Beliggende på beste Frogner og med hotellets flotteste balkong var det vel ikke noe å klage på?
Vel, jeg hadde mine innsigelser etter to opphold her. Men la oss ta det storslåtte først.
Clarion Collection Gabelshus er et historisk hotell med en fantastisk beliggenhet på fredelige Frogner i hovedstaden. Fasaden er frodig, og med hyggelige sittegrupper utenfor innbys du til en hyggelig stund i et fornemt nabolag. Fra utsiden er det absolutt ingenting som byr deg imot. Snarere tvert imot. Men hvordan var det som gjest?
Reisefølget parkerte bilen like utenfor hovedinngangen for å lempe av bagasjen. De bød ikke på egen parkering og du var prisgitt å finne ledig gateparkering. Heldigvis var det rikelig av plasser i gaten bak hotellet.
Frodig fasade
Med bagasjen på plass var det bare å spasere inn den noe intime hovedinngangen. Her var det ikke særlig universelt utformet, påpekte jeg, mens jeg slet med kofferten opp den smale trappen.
Like innenfor øynet jeg den lille resepsjonen. Det var ingen storslagen lobby og luksusfølelse, men mer hjemmekoselig sjarme. Det er vel også det hotellet – og forøvrig kjeden – markedsfører seg med. Ikke meg imot å teste noe nytt.
Nuvel. Jeg hadde på forhånd bedt om å få værelse med balkong. Dette for å sikre utsikt mot toppleiligheten til et familiemedlem like over gaten. Lite slo å hilse god morgen med et lite vink. Spenningen var dog stor om ønsket var innfridd.
Mye inkludert
Resepsjonisten var av det folkelige slaget og ønsket oss hyggelig velkommen. Jeg fikk ikke vite noe om hverken værelset eller balkongen, så det var bare å vente i spenning. Derimot fikk vi rikelig med informasjon om hotellets fasiliteter.
På Clarion Collection får du nemlig kaffepause (på svensk kjent som fika) og kveldsmat inkludert i tillegg til frokosten. Nærmere all inclusive kommer du vel neppe i Norge. Jeg gledet meg til å teste, men nå bar det opp til værelset.
Korridorene var slitne og det knirket godt i trapper og gulv. Heisen kunne knapt kalles en heis og tok ikke flere enn én person med mindre du kjente medpassasjeren usedvanlig godt. Hvor rullestolene skulle komme seg inn var en ubesvart gåte.
Slitent, men storslått balkong
Vel fremme ved værelset var spenningen til å ta og føle på. Det vendte ut mot gaten, men hadde vi fått balkong? Jommen sa jeg smør. Jeg hadde booket et superior-værelse og var blitt skjenket det beste med balkong. Særlig luksuriøst var det riktignok ikke, men hva hadde vel det å si.
Værelset i seg selv var av det romslige slaget med dobbeltseng, lenestol, skrivepult, kaffemaskin og minibar, men interiøret var som en reise tilbake i tid.
Nummeret på værelset sto skrevet i store, harry bokstaver på veggen og skinnstolen var som hentet ut fra nittitallet. Hvis lite hadde skjedd hjemme hos deg på 30 år så var dette stedet å kalle hjemme. Pensjonatfølelsen kom sigende.
Tidenes minste bad
Det som kanskje vekket mest undring var badet. Dette var av lugarstørrelse og trolig det trangeste jeg hadde sett i min globetrottende karriere. Bar du på noen kilo ekstra skulle du sannelig få en utfordring her. Klosettet var nærmest oppi dusjen og servanten som en lekevariant for de minste.
Når det gjaldt amenities var du prisgitt dispensersåper som hang på veggen. Disse kom riktignok fra Rituals og var av en viss standard. Heldigvis. Noen badekåpe eller tøfler var dog ikke å finne.
Nei, det var ikke mye å rope hurra for når det gjaldt selve værelset. Det som derimot vekket begeistring var balkongen. Denne var romslig og utstyrt med et lite bord og to stoler. Utsikten var formidabel. Det som var leit var at det kun var to av dette værelset og du skulle således være særs heldig om du fikk ett av dem.
Nedgradert gjensynsglede
Vi traff altså blink ved første besøk, men bommet til gjengjeld ved neste. Her hadde vi bestilt og betalt det samme, men fikk et totalt annet værelse mot bakgården. Riktignok med balkong, men den bleknet i forhold. Lærdom: Har du hatt et flott opphold første gang er sannsynligheten stor for total skuffelse på det neste.
Det fiffige med det andre oppholdet var at jeg på e-post var blitt lovet en juniorsuite som kompensasjon for at det værelset vi hadde først var opptatt, men ble nedgradert ved ankomst. Uvisst av hvilken grunn. Vi hadde fått det vi hadde betalt for, fikk jeg beskjed om.
Det nye værelset hadde alle de samme fasilitetene, men lå langt mer kronglete til og hadde en balkong mot den noe mer utrivelige bakgården. Det positive var dog at vi var blitt skjenket en liten velkomstgave. Hyggelig.
Rikt på fasiliteter
Nuvel. Selv om servicen var veldig variabel fra et opphold til et annet bød som nevnt hotellet på en rekke fasiliteter. Trimrom, bibliotek og relax-avdeling var blant annet noe av det du kunne nyte. Jeg rakk dessverre ikke teste noe av dette, men noterte meg tilbudet.
Det jeg derimot fikk testet var kaffepausen og kveldsmaten. Førstnevnte bød på en enkel brownie med kaffe eller te til. Sistnevnte var av den rausere sorten med varmmat og salater.
Kylling var en gjenganger som varmrett – enten som lår eller vinger. Salatene var av det tradisjonelle og enkle slaget, men fungerte. Suppen varierte også fra dag til dag. Når det gjaldt drikke måtte denne kjøpes til.
Det jeg derimot savnet var kanskje noe mer brødmat og pålegg. Denne kveldsmaten var nemlig såpass fyldig at du kunne sløyfe middagen. I og for seg ikke dumt for den kostnadsbevisste og travle, men for en som hadde spist middag ble måltidet noe overflødig.
Bugnende frokost
Frokosten neste dag var derimot en bugnende fornøyelse. Reisefølget var svært begeistret for utvalget og de hyggelige omgivelsene i frokostsalen.
Her hadde du et rikt utvalg av kaldt pålegg, variert bakst og et grunnleggende utvalg av varmmat. Frukt og grønt var det også godt med. Når det gjaldt drikke var det dispensere med konsentratjuice og melk tilgjengelig.
Pensjonat med potensial
Clarion Collection Gabelshus var lenge et pensjonat, og mye av den samme opplevelsen sitter igjen i veggene selv om det er blitt et kjedehotell. Visse steder oser det av klassiske detaljer og kunst mens andre er det slitent og overmodent for oppussing. Med variabel service i tillegg blir det noe middelmådig for min smak.
Det er sjeldent jeg har opplevd et hotell med så stort potensial som ikke blir utnyttet. Enten kunne de tatt en Britannia med total luksusrenovering og siktet mot stjernene (tatt beliggenheten i betraktning) eller kjørt den hjemmekoselige pensjonatstilen til det fulle, men det fordrer selvsagt personlig og konsekvent service.
Konklusjon
Alt i alt en blandet opplevelse. Første visitt overgikk forventningene og leverte en noe slitt, men hjemmekoselig opplevelse med utsøkt utsikt mens andre ble en skikkelig kalddusj med nedgradering. God frokost, kveldsmat og beliggenhet løfter helhetsinntrykket.
Min stjernevurdering: 4- av 6.
Flere bilder
