Lite lokale, men utsøkt utsikt og fyldig hors d’oeuvre.
Som platinummedlem skal skal jeg ikke legge skjul på at jeg aktivt går inn for å velge hoteller med lounge. I Paris er dette dessverre mangelvare, og de få som byr på dette godet ligger ofte utenfor sentrumskjernen. I så måte var Marriott Opera Ambassador Hotel et kjærkomment unntak.
Paris er utvilsomt en dyr by, og det kan derfor være en utfordring å føle at du får valuta for hotellkronene. Jeg skulle nå gjøre et forsøk og se om det var verdt å betale noe ekstra for dette firestjerners hotellet gitt at jeg fikk fri adgang til loungen.
Ved innsjekk fikk jeg utdelt et skriv som viste fordelene som Elite-medlem. Det overrasket meg at vi kunne velge å innta frokosten enten i restauranten eller i loungen. Var det fordi utvalget var såpass tynt? Det skulle jeg finne ut av. Utover frokost var selvsagt snacks og brus på plass til enhver tid, og klokken 17:30 åpnet hors d’oeuvre.
I toppetasjen med utsikt mot Eiffeltårnet
Loungen befant seg i åttende etasje som også var den høyeste. Her oppe fantes det ikke hotellværelser, kun møtelokaler. Heldigvis var det en trapp ned til syvende hvor mitt værelse befant seg. Dermed slapp jeg å ta heisen én etasje som ofte har vært tilfellet på hoteller med flere «executive floors».
Selv om lokalet ikke var all verdens stort var utsikten her oppe upåklagelig. Fikk du sikret deg bord ved vinduet hadde du faktisk utsyn mot Eiffeltårnet. Men det ble fort fullt, især under hors d’oeuvre. Lokalet var forøvrig utstyrt med to brettspill, aviser og noen magasiner. Så her gikk det an å hygge seg.
Enkel frokost
Når det gjaldt det spiselige var det som nevnt kun to hovedserveringer: frokost og hors d’oeuvre. Førstnevnte var av det begrensede slaget, men langt bedre enn på mange andre hoteller jeg har besøkt.
Her hadde du en liten buffet med diverse pålegg, frukt, grønnsaker, eggerøre, bacon, pølser, croissanter og rundstykker. Det var i grunnen ikke noe jeg savnet, og forsåvidt noe underlig at hotellet ga elitegjestene alternativet om å spise frokost nede i restauranten. Dette var jo mer enn godt nok. Trolig hadde det med plass i lokalet å gjøre.
Nuvel. Etter frokost og frem til hors d’oeuvre sto det noen skåler med kjeks, chips, nøtter og gummibjørner fremme til forlystelse. Kjøleskapet med brus, juice og melk sto selvsagt også åpent. Det var lite folk innom på dagtid og således mulighet for å hygge seg i rolige omgivelser.
Fullt trykk ved hors d’oeuvre
Til hors d’oeuvre var stemningen derimot en helt annen. Fra 17:30 var lokalet smekkfullt av skrubbsulte amerikanere som ikke engang klarte å vente til vertinnene hadde klargjort buffeten. Jeg var sjeleglad for å ha kommet en halvtime før og dermed sikret meg et vindusbord.
Og det var forståelig at det var rift om plassene. Buffeten var nemlig av det særdeles fyldige slaget til Marriott å være. Det var flere varmretter å velge i tillegg til et bugnende koldtbord. Maten varierte fra dag til dag, men besto i hovedsak av fastfoodaktige retter som pizza, mozzarellasticks, BBQ-marinert kjøtt og biff stroganoff.
Dersom du skulle redusere kaloriinntaket var det fullt mulig å kaste seg over grønnsakene, bulgursalaten eller sandwichene. Jeg sto elegant over og gikk for fastfooden. På smak var det helt greit. Ingen kulinariske oppvåkninger, men greit og gratis vomfyll. Forøvrig var ostefatet også på plass.
Fristende søtsaker
På forhånd hadde jeg lest flere klager om hors d’oeuvre. Med dårlig utvalg, ingen søtsaker og at det var umulig å spise seg mett. Alt ble gjort til skamme. Her kunne du fint innta en fullverdig middag. Kanskje ikke i tråd med konseptet, men det var mulig.
Og søtsaker? Det var mer enn nok å ta av. Du hadde to kaker som varierte fra dag til dag i tillegg til et fat med smultringer, vannbakkels og småkaker. Hva var det amerikanerne hadde klaget på? Dette var jo milevis foran samtlige Marriott-lounger i USA.
Fri flyt av drikke
Når det gjaldt det flytende var det et brukbart utvalg av vin, brennevin og øl til selvskjenk. Det var langt fra de mest eksklusive merkene, men var du kun ute etter virkningen fikk du den her. Og det beste av alt: det var fri flyt helt frem til 21:30.
Med tanke på at en boks brus kostet 80 kroner og vin over hundrelappen i restauranten var det et røverkjøp med loungetilgang. Du kunne lett drikke inn oppholdet her.
Og servicen? Overraskende nok svært oppmerksom og høflig. Fra å være statiske rydderoboter over dammen var de her på Ritz-Carlton-nivå med spørsmål om alt var bra og om de kunne gjøre noe mer for oss.
Konklusjon
Alt i alt en hyggelig liten lounge som byr på brukbart utvalg av mat, drikke og snacks. Flott utsikt og vennlig service i tillegg gjør at jeg lurer på om hotellet også her glemte en stjerne.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av Marriott Opera Ambassador Hotel her!
Video
Flere bilder
