Ble det litt for mye boutique og litt for lite fasiliteter for meg?
Det er en kjensgjerning at jeg foretrekker de store, svulstige hotellene beliggende i storbyenes finansielle sentrum. De med spa, basseng, trimrom, flere restauranter og aller helst en skjermet lounge. Nå måtte jeg derimot tenke helt nytt.
Hotel Christiania Teater er hovedstadens nest høyest rangerte boutiquehotell hvis vi ser bort fra The Thief på TripAdvisor. De kan faktisk smykke seg med å være Oslos sjette beste. Slett ingen dum plassering med sine fire stjerner. Jeg måtte teste.
Intim entré
Med 102 værelser uten noen andre tilbud enn en seng og en restaurant skulle dette bli en annerledes opplevelse for meg. Jeg spaserte derfor forventningsfullt ned Stortingsgaten forbi ærverdige Hotel Continental hvor portieren sto smilende ved døren. Det var ingen grunn til å forvente noe tilsvarende dit jeg kom nå.
Hovedinngangen var jeg nemlig kjent med fra før etter mitt besøk på restaurant Teatro. Her spaserte du elegant inn i en liten lobby med baren som det første du så. Resepsjonen lå skjermet til på siden og var i noen sekunder ubetjent før en sprudlende resepsjonist dukket opp.
Varelager eller hotell?
Jeg var noe uheldig med entreen ettersom det kom en leveranse med varer til restauranten samtidig. Dermed ble det kamp om plassen i det lille resepsjonsområdet. Det virket ikke som at de hadde kostet på seg en personalheis ettersom alt kom inn via lobbyen.
Nuvel. Innsjekk gikk videre elegant for seg. Jeg benyttet anledningen til å spørre om hotellet bød på noen fasiliteter utover værelset og restauranten, men fikk raskt til svar at det var tynt med unntak av at gjestene fikk gratis adgang til overfylte SATS på Nationaltheatret for å trimme.
Jeg tok imot nøkkelkortet og stilte meg i kø sammen med pallene om plass i heisen. Et sekund var jeg faktisk i tvil om jeg hadde havnet i vareheisen, men kom meg til slutt opp. Nå var jeg spent på hvilket værelse jeg hadde fått.
Korridorene virket romslige og brede. Et øyeblikk forsvant boutiquefølelsen. Det skulle vedvare idet jeg låste meg inn. Du verden for en suite jeg hadde fått.
Lekker suite
Jeg spaserte forundringsfullt inn i stuen. Her var det ingen velkomstgave, men en kurv med minibarvarer som til forveksling minnet om en. Chips, vin og nøtter bød seg frem. I skapet like ved hadde du de øvrige flytende varene. Jeg var i grunnen overrasket over at de hadde minibar. Selv om utvalget ikke var veldig rikt var det i det minste noe.
På veggen hang et enormt fjernsyn. Det befant seg også et på soveværelset like bak. Hele rommet fløt inn i hverandre med de åpne løsninger. Især badet som hadde en fullstendig åpen løsning for servantene.
Stort åpent bad
Når du reiser sammen med noen er det kanskje ikke det helt optimale med delvis åpent bad, men alene så føles det elegant. Toalett, bidé og dusj var dog avskjermet. Størrelsesmessig virket det nesten som jeg hadde fått en handicapsuite. Maken til romslig regnskogdusj hadde jeg ikke sett på lenge.
Det som skuffet meg noe var derimot det tynne utvalget av toalettartikler. Det eneste du fikk var såpe, shampoo og balsam. Her var det ingen badehette, tannbørste, barbersett eller lignende. Nå måtte jeg dog ikke glemme at dette var et firestjerners hotell, men jeg hadde jo tross alt fått en storslått suite.
Egentlig ingen badekåpe og tøfler
Det manglet også badekåpe og tøfler. Små ting som betyr mye for velværefølelsen. Dette kunne jeg ikke klare meg uten og gikk derfor ned i resepsjonen for å forhøre meg om jeg kunne få noe sendt opp.
