Storslått kabin og hyggelig service, men så var det disse setene, da…
Etter en magisk dag på Raffles Singapore var det på tide å gyve løs på nest siste etappe av den lange turen østover. Igjen skulle jeg teste Singapore Airlines’ splitter nye business class i deres A350-maskin.
Det fine med å bevege seg ut av flyplassen på en lengre layover er at du får testet business class-innsjekken. Changi er som kjent en stor flyplass, og det var ikke overraskende at en helt egen del var forbeholdt business class.
Én av mange
Selv om det var lite folk, var følelsen av å være én av mange til stede. De blå løperne som lå foran skrankene var vel og bra, men eksklusiviteten uteble.
Det er kanskje ikke så rart når det er hele to klasser over business: First og Suites. Dessverre var ingen av disse på flyet vi skulle fly. Dermed var oppgradering også uaktuelt.
Nuvel. Innsjekk gikk elegant og effektivt for seg. Jeg benyttet anledningen til å iaktta blomstene på skranken. Det var tross alt gjort litt mer for at business skulle skille seg ut fra allmuen.
Ingen sikkerhetskontroll
Reisefølget og jeg ruslet bort til loungen. Det var ingen sikkerhetskontroll å forsere før vi kom til gatene. Litt uvant, men også veldig behagelig. Dog måtte vi legitimere oss ved immigrasjonen.
Vi rakk en liten time i loungen før vi satte kursen mot gate. Du kan forøvrig lese hele anmeldelsen av SilverKris-loungen her.
Klassedelt
Etter en lengre spasertur var vi omsider fremme ved gaten. Først ventet sikkerhetskontrollen. Her var det ingen form for fast track og ei heller nevneverdig med kø. Det hele virket nokså slepphendt, men var ikke meg imot.
Vi stilte oss begge først i køen. Det var tydelig delt inn i både business og økonomiklasse. Business hadde endog egen inngang til flyet. Vi ruslet forbi avistrallen og gikk ombord. Det var utrolig nok ingen flyvertinner som sto i døren og tok oss imot. Ja, ja. Vi visste jo hvor vi skulle sitte.
Mye mat i vente
Etter at vi hadde satt oss kom flyvertinnene løpende fra alle kanter. Aviser, velkomstdrink, tøfler, sovemaske og varme kluter ble delt ut. Bestilling til aperitiff ble også tatt.
Mens flyet gjorde seg klar for take-off benyttet jeg anledningen til å titte litt i menyen. Det sto hele tre serveringer på programmet: en treretters middag, småretter underveis og treretters frokost. Og alt dette før vi landet i Moskva.
Du kan lese hele menyen til slutt i innlegget.
Aperitiff og forrett
Ettersom dette var en nattflyvning gikk serveringen i gang nesten med det samme skiltet med fest setebelte var slukket. Først ut var aperitiffen i form av en drink og en skål med varme nøtter til. Jeg gjorde det enkelt med en Cola Zero denne gang. Reisefølget slo derimot til med en ekte champagne.
Til forrett var det ingen andre valg enn krabbekjøttsalat med mango. Ettersom skalldyr ikke er min favoritt pirket jeg litt i mangoen og lot resten krabbe mot reisefølget som var i ekstase over den nydelige forretten. Jeg ventet derimot spent på hovedretten.
Grisete hovedrett
Til hovedrett hadde jeg nemlig valgt en såkalt Bak Chor Mee. Dette var en asiatisk nudelsuppe bestående av ymse biter fra grisen. Det lodne reisefølget satt klar og ventet i spenning.
Da suppen kom ble jeg slått i bakken av hvor grumsete presentert den var. Følelsen av å traske gatelangs i Bangkok og slenge sammen alt du ser i salgsbodene der oppi en suppe var påtagende. Nuvel. Nå gjensto det å smake.
Og smaken var slett ikke verst. Her var det gris for alle pengene. Nudlene var perfekt kokt og de ulike grisebitene hadde alle sine særegne smaker. Leveren sto jeg derimot elegant over.
