Muligens den mest meningsløse ruten for business class.
Det var en grytidlig julemorgen jeg sjekket ut av Radisson Blu Værnes og satte kursen mot KLMs skranke for innsjekk. Dette var første gang jeg fløy med et SkyTeam-selskap herfra. Spenningen var stor.
Værnes er ikke akkurat noen navle når det kommer til internasjonal luftfart. Ruten ned mot Amsterdam er vel én av få direkteruter ut til det europeiske kontinentet. Når sant skal sies er det generøst av KLM å knytte Trondheim til sin hub på Schihol, hvor tilbudet ut i verden er enormt.
Prioritert
Det var heldigvis ingen charterfly som skulle av gårde like tidlig som oss. Dermed var det forholdsvis fredfullt i innsjekk. Jeg ruslet derfor elegant bort til SkyPriority-disken for å sende kofferten av sted.
Det var ingen kø i SkyPriority og få i den ordinære. Allikevel noterte jeg meg hvordan vi i SkyPriority ble prioritert. Irriterte økonomiklassepassasjerer med barnevogn og koffertpyramide måtte pent vente mens vi elegant ble vinket frem. Herlig.
Innsjekk gikk effektivt for seg og kofferten ble tagget til sluttdestinasjonen i Australia. Nå var det bare å spasere bort til fast track og inn på utland. Det var ingen køer noe sted, men reisefølget og jeg gikk selvsagt i fasttracken allikevel.
Ingen lounge
KLM har ingen lounge på Værnes. Derfor ble vi pent nødt til å vente i terminalen. Reisefølget grep dog muligheten til å fikse sin egen lounge med drikkevarer fra taxfree-en. Jeg gledet meg bare til frokost på flyet ettersom Radisson ikke bød på mer enn en yogurt og croissant.
Boarding gikk i gang på tiden. Jeg sto selvsagt fremst i køen og ruslet først ombord. Her fikk vi for siste gang på en stund kjenne på den sure trøndervinden. Takk og lov.
Lite og intimt fly
Flyet var av typen KLM Cityhopper med en setekonfigurasjon på 2×2. Dette gjaldt både business class og økonomi. Vanligvis byr KLM på blokkert midtsete på Europa-turer i business, men med disse småflyene får du en person ved siden av deg. Det var ikke meg imot ettersom reisefølget var nokså godt kjent fra før.
Flyvertinnen ønsket varmt velkommen, men det vanket hverken velkomstdrink eller jakkeservice. Setene var helt greie og benplassen ordinær. For anledningen satt jeg på rad to. Mens sulten presset på iakttok jeg kapteinen som forsynte seg av matpakken sin foran i cockpit.
Etter en runde i av-isningsmaskinen var det omsider klart for take-off. Like etter at skiltet med fest setebelte var slukket gikk serveringen i gang.
Kald matboks
Ned på bordet falt en matboks med frokost. Denne var av den kalde sorten og minne unektelig om SAS Plus. For å være ærlig forventet jeg meg mer av KLM når de kaller det business class og ikke premium economy. Nuvel. Jeg måtte smake før jeg dømte ytterligere.
Frokostboksen besto av fersk frukt, yogurt, kremost og røkt laks. I tillegg fikk du to rundstykker. Bestikket var av plast og det minnet unektelig om økonomiklasse i gamle dager. Premiumfølelsen uteble.
Reisefølget tok seg noen styrkedråper for å skylle ned laksen. Denne var visstnok ikke all verden. Jeg var glad jeg sto over. Nå måtte jeg bare håpe at det var bedre frokost i loungen på Schiphol. Jeg benyttet anledningen til å smuglese litt i KLM-magasinet. Her var det visst store lounge-nyheter på gang.
Ordinære fasiliteter
Utenfor var solen nå i ferd med å stå opp og det nærmet seg landing. Turen på knappe to timer bød ikke på mer enn den lille frokostboksen.
Før landing måtte jeg sjekke toalettfasilitetene. Disse var ikke all verden å skryte av. Det var prikk likt hvilket som helst flytoalett og det var ingen ekstra amenities å spore. Det var bare å rusle tilbake og vente på landing.
Det positive med KLMs europeiske business class var at kabinen var tydelig adskilt med forheng og servicen smilende god. Utover det var det lite minneverdig. Denne turen blekner for eksempel sammenlignet med SkyTeam-partner Garuda og deres fenomenale økonomiklasse innenriks.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei tur, men særlig business class var det ikke. Dette kan sammenlignes med SAS Plus og er ikke verdt å betale ekstra for på en så kort tur.
Min stjernevurdering: 3 av 6.