt når det kommer til «budsjetthotell» i luksusklasse. Ingen minneverdig lounge eller særlig spektakulær suite, men du verden for et flott område.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
Video
Flere bilder