Bringebærkake
Til dessert hadde du tre valg: bringebærkake, ostefat eller fersk frukt. Jeg var rimelig mett, men gikk for kaken. Denne så unektelig fristende ut og hadde en deilig vaffelkonsistens med en syrlig bringebærsaus til. Det lodne reisefølget var som sedvanlig i sitt ess da søtsakene kom.
Etter at den fyldige treretteren var innenbords kjente jeg trettheten komme sigende. Nå skulle det bli godt med en blund. Først fikk jeg en varm klut til å ta siste finpussen før leggetid.
Re opp sengen, takk
Så fort kabinen var ryddet ba jeg flyvertinnen gjøre om setet mitt til seng. Dette er nemlig ingen enkel oppgave. Du har ingen knapp å trykke på for å få setet helt flatt. Selv etter min andre flytur med denne løsningen var jeg fortsatt ikke vant til den.
Med en gang jeg fikk hodet på puten fløy timene av sted. Planen min om å teste nattmaten gikk fløyten. Likeså å få testet underholdningssystemet. Derimot våknet jeg rett opp til frokosten som startet med fersk frukt og en croissant til forrett.
Fyldig frokost
Videre valgte jeg cornflakes i melk før jeg fikk servert hovedretten som var en lekker french toast med jordbærkompott. Til tross for en særdeles delikat presentasjon er jeg ingen stor tilhenger av søt frokost. Jeg lot dermed øynene for det meste spise denne gangen.
Mens frokosten ble samlet inn kunne jeg skimte den russiske prærien utenfor vinduet. Det nærmet seg landing og en kort stopp på Domodedovo-flyplassen i Moskva. Nok engang måtte vi ut av flyet og igjennom en slags sikkerhetskontroll.
Moscow calling
I kontrast til mellomlandingen i Canberra så fikk vi her rusle rundt på hele flyplassen. Det var noe mer befriende, selv om det ikke var all verden å oppleve. Vi gikk direkte til loungen. Du kan lese hele anmeldelsen av denne her.
Etter en drøy time i den noe triste loungen ruslet vi tilbake til flyet. Her ble vi overveldet over køen ombord og undret på om vi skulle stille oss bakerst ettersom boardingen forlengst var i gang.
Egen gate
Mitt skarpe øye oppdaget derimot at like ved siden av var det en egen gate åpen – helt tom for folk. Skiltene viste at dette var adgangen for business class. Herlig. Vi steg elegant ombord og så ikke noe mer til resten av folket.
Følelsen av å komme ombord i et helt nytt fly var igjen påtagende. Crewet var nytt og alt var tilbakestilt til normalen. Samme velkomstprosedyre som tidligere gikk nå i gang på ny. Velkomstdrink, aviser og varm klut.
Lett forfriskning
På menyen denne turen sto en lett forfriskning. Du kunne velge mellom en kyllingsandwich og en svensk laksesalat. Jeg gikk for sandwichen.
Like etter take-off kom trallen igjennom kabinen. Denne gang var det hverken aperitiff eller forrett, men drikke fikk du uansett rikelig av.
Like etterpå kom sandwichen. Denne var veldig enkel og hadde en dvask konsistens med en dressing som smakte vel asiatisk for min gane. Jeg var uansett mett og pirket bare litt i sandwichen.
De to timene fløy av sted og plutselig var turen med Singapore Airlines over for denne gang. Etter nesten to døgn på reisefot var det nå snart slutt. Reisefølget og jeg sa adjø til flyvertinnene og ruslet mot gulloungen i Stockholm i påvente av siste fly hjem.
Konklusjon
Alt i alt var det en reise helt i tråd med forventningene. Servicen var profesjonell, maten god og setet like pussig som før. Jeg reiser dog mer enn gjerne med Singapore Airlines igjen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
Menyen
Siste etappe
Få med deg siste del av reisen. Klikk her!
