Krembeliggenhet og innlosjert på en av hotellets beste suiter. Hva mer kunne jeg ønske meg?
Som en del av fjorårets norgesturné var planen å svinge innom Ålesund og teste ærverdige Brosundet. Dessverre valgte følget og jeg en annen rute den gang og måtte spare denne perlen til senere. Kanskje var ikke det så dumt.
Ålesund er en enkel by å komme seg til for oss bosatt i Oslo. En kjapp 45-minutters tur med SAS og du er på Vigra lufthavn knappe 17 kilometer fra sentrum. Jeg var førstereisgutt for anledningen og gledet meg stort.
Liten flyplass
Flyplassen var ikke all verdens stor med ett rullebånd og én flybuss som gikk like etter ankomst. Ettersom jeg ikke hadde gjort særlig research på forhånd endte jeg opp i taxi til drøye 550 kr mot de 100 kronene det kostet med buss. Nuvel. Å bli kjørt til døren var slett ingen ulempe. I tillegg var drosjesjåføren svært imøtekommende og fungerte nærmest som guide underveis.
Idet vi svingte inn i sentrum slo det meg hvor vakker byen var. Kanskje ikke så rart når alt ble bygget opp fra grunnen av i gjennomført jugendstil etter den fatale bybrannen i 1904. Hotellet, som lå ved vannkanten, var intet unntak. De gamle sjøbodene var omgjort til et storslagent hotell. Visstnok Ålesunds beste.
Historisk vakkert
Drosjen parkerte like utenfor hovedinngangen. Det var ingen pikkolo eller portier som tok meg imot, men jeg kunne skimte den gyllforgylte kofferttrallen i inngangspartiet. Mulig det var mer liv her i normaltid.
Jeg måtte ta med meg kofferten inn selv og stilte meg pent i kø i resepsjonen. Det var kun et eldre par foran så det ville ikke ta all verdens tid. Imens iakttok jeg den storslåtte lobbyen.
Her var det en enorm peis som skrek om oppmerksomheten. Det luktet bål og lodgefølelsen kom snikende. Jeg ble umiddelbart noe årstidsforvirret ettersom solen skinte og sommeren var i anmarsj. Det slo meg dog hvor hyggelig det ville vært å slå seg ned i skinnstolene her og se vedkubbene putre foran deg mens kong vinter herjet utenfor.
Coronastengt
Nuvel. Jeg ble brått vekket fra dagdrømmen idet resepsjonisten ble ledig. Jeg oppga navnet og hun fant meg kjapt i systemet. Det sto et skilt like ved siden av om gjeldende coronatiltak, og hun opplyste også om dette under innsjekken. Dessverre var byen gått inn i en liten lockdown med skjenkestopp. Det betød at både hotellets restaurant og bar var stengt. Frokosten var derimot åpen, men også denne begrenset til tallerkenservering.
Med informasjonen på plass fikk jeg utdelt nøkkelkortet. 4015, sto det. Resepsjonisten sa ikke noe om hvilket værelse det var, så jeg var meget spent idet jeg steg inn i heisen og satte kursen opp i fjerde etasje.
Hotellet var åpent i midten og du kunne se peisen fra samtlige korridorer. Bållukten kom i tillegg sivende opp, og jeg tok meg selv i å tro at det brant flere ganger, men dette ble etterhvert en vanesak.
Utsøkt suite
Værelset var kun et par skritt fra heisen, og jeg noterte meg umiddelbart at det var langt til nærmeste nabo. Jøss, var jeg blitt skjenket en suite, tenkte jeg stille for meg selv, før jeg låste meg inn og ble bergtatt av det jeg så. Jommen sa jeg smør, dette var utvilsomt en suite.
I entreen var det en liten krakk, et speil og en dør inn til toalettet. Videre innover hadde du stuen som var fylt med sofaer og stoler. Her kunne du virkelig invitere til kalas. Det jeg umiddelbart savnet var dog en spisestue. Det ville gjort suiten komplett, men jeg klaget slett ikke. Dette var virkelig storslått.
Velkomstgave og kaffemaskin
På bordet i stuen lå det et hyggelig håndskrevet velkomstkort flankert av en liten pose med konfekt. En beskjeden, men fin velkomst. Det hadde gjort seg med en flaske champagne i bakgrunnen, men jeg befant meg tross alt ikke på et femstjernershotell.
Det merket jeg også idet jeg skulle jakte på minibaren som ikke fantes. Til gjengjeld var det satt ut en Nespresso-maskin. Tøfler og badekåpe var også på plass, og det var mulig å bestille laundry-service. Noen roomservicemeny fant jeg dog ikke. Det var med andre ord litt varierende hvilke tilleggstjenester du fikk, og et lite stykke opp til Britannia-nivå.
