Oppskrytt og overpriset eller et avslappende og luksuriøst avbrekk fra hverdagen?
Det er sjeldent jeg har kommet over et hotell det er gått så mange gjetord om som Farris Bad. Det skulle ikke være måte på hvor flott og deilig det var å komme seg til Larvik og denne perlen. Sånt gjør meg naturlig nok skeptisk. Hadde jeg grunn til det?
La det være sagt først som sist at jeg hverken er fremmed for spa eller luksus. I så måte måtte jo Farris Bad treffe ganske godt. Men nå er det en gang slik at vi fortsatt befinner oss i Norge og det skal mye til for å slå pusten ut av meg.
Parkering og innsjekkskø
Reisefølget og jeg kjørte nedover fra hovedstaden med Farris-byen som første stopp på en lengre norgestur. Her var tanken å slappe av i fredelige omgivelser med deilig spa, solskinn og god mat.
På forhånd hadde jeg kontaktet hotellet for å høre om parkering og fikk et ganske standardisert svar om at dette var noe en tredjepart hadde ansvar for. Ikke overraskende. Vi fant uansett frem til parkeringskjelleren og kom oss opp i resepsjonen herfra.
Vel oppe ble vi møtt av en lang innsjekkingskø, til tross for at vi ankom en anelse for tidlig for innsjekk, som forøvrig her var 16:00 og ikke 15:00 som på andre hoteller. Men de var edle nok til å forære oss ett av de to værelsene jeg hadde booket. Da kunne vi ihvertfall legge fra oss bagasjen og ta i bruk fasilitetene.
Forvirrende beskjeder
Det andre værelset skulle jeg få en melding om på mobilen når var klart. Jeg fikk også streng beskjed om ikke å komme ned i resepsjonen for å spørre, da det var nytteløst. Vel, vel. Reisefølget og jeg adlød ordren og gikk ut for å spise i påvente av værelset. Tiden gikk og ingen melding kom.
Idet klokken nærmet seg 17:00 dristet jeg meg til å spørre, og tonen var brått en helt annen. Værelset var selvfølgelig klart fra 16:00. Det hadde de en garanti på, og beskjeden om ikke å spørre, som jeg hadde fått tidligere, skulle visstnok aldri vært gitt. De beklaget, og det var det.
Var det egentlig superior?
Nuvel. Jeg hadde booket to superior ocean-værelser med balkong, altså nest dyreste kategori før suiter. Det var ingen håp om oppgradering overhodet da hotellet var fylt til randen. Greit nok. Heldigvis fikk vi værelsene nært hverandre. Dog uten dør imellom.
Jeg må innrømme at forventningene var lave idet jeg ruslet opp i annen etasje og låste meg inn. Nøklene var forøvrig grønne armbånd og ikke nøkkelkort. Til tross for en pris på stive 3 000 kroner natten (med kun frokost inkludert) forventet jeg ikke særlig mer enn et meget enkelt værelse. Det var sommer og blodpriser overalt.
Og værelset begeistret ikke særlig heller. Riktignok var det romslig og velutstyrt med en hyggelig balkong, men jeg fikk en upersonlig fornemmelse. Her var det kjapt vasket og gjort klart for neste gjeste for å suge ut mest mulig. Dette var utvilsomt en pengemaskin av de sjeldne.
Moderne, men ingen skrivebord
Interiøret var moderne, sengen myk og god og badekåpene hang klare i skapet. Minibaren var i tillegg fylt med både tørt og vått og det sto en kaffemaskin klar til forlystelse på skjenken. Sånn sett var det jo et opprykk fra tradisjonelle norske sovemaskiner.
Det som derimot glimret med sitt fravær var en skrivepult. Reisefølget, som hadde en jobb å gjøre, måtte derfor ta i bruk et helt nytt konsept, nemlig knekontor med sengen som underlag. Vi måtte for all del håpe ingen ergoterapeuter var på ferie nå. Men pussig var det. Greit nok at man skal koble av på spa, men hva hvis du var på konferanse eller kurs?
