Trolig Longyearbyens beste værelse og hotell, men ble jeg begeistret?
Jeg skulle i utgangspunktet bo på Radisson Blu Polar Hotel, og hadde booket en juniorsuite der. En måneds tid før avreise fikk jeg beskjed om at hele hotellet skulle stenges ned for oppussing og at vi var flyttet til et annet hotell.
Ettersom jeg hadde sett meg ut Radisson Blu som det beste alternativet var jeg i tvil om jeg skulle godta det nye tilbudet. Prisen ville forbli den samme, og de skulle matche min bestilling. Pussig, tenkte jeg, og sjekket hotellet nærmere. De bød nemlig ikke på noen juniorsuiter i det hele tatt. Ville jeg bli nedgradert?
Nytt Choice-hotell
Etter noe betenkningstid slo jeg til. Funken Lodge lå nemlig på førsteplass på TripAdvisor og var funklende nytt. I tillegg fikk jeg anledning til å teste et Choice-hotell, noe jeg sjeldent gjør nå som jeg ikke lenger har gullkort i den kjeden.
Funken Lodge het tidligere Spitsbergen Hotel, men skiftet navn etter renoveringen. Ettersom dette skulle bli mitt første besøk på Svalbard hadde jeg ingen forventninger utover det at jeg skulle teste et nytt og ukjent hotell. Det var kanskje like greit.
Billigere med drosje
Reisefølget og jeg ankom presist med SAS, fikk bagasjen og hoppet direkte inn i en taxi. Hotellet hadde anbefalt flybussen til 75,- person, og uvitende om drosjeprisene på Svalbard var vi på nippet til å vente på bussen. Reisefølget var i siget, og etter å ha kjent på kuldegradene utenfor i tillegg, kom det ganske kontant: «vi tar drosje, koste hva det koste vil».
Turen tok knappe ti minutter og endte på snaue 150 kroner. Røverkjøp, utbrøt jeg. Vi sparte altså på ikke å ta flybussen. Sjåføren ga oss kortet sitt og sa han kunne guide oss rundt i Longyearbyen. Reisefølget humret litt for seg selv. Vi hadde jo alt kjørt all veien som var her oppe.
Hotellet lå oppe på en liten høyde med god utsikt. Ikke at vi så så veldig mye i mørketiden, men det føltes litt skjermet og tilbaketrukket. Vi var nemlig en snau kilometer unna paradegaten.
Annerledes entré
Entreen var ikke all verden. Det lignet mer på en hytte enn et hotell, og resepsjonen var ikke innenfor hovedinngangen. Her var det kun en skohylle og et skilt om at du på Svalbard tok av deg på benene før du gikk inn. Dermed var det bare å sparke av seg skoene og tusle opp trappen til resepsjonen.
Det var overraskende folksomt, men vi ble ganske raskt betjent av en hyggelig svensk resepsjonist. Dette føltes jo nesten som Oslo, sa jeg spøkefullt til reisefølget. Drosjesjåføren var var nemlig heller ikke norsk. Jeg presenterte navnet mitt og det var tydelig at vi var ventet.
Værelset var klart på et blunk, og vi fikk utlevert nøkkelen. Og ja, det var en fysisk nøkkel. Her var det bare å glemme nøkkelkort. Koselig, selv om det føltes litt rart når omgivelsene var såpass moderne. Her var det ingen knirkende dører eller trege låser.
Hjørnesuite i toppetasjen
Værelset vårt var en hjørnesuite som befant seg i toppetasjen. Det vil si i etasjen over oss. Førsteinntrykket var at det lignet et romslig standardrom, men etterhvert innså jeg at det var litt for mye plass til at det kunne være det. Interiøret var dunkelt og boutiqueaktig.
Sengen sto sentralt i rommet og så ut til å være av den deilig myke sorten. Dette stemte også. Jeg sov som en sten. Foruten sengen hadde du en sofagruppe i hjørnet med et fleksibelt fjernsyn i veggen. Her kunne du stille det til enten mot sengen eller sofaen. Praktisk!
Fyldig minibar og minikiosk
Like på siden hadde du en kontorkrok med en fyldig minibar. Her sto det også en moderne kaffemaskin med et rikt utvalg av kapsler. Minibarprisene bar ikke preg at det var tollfritt på Svalbard, især ikke når det gjaldt alkohol. Brus var derimot noe rimeligere.
I tillegg til en spiselig minibar bød hotellet også på en aldri så liten klesbutikk. Denne var langt fra like fyldig som hos The Thief, men hadde blant annet ullsokker, lue og votter til salgs. Prisene var ikke hinsides, men du tjente på å handle på fastlandet før du dro, for å si det slik.