Den særdeles imøtekommende resepsjonisten informerte om at badekåpe og tøfler vanligvis ikke var noe de tilbød, men at de hadde et lager han kunne sjekke ut. Et par minutter senere sto samme person på døren med både badekåpe og tøfler. Fantastisk. Kvaliteten var dog ikke den beste, men det viktigste var at jeg fikk noe å kle på kroppen.
Noe forbedringspotensial
Sengen var forøvrig lekker, romslig og myk. Jeg sov som en drøm til tross for en nokså støyende gate utenfor. Utsikten herfra var nemlig rett inn i trærne og taxi-parkeringen langs Stortingsgaten. Det så ut til å være en balkong utenfor, men jeg fikk aldri åpnet døren. Derimot gikk det an å sette vinduene på fullt gap. Faren for å falle var dog påfallende.
Suiten var romslig, lekker og hjemmekoselig. Renholdet kunne derimot vært noe bedre. I vinduskarmen fant jeg støv og det kom en umiskjennelig urinlukt fra en av servantene. Mistanken gikk raskt mot at en søvngjenger hadde gått seg vill og tatt feil av toalettet.
Restaurant Teatro
Som nevnt var det ikke mye annet enn selve suiten du kunne hygge deg med på Hotel Christiania Teater. Dette med unntak av pizzarestauranten Teatro som også fungerte som frokostsal om morgenen. Jeg har testet den fantastiske pizzaen her tidligere. Du kan lese hele anmeldelsen her!
Det som derimot var nytt for meg var frokosten. Jeg hadde lest at flere hadde skrytt av denne og gledet meg således til å teste. Jeg ruslet derfor ned i høvelig tid før rushet begynte. Dermed fikk jeg sikret meg et vindusbord.
Det var ingen som tok imot meg ved ankomst, og jeg måtte nærmest huke tak i en av vertinnene for å spørre om de trengte å notere seg romnummeret mitt. Det behøvde de altså ikke. Her kunne hvem som helst bare gå inn og forsyne seg.
Lekker frokostbuffet
Buffeten var ikke all verdens stor, men så usedvanlig lekker ut. Det var farverikt og tettpakket med godsaker. Massevis av frukt og grønt tiltrakk seg oppmerksomheten min. At det i tillegg lå jordbær og blåbær fremme gjorde at jeg dro assosiasjoner til Ritz-Carlton og loungefrokostene her.
Ikke nok med at kaldmaten fristet, det var også en egen stasjon med lekker varmmat som bød seg frem. Her hadde du selvsagt perfekt stekt bacon, pølser og eggerøre. Det jeg kanskje savnet var en omelettstasjon. Dette er kanskje ikke så vanlig i Norge, men hadde passet perfekt med det åpne kjøkkenet.
Utvalget av brød og bakevarer kunne kanskje vært en anelse rikere. En smoothie eller to hadde heller ikke skadet. Her kunne Christiania Teater tatt seg en tur innom Bristol for inspirasjon. Forøvrig ga hele opplevelsen meg en light-versjon av frokosten på The Thief.
Etter en avslappende natt og nydelig frokost var det dessverre på tide å sjekke ut. Til tross for at jeg hadde beveget meg utenfor min hotellkomfortsone var jeg positivt overrasket. At det manglet spa, basseng, trimrom eller lounge gikk faktisk overraskende greit.
Konklusjon
Alt i alt en flott og ny opplevelse. For en som setter hotellet like høyt som destinasjonen er kanskje ikke dette det mest spennende stedet, men for deg som skal ha et flott sted å sove mens du oppdager Oslo er dette midt i blinken. Enkelt, sentralt og lekkert.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
NB! Dette oppholdet ble betalt av Aftenposten i anledning en reportasje i A-magasinet.