Lekkert, men sterilt bad
Det som kanskje var værelsets høydepunkt var badet. Dette var lekkert og lyst med en fantastisk dusj og badekar. Her kunne du slappe av med et bad og se bølgene skvulpe mot land fra vinduet. Ulempen var at det var lite annet å kose seg med.
Såpene var på dispenser og det var totalt fravær av amenities som badehette, Q-tips, tannbørster og barbersett. Kun håndklær (ingen overflod av det heller) og en hårføner var det du hadde. Jeg skjønner at man skal spare på standardværelser, men på superior burde det vært oppgradert noe. Det ble dessverre litt for Scandic-aktig og sterilt over det hele. En fluffy badematte hadde også gjort seg til å stå på.
Intim balkong med flott utsikt
Balkongen like ved badet var intim og utstyrt med en sittegruppe for to. Vi hadde kveldssolen og kunne således nyte tilværelsen her utover i de små timer. Utsikten mot stranden var også kjekk å ha for å iaktta spagjestene som løp ut fra badstuene for å kjøle seg ned. Stranden var forøvrig åpen for alle og tilhørte ikke hotellet.
Farris Bad er et hotell du skal tilbringe all tiden på og således er fasilitetene avgjørende. Det meste var på plass: innendørs bassenger, badstuer, trimrom og en restaurant med både inne- og uteservering i tillegg til room service. Jeg fikk også testet alt.
Ordinær frokostsal
La oss begynne med bespisningen. Reisefølget og jeg fikk smakt på frokost, lunch og room service. Dessverre var det lite som imponerte her. Det meste av maten ble servert nede i hovedrestauranten som var et romslig og pregløst lokale. Du kunne heldigvis velge om du ville sitte inne eller ute.
Selv om coronaen var i ferd med å gi seg var det påbudt med munnbind i frokostsalen. Dette fikk vi heldigvis utdelt hver morgen. Endog hansker var tilgjengelig. Jeg spøkte med reisefølget og sa det så ut som om vi var klare for operasjonssykestuen. Men det var ikke all verden å dissekere ved buffeten. Utvalget var nokså ordinært.
Ingen overflod
Du hadde de tradisjonelle påleggstypene som ost, skinke og salami, noen grønnsaker til å pynte med og et helt greit utvalg brød. Fruktutvalget var også standard, men innbydende og godt etterfylt. Det sto i tillegg noen juiceshots fremme til forlystelse.
Når det gjaldt varmmat var denne også av det tradisjonelle slaget. Bacon (både filet og vanlig!), leverpostei, pannekaker, havregrøt, speilegg, eggerøre og stekte grønnsaker var å finne. Det var dessverre ingen omelettkokk til stede.
Selv om det ikke akkurat skrek overflod eller bugnet over av luksus var frokosten helt grei etter norsk standard, men den hevdet seg ikke i verdensklasse.
Liten meny og ingen service
Noen verdensklasse var det heller ikke over hverken menyen på room service eller til lunch. Utvalget var magert og preget av at det skulle gå fort og enkelt. Prisene var i tillegg svært stive. Og ikke nok med det, du fikk ikke personlig service. Alt skjedde via en app. Selv for en meget oppegående teknolog var det noe stusslig over dette.
Nuvel. Til lunch i Seaside Lounge & Foodbar hadde du praksis kun to valg: burger eller salat. Og det var det det måtte bli. Jeg gikk for en ordinær burger og spisefølget en vegetarisk i tillegg til feta-salat. Det var intet å utsette på smakene. Helt ordinær hotellmat som hverken vekket begeistring eller skuffelse.
Det som derimot svekket opplevelsen var fraværet av service. Det var en ung pike som fløy rundt omkring og gjorde så godt hun kunne, men det strakk ikke til. Jeg så flere rynke på nesen og undre seg over hvor både mat og servitør ble av. For ja, det tok ulidelig lenge før maten kom, og da den først kom måtte endog vaktmesteren trå til med serveringen. Men han var hyggelig og imøtekommende han, for all del.