I entreen hadde du et skap med både badekåpe og tøfler. Dessverre var det ikke nok til antall gjester, og jeg ba resepsjonen om å komme opp med et ekstra sett. Dette skjedde aldri. Badekåpen bar forøvrig hotellets monogram og var deilig på.
Lite, men moderne bad
Badet var vel så moderne som værelset ellers. Størrelsesmessig var det ikke all verden å skryte av. Du hadde et kombinert badekar og dusj i hjørnet, en servant og et klosett til forlystelse. Utvalget av badeartikler var slett ikke så ille. Her hadde du blant annet en ansiktskrem, tannbørster, barbersett og sysett i tillegg til såper, lotion og shampoo.
Det som overrasket meg var at det i tillegg til engangssåpene var festet dispensere på veggene både ved vasken og i dusjen. Jeg fikk umiddelbart Scandic-følelse. Dette var da strengt tatt ikke nødvendig når vi hadde fått alt vi trengte ellers? Mulig standardrommene kun hadde dispensere og at de også monterte de i suitene for å være på den sikre siden.
I bunn og grunn var suiten som forventet på et godt firestjerners hotell. Jeg hadde ikke mye å utsette på fasilitetene, selv om det ikke var det mest spektakulære å finne. Utsikten var forøvrig god ned mot Longyearbyen, men denne fikk vi ikke nytt mye av midt i mørketiden.
Trimrom og sauna
Når det gjaldt fasiliteter ellers bød hotellet på trimrom, sauna, bar og restaurant. Det hadde kanskje gjort seg med en spa- og velværeavdeling, men det er muligens for meget å forlange ute i ødemarken. De kalte i det minste trimrommet og saunaen for «relaxavdeling».
Trimrommet var meget enkelt og bød på det aller mest elementære av utstyr. Å trene her sammen med en fremmed ville bli altfor intimt. Fikk du derimot hele rommet for deg selv fungerte det. Du hadde fritt utlån av håndklær, men ikke noen vannflasker eller øvrige fasiliteter å nyte godt av.
Smakfull opplevelse i Funksjonærmessen
Når det kom til bespisning testet vi restauranten Funksjonærmessen behørig. Denne var kun åpen til frokost og middag fra 18:00. Ellers på dagen måtte du henvende deg i baren for drikke og snacks.
Les anmeldelsen av middag i Funksjonærmessen her!
Frokosten var av den enkle sorten iblandet noen mer eksklusive elementer. Buffeten var overraskende tynn. Du hadde noen påleggssorter, grønnsaker, brød og egg fremme. Til gjengjeld sto det en kokk like bak som snekret sammen omeletter, stekte egg, bacon og havregrøt.
Du fikk utdelt lodd for hver bestilling og måtte komme og hente maten når du trodde den var ferdig. Den første dagen var det en usedvanlig hyggelig nordlending på jobb som la sjelen sin i maten. Havregrøten jeg bestilte var aldeles nydelig og baconet perfekt stekt.
Varierende frokost
Dagen etter var det en ny kokk som serverte en utvannet grøt og satte baconskålen frem i buffeten fremfor å steke til hver enkelt. Kanel var de gått tom for, og jeg fikk bare en skål med sukker til grøten. Det var åpenbart personavhengig hvor god service du fikk.
Utvalget mot stengetid var dessuten særdeles tynt. Ingenting ble fylt etter, og du måtte spørre pent om du kunne få noe mer. Var du heldig hadde de noe igjen på bakrommet. Fra å være en eksklusiv og smakfull frokost første dag gikk det til å være en slapp og anonym en den neste. Ujevnt levert.
Det er begrenset hva jeg kan forvente av service på et lite hotell på en såpass fjerntliggende destinasjon, men når opplevelsen lever opp mot firestjerners hoteller i verden forøvrig er det et godt tegn. Personellet ellers på hotellet var nemlig smilende, hyggelige og særs imøtekommende. Du følte deg velkommen hvor enn du gikk.
Konklusjon
Alt i alt et hotell som byr på en hyggelig hyttestemning i omgivelser av et internasjonalt firestjerners kaliber. Her bor du godt i et ellers øde og ugjestmildt terreng. Nydelig mat og vennlig service gjør dette til et sted verdt å besøke.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Hjem fra Longyear lufthavn
Kanskje en av de minste flyplassene jeg har besøkt, men jeg ble overrasket. Les fortsettelsen her!
