Ville mitt aller siste besøk hos Hilton klare å snu inntrykket?
Jeg har bodd utallige ganger på Hilton de siste årene. Fra Tokyo i øst til New York i vest. Jeg har vært lojal gjest og ervervet meg gullkort, men i år besluttet jeg at forholdet var slutt.
Med gullkortets utløp og en rekke middelmådige opplevelser i bagasjen var det på tide å forsøke noe nytt. Dette til tross, jeg hadde fortsatt en god del poeng igjen. Det var disse jeg nå skulle benytte ved å bo et par netter på Hilton San Francisco Union Square.
Lave forventninger
Forventningene var særdeles lave og alt lå i grunnen til rette for at jeg skulle bli positivt overrasket. Jeg hadde endog varslet hotellet om at jeg hadde fødselsdag i håp om å få litt ekstra oppmerksomhet. Ville de gripe muligheten?
Reisefølget og jeg tok Uber fra flyplassen og ankom lettere slitne på ettermiddagen. Bagasjen var gjensatt i København og vi gledet oss i grunnen bare til en god natts søvn.
Ankomsten var alt annet enn spektakulær. Hotellet lå midt i sentrum og var omringet av en rekke snuskete skikkelser. Utrolig nok var det en portier til stede, men døren ble ikke åpnet og ei heller ble vi hjulpet med bagasjen.
Støyende kafeteria
Nuvel. Idet vi fikk opp døren og tittet inn fikk jeg fornemmelsen av å være i en kafeteria i et kjøpesenter. Det krydde av folk og støynivået var høyt. I mylderet var det vanskelig å få fatt på resepsjonen, men jeg ruslet innover i håp om å finne den.
Vi fant den helt innerst i den kaotiske lobbyen. Det var en lang skranke som minnet om den du registrerer deg i ved store konferanser. Det var også laget et køsystem som på flyplassen. Hilton Honors hadde en egen kø. Jeg gikk umiddelbart dit.
Kunne vært en robot
Etter noe venting kom vi frem. Resepsjonisten gikk på autopilot og kunne like så godt vært erstattet av en robot. Vi ble kjapt tildelt rom og jeg fikk ikke anledning til å spørre om oppgradering og type før neste person i køen ble ropt frem.
Det skal nevnes at dette Hilton-hotellet er et av de med nøkkel i app. Du kan også velge rommet ditt på forhånd her, men jeg sto over i håp om å bli tildelt et bedre et. Det skulle vise seg å bli et stort feiltrinn. Jeg hadde trolig kunnet velge et bedre rom selv enn det jeg var blitt tildelt.
Hotellet var enormt og besto av flere såkalte tårn. Reisefølget og jeg vandret mot tredje tårn og opp i ellevte etasje. Det var ikke krav om nøkkelkort i heisen, og det virket enkelt for uvedkommende å snike seg inn.
Slitt og gammelt
Idet vi steg ut av heisen ble vi overrasket over å se den gamle og slitte korridoren. Reisefølget utbrøt at det minnet om nederste dekk på et foreldet cruiseskip. Det rødlige og tobakksgule interiøret var direkte gyselig. Dette var helt klart en av etasjene som ennå ikke var pusset opp.
Vi ruslet et stykke før vi kom til rommet. Forventningene mine var på bunn, og godt var det. Værelset var nemlig av standardtypen ribbet for fasiliteter. Ingen badekåpe, ingen slippers eller ekstra badeartikler.
Standardrom
Meget mulig jeg er blitt for godt vant og at det er en stund siden jeg har bodd på standardrom, men det var ikke akkurat noe å rope hurra for. Badet var også typisk amerikansk med et badekar og fastmontert dusjhode.
Jeg hadde i grunnen fått det jeg hadde booket. Ingen oppgradering, ingen velkomstgave og ingen hilsener. Informasjonen om at jeg hadde fødselsdag var visst gått hotellet hus forbi.
Jeg har vel sjelden vært så sikker i min sak som at dette ble siste gang på Hilton. Dette var kun et sted å sove. Intet annet. Heldigvis skulle det ikke gå lenge før jeg skiftet hotell. Men enn så lenge måtte jeg holde ut.
Enkle fasiliteter
Selv om badekåpen ikke var inkludert, ringte jeg ned etter en. Dette må trolig være den mest lurvete og tynne fillen jeg har vært borti. Jeg ville ikke gått i denne offentlig – selv mot betaling.
Rommet besto forøvrig av to queensize-senger, fjernsyn, kaffemaskin og et ubrukelig nettbrett. Sengene var det derimot ikke noe galt med. Disse var helt ordinære og det ble en god natts søvn.
Ingen lounge, men basseng
Av fasiliteter ellers bød hotellet på et lite bassengområde og en rekke spisesteder. Med alt i umiddelbar nærhet utenfor hotellet, så jeg ingen grunn til å legge igjen mer penger enn nødvendig her. Dermed ble kun sengen og bassengområdet testet. Bespisning skjedde andre steder, endog frokost.
Det skal også nevnes at det ikke finnes noen Executive Lounge på dette Hilton-hotellet. De fleste rommene er like og det er ingen spektakulære suiter å oppdrive.
Bassengområdet var lite og hadde et par harde solsenger stående ute. Det var gratis håndklær til bruk og du kunne fint slappe av noen timer her. Jeg prøvde dog i størst mulig grad å finne aktiviteter utenfor hotellet.
Digitalisert og upersonlig
Det er synd å si det, men jeg gledet meg i grunnen bare til å sjekke ut. Selve utsjekken understreket hele opplevelsen av dette hotellet. Jeg trykket bare på en knapp på telefonen, fikk opplest en standardmelding og ble bedt om å legge igjen nøkkelkortet på rommet. Og det var det.
I mine øyne fremsto hotellet som en upersonlig pengemaskin. Her gikk alt på samlebånd og det meste var digitalisert. Dette er trolig en smakebit på fremtidens standardhotell. Dessverre falt det ikke i smak hos meg.
Skal du kun ha en seng å sove i fungerer dette hotellet ypperlig. Beliggenheten midt i sentrum omringet av hosteller er perfekt for deg som vil ha nærhet til alt. Liker du god service og rolige omgivelser må du for all del styre unna.
Jeg vil med dette takke Hilton for følget. Min reise ender her. Nå bytter jeg hotellkjede for godt.
Konklusjon
Alt i alt en upersonlig pengemaskin blottet for sjel. Du får det du betaler for og ikke en øre mer. Er du på jakt etter gode og minnerike opplevelser bør du finne et annet hotell.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
Hvor flytter jeg?
Intet ringere enn San Franciscos beste hotell. Klikk her for å lese hele anmeldelsen!