Særdeles enkel room service
Det fristet ingen i følget å spise mer på hotellet, men jeg måtte jo teste roomservicen. Denne bød på det samme som til lunch, og da ble både salater og burger for meget. Jeg gikk derfor for spekefatet med brød og seranoskinke. Lett kveldsmat, tenkte jeg. Reisefølget delte en cæsar.
Spekefatet må være noe av det stussligste jeg hadde sett. Her fikk du fire skiver med brød, tomater og noen skiver seranoskinke til den nette sum av 189,- kr. Enklere kunne det virkelig ikke gjøres. Dette kunne jeg kjøpt selv over gaten på Meny. Tørt var det også. Cæsarsalaten var derimot langt bedre og gikk ned på høykant hos følget.
Kamp om tiden i spaavdelingen
Nei, maten var langt fra noe høydepunkt. Jeg var derfor spent på spaavdelingen. Denne fikk man tilmålt tid i og kunne ikke komme og gå som man ville. Uvisst om det var et coronatiltak eller normal praksis. Men jeg håpet om ikke annet at det skulle være litt rolig i bassengene. Den gang ei.
Det var førstemann til møllen for å velge tidspunkter. Var vi sent ute endte vi enten opp med den grytidlige økten eller den aller seneste, så her gjaldt det å planlegge godt.
Selve spaanlegget var ikke veldig imponerende. For å sammenligne med The Well var det bare en brøkdel av kvadratmeterne å boltre seg på. Corona til tross, det var tettpakket med folk og kamp om både boblebad og badstuer. Jeg fikk følelsen av å kjempe om solsenger i Syden grytidlig hver morgen.
Varierte fasiliteter
Utvalget av velværefasiliteter var allikevel greit: boblebad, badstuer, kalde og varme bassenger, dusjer, avslapningssoner og utgang til havet. Selv om det var mobilfri sone fikk jeg sneket meg til noen diskrete bilder. Du kunne forøvrig også booke behandlinger. Dette sto jeg over denne gangen.
Høydepunktet var kanskje fjordsaunaen og boblebadet helt ytterst mot havgapet. Virkelig avslappende. Dessverre hadde du kun tilmålt tid før du måtte gi fra deg herlighetene, og kampen om dem var tilsvarende slitsom. Du måtte sitte og vente på tur. Sånn skal det jo ikke være når målet er avslapning. Men hva kunne vi gjøre når hotellet var smekkfullt.
Trimrom i kjelleren
Skulle ikke strevet med å få plass i boblebadet gi nok trening kunne du kaste deg over trimrommet i kjelleren. Dette var lite, men hadde et grunnleggende utvalg av apparater. To slitne og foreldede tredemøller var på plass i tillegg til frivekter og øvrige kjente apparater. Håndklær lå til utlåns utenfor.
Men det ble fort intimt, og det var åpenbart ikke bare jeg som tenkte å trene under spaferien. Med en gang vi bikket fire personer begynte det å bli kamp om apparatene. Her burde hotellet valgt et bedre og større lokale.
Farris Bad var riktignok et firestjerners hotell og jeg burde ikke forvente femstjerners fasiliteter, men allikevel følte jeg det var en del å gå på, særlig tatt prisen i betraktning. Å føle at de bare suger til seg pengene uten å gi det lille ekstra tilbake er ikke optimalt. Det at hotellet i tillegg var helt fullt gjorde ikke opplevelsen noe bedre. Men sånn er det.
Konklusjon
Alt i alt en blandet opplevelse. Flott beliggenhet ved stranden i Larvik, fine værelser og utsikt, men skuffende mat og service. Dette er en stressende pengemaskin med stort gjennomtrekk og mangler det lille ekstra som gjør oppholdet unikt og minneverdig.
Min stjernevurdering: 3+ av 6.
Video
Flere bilder
Mer i vente…
Norgesturen er så vidt i gang. Klikk her for fortsettelsen mot Sørlandet!