Himmelsk seng, men støyete søvn
Jeg spaserte videre inn på soveværelset som var enkelt utstyrt med en stol, en særdeles behagelig dobbeltseng og åpning inn mot badet. Sengen var kanskje en av de mykeste og mest behagelige jeg hadde sovet i, men det fikk seg et skudd for baugen ettersom værelset vendte inn mot byen og nattestøyen.
Jeg hadde i utgangspunktet booket et værelse med havutsikt, men var blitt tildelt en suite med kremutsikt mot byen i stedet. Det var slett ikke noe å utsette på det, men litt av sjarmen med hotellet var nettopp nærheten til vannet. Dessuten var feststøyen (fra en stengt by, pussig nok) nokså sjenerende i de små timer.
Praktisk inndelt bad med spafølelse
Badet var utvilsomt suitens høydepunkt. Med vindu mot soveværelset og med et moderne enkeltstående badekar i sentrum var spafølelsen påtagende. Jeg tenkte umiddelbart at dette var svært instavennlig.
Når det gjaldt badet ellers var det praktisk inndelt med skyvedør mellom entré og toalett. Dermed fikk du følelsen av å ha ett og et halvt bad uten egentlig å ha det. Det var altså mulig å gjøre sitt fornødne mens den andre dusjet uten å være til sjenanse for hverandre. Ypperlig.
Velduftende såper, men få amenities
Med to servanter, separat regnfallsdusj og badekar skulle i grunnen det meste være på plass. Og det var forsåvidt det. Det var rikelig med håndklær og velduftende såper fra Sprekenhus, men jeg savnet amenities. Ingen badehette, tannbørste, kam eller lignende, som vanligvis følger med suiter av dette kaliberet, var på plass.
At såpene kom på så store flasker at du ikke kunne ta med deg restene hjem var også upraktisk, særlig når produktene var av så høy kvalitet at jeg selv fikk lyst til å kjøpe med meg hjem. Dette kunne du faktisk gjøre i resepsjonen, men 450 kr for en dusjsåpe var kanskje i overkant.
Moderne med flere fasiliteter
Suiten var forøvrig moderne utstyrt med et sentralpanel til styring av lys og varme. Jeg slet dog med å få tilfredsstillende temperatur om natten, men det hadde trolig med at vinduet var oppe og at kveldssolen varmet godt opp.
Av fasiliteter utover suiten bød hotellet på en fitnessavdeling med sauna i tillegg til restaurant Apotekergata Nr. 5 og Arkivet Bar. Alt dette var coronastengt, og jeg fikk således ikke testet noe denne gangen. De beklaget veldig for det, men jeg sa tydelig ifra om at det ikke var noe de kunne råde over. Jeg fikk heller komme tilbake senere.
Begrenset frokostservering
Frokosten var til gjengjeld åpen, men også denne var svært begrenset. Jeg fikk beskjed om å booke tid på forhånd mellom kl. 8-11. Det var ikke buffet, men tallerkenservering. Jeg fikk flashback til sommeren 2020 med buffetforbud, men det var intet som sa at det var forbudt med buffet nå.
Nuvel. Jeg booket tid kl. 9 og gikk ned presis. Det var åpenbart hektisk og de ansatte fløy rundt og ryddet og serverte om hverandre. Det slo meg ganske raskt at det ville vært mye enklere med buffet, men slik var det altså ikke. I inngangspartiet hang forøvrig et utvalg av dagens aviser til utlån.
Servitrisen førte meg til bordet og bød på kaffe, juice eller vann. Like etterpå kom tallerkenen med pålegg som ost, skinke, salami og syltetøy samt eggerøre og bacon i tillegg til en kurv med brød. Det var et meget enkelt utvalg, men det fungerte. Du fikk påfyll ved behov.
Frukt, yogurt og frokostblandinger sto derimot fremme ved buffeten, så her var det åpenbart lov til å ta på seg munnbindet og forsyne seg selv. Hvorfor kunne de ikke bare satt alt frem her? Jeg undret, men måtte bare godta omstendighetene. Det virket forøvrig ikke som om det var særlig mye coronafrykt blant gjestene som satt tett og oppførte seg som normalt.
Ombygging og restriksjoner
Frokostsalen var visstnok under ombygging, og det skulle komme en lekker ny vinterhave i glass med direkte utsikt til havet om ikke lenge. Fitnessavdelingen var også under ombygging, så det var åpenbart mye som skjedde. Jeg kom nok litt for tidlig til å få med meg alle godsakene, og var ekstra uheldig med coronarestriksjonene.
Dette til tross, jeg så potensialet. Brosundet var et historisk hotell med fantastisk beliggenhet, flotte værelser og det meste av fasiliteter på plass. I så måte føler jeg det blir noe urettferdig å konkludere basert på det lille jeg fikk opplevd, men samtidig fikk jeg en solid smakebit.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt og hyggelig hotell i hjertet av Ålesund. Til tross for restriksjoner og stengte fasiliteter leverte suiten varene og ga meg lyst til å komme tilbake. Med noen små justeringer er potensialet til fem stjerner farlig nært.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Video
Flere bilder
