Service med et glimt ut øyet, men dessverre varierende fra dag til dag.
Jeg skal ikke legge skjul på at det å bo på Ritz-Carlton uten Club Lounge blir en fattig opplevelse. Da er det som et hvilket som helst annet hotell. Dessverre leverer ikke loungen alltid opp til forventningene, spesielt ikke i USA.
Jeg håpet inderlig ikke det skulle bli en reprise av opplevelsen i New York. Her var den personlige servicen tilnærmet fraværende og fasilitetene foreldet. Når du betaler inntil tusenlappen ekstra per person bare for adgang til lounge, bør den være i verdensklasse.
Enkel adkomst i ellevte etasje
På Ritz-Carlton Marina del Rey er loungen plassert i ellevte etasje med panoramautsikt mot havnen. Her har begge club-etasjene enkel adgang. De i tolvte hadde en elegant trapp ned mens vi i ellevte spaserte inn en anonym dør.
Lokalet virket forøvrig å være slått sammen av noen værelser. Det var nemlig ikke stort, og ble nærmest som en bod i forhold til varianten i Jakarta. Heldigvis var det aldri fullt og vi fikk alltid sitteplasser. Marerittet fra Brisbane gjentok seg med andre ord ikke.
Ved ankomst fikk vi et brev under døren som beskrev hva som var inkludert i Club-prisen. I tillegg til fire serveringer hadde du daglig press av to plagg, gratis kaffe/te ved wakeup-callen og én gratis firetimers sykkelleie per opphold. Med andre ord minimalt av ekstra fordeler. Skulle du ha med en gjest i loungen kostet det 75 dollar ekstra.
Sykkelen fikk stå
Sykkelleien virket i grunnen som ren markedsføring. Forretningsmenn som kun bor én på værelset vil neppe være interessert i dette. Her er det trolig par eller barneforeldre som er aktuelle, og da er du nødt til å kjøpe til en ekstra sykkel – antagelig til en klekkelig pris.
Reisefølget og jeg lot sykkelen få stå i garasjen og var mer interessert i serveringene. Dagen startet med frokost, før det ble servert lett lunch og om aftenen hors d’oeuvre og desserter. Jeg savnet afternoon tea. Ellers på dagen sto det kun lett snacks og cookies fremme. Alkohol var det fri flyt av hele døgnet.
Enkel frokost
Frokosten var av den enkle, men velkjente Ritz-Carlton-varianten. Du hadde ferske bær, havregrøt, eggerøre, bacon og et minimum av pålegg og brød fremme. Det var åpenbart langt til Bali fra Marina del Rey. Men jeg fant det jeg trengte og var tilfreds.
Det som overrasket meg var at etterfyllingen var særdeles sløv. Det tok ofte en halvtime før ting ble etterfylt. Veien fra kjøkkenet og opp var åpenbart lang. Det var dessuten mange gjester til frokost og det var faktisk tendenser til at folk ikke fikk bord.
Defekt kakao-maskin og varierende service fra forskjellige verter hver morgen gjorde helhetsopplevelsen noe amputert. Mangelen på hygienerespekt fra visse forkjølede amerikanere ødela også stemningen, men dette var ikke noe hotellet kunne klandres for.
Fyldig lunch
Lunchen var overraskende fyldig til å være beskrevet som lett. Her fikk du lekre salater, sandwicher og smørbrød i tillegg til suppe, chips, ferske grønnsaker og lekker spekemat. Det minnet unektelig om Ritz-Carlton San Francisco.
Rundt lunchtider var det ofte stille i loungen, og det var mulig å slå seg ned for å slappe av fra solen og maset. Vertene var også hyggeligere og mer interesserte i å slå av en prat, noe som fikk reisefølget til å bla opp seddelbunken og strø om seg med tipsen.
Maten badet forøvrig i dressing, så jeg gikk heller for noe fra roomservice-menyen. Reisefølget var ellers mest interessert i å slukke tørsten og lot mildt sagt ikke kranene få hvile.
Ettersom afternoon tea var tatt ut av programmet ble det ingen ytterligere serveringer før hors d’oeuvre kl. 17:00. Det var i og for seg greit. Ellers ville vi nærmest sittet inne og spist hele dagen.
Lekker hors d’oeuvre
Til hors d’oeuvre ble det satt frem lekre kanapeer og småretter. I tillegg hadde du to varmretter. Disse varierte fra dag til dag med innbakt kjøtt og grønnsaker, kyllingvinger og vårruller. Det var i og for seg ikke noe å spise seg mett på, som jeg til tider har erfart at flere har gjort.
Dette var altså hors d’oeuvre i ordets rette forstand. Vi nippet derfor til forrettene mens vi ba om roomservice-menyen og bestilte opp middag. Jeg prøvde blant annet pasta bolognesen og reisefølget laksen. Helt greit vomfyll.
Treg service
Det skal dog nevnes at kjøkkenet en dag hadde store problemer med leveransen. Ikke bare var maten halvferdig, men den kom også først etter halvannen time. Det fløy meksikanske gloser mellom lounge-vertinnen og roomservice-verten. Det hjalp lite når problemet lå i kjøkkenet som hadde påtatt seg altfor mange oppgaver.
Hotellet tok heldigvis vett til seg og satte maten på huset, men det var uansett uholdbart av et femstjerners hotell med slike priser. Vi var skuffet, men ble raskt i godt humør av vertinnen som dro av noen tørre vitser og lo så høyt at det klirret i de tomme Whiskey-glassene hun bar bort.
Smakfulle desserter
Mens mørket senket seg og trafikken blusset opp på veiene utenfor var det klart for dessert. Denne serveringen var utvilsomt et høydepunkt. Her hadde du i hovedsak tre forskjellige små-desserter i tillegg til en større pudding eller kake. Én fruktig, én syrlig og én søt.
Jeg gikk selvsagt for sjokoladen. Reisefølget var mer interessert i det flytende brune. Det sto nemlig selvskjenk like bak kakene. Nå slapp du be vertinnene hente for deg.
Dessertene var himmelske, men jeg kunne allikevel ikke dy meg fra cookiene. Især ikke når jeg fikk vite at de ble bakt på hotellet og kom rykende ferske opp. Intet slår myke, amerikanske cookies. Dessuten var vi flere som var svake for karamellene som sto fremme og fristet hele dagen.
Varierende service
Foruten mat var det en form for resepsjon i loungen. Denne var bare tidvis betjent og da av de samme vertinnene som serverte. Den spesielle conciergeservicen vi var lovet i velkomstbrevet var naturlig nok ikke mye å skryte av. Men de skal ha for forsøkene.
Servicen generelt var ganske god. Dessverre varierte det alt ettersom hvem som var på jobb. Jeg vil trekke frem Zonia som en sprudlende humørfylt dame som visste å gi av seg selv til gjestene. Hadde bare resten vært som henne.
Konklusjon
Alt i alt en lekker liten lounge med mye god mat og drikke. Flotte, men få presentasjoner. Glimt av utsøkt personlig service trekker opp, men ujevnheter i leveransen forøvrig gjør at det dessverre ikke blir full pott denne gangen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av hotellet her!
Video
Flere bilder
