Et mylder av mer eller mindre like lounger å velge i. Fant jeg frem?
Etter en lang reise fra Australia kunne jeg ikke si at jeg gledet meg stort til syv timer på Schiphol. Nå hadde jeg aldri testet KLMs Crown Lounge tidligere, men forventningene var ikke all verden.
Schiphol er hovedbasen til KLM. Derfor var det ingen overraskelse at deres tilstedeværelse her ville være stor. Reisefølget og jeg trodde nemlig vi hadde funnet frem til loungen like ved gate, men dette viste seg å være non-Schengen-varianten. Dermed måtte vi spasere videre.
Like ved denne non-Schengen-loungen var det faktisk også et hotell. Fristelsen var stor til å legge seg inn her for noen timer blund, men vi tok oss sammen og sparte de kronene i stedet i håp om at crown-loungen ville levere.
Bedre enn Aspire?
Vi fant etterhvert passkontrollen og kom oss over i EU. Her var omgivelsene kjente, og jeg kunne erindre fra sist, da jeg fløy med Star Alliance, hvor loungen lå, nemlig rett ved siden av Aspire Lounge. Jeg håpet inderlig at KLM var bedre.
Like utenfor var det full jungelstemning. Rikelig med beplantning og fuglekvitter så intenst at selv Tarzan ville rygget. Heldigvis var det roligere omgivelser inne i loungen.
Vi ble møtt av en betjent resepsjon og henviste oss her for å få adgang. Ettersom jeg er statusløs i SkyTeam hadde jeg kun business class-billetten å gå på. Det virket dessuten ikke som at KLM skilte mellom gullmedlemmer og andre. Alle måtte inn i samme lounge.
Godt med plass
Vel inne ble jeg overveldet over størrelsen. Her så det ikke ut til å bli trangt om plassen, selv ikke i rushtiden. Det var en fredag morgen og således burde det vært smekkfullt. Herlig.
Med så mange sitteplasser å velge fikk reisefølget og jeg beslutningsvegring. Vi endte etterhvert opp med en sittegruppe innerst i loungen. Det vi da ikke visste var at dette var rett ved røkesalongen, og dermed sivet det ut gammel tobakk i rikt monn. Vi måtte forsøke på ny.
Jeg benyttet anledningen til å utforske fasilitetene på vei mot nye sitteplasser. Det var to buffeter som preget lokalet. Den ene noe fyldigere enn den andre, men likheten var at de var rigget for lett frokost.
Søt frokost
Det bugnet over av frukt og kaffemaskinen gikk på høygir. Det var dessuten satt frem en rekke småkaker. Her ble jeg tipset av reisefølget om å smake på en hollandsk karamellkjeks. Jeg ble umiddelbart frelst. Det sto også doughnuts og croissanter fremme.
Vinen kom fra flasker og var pent linet opp. Styrkedråpene likeså hengende fra veggen. Her var det bare å skjenke selv til du stupte. Det var med andre ord intet å utsette på barskapet, selv om det helligste vannet uteble.
Varmmat
Først fryktet jeg at det kun var småkaker og drikke på menyen. Heldigvis fant jeg en langt rikere buffet lenger inne i loungen. Her bød de på en fullferdig frokost bestående av innskrumpede pølser, eggkombinasjoner, pålegg, brød og frokostblandinger. Her var det også frukt, men ferdig oppkuttet.
Interiøret i loungen var elegant, men samtidig nøkternt. Det var tydelige henvisninger til landet vi befant oss i. Variasjonen av stoler og luftige lokaler gjorde loungen trivelig kjedelig.
Lukkede toaletter
Av fasiliteter foruten mat og drikke hadde du rikelig med toaletter og endog dusjfasiliteter. Disse var velholdte og rene. Jeg var bare glad vi slapp unna de åpne avlukkene i Australia. Her var båsene hermetisk lukket.
Forøvrig var det brukbart Wi-Fi tilgjengelig og en rekke skjermer med informasjon om flyavgangene. Du hadde også egne kontoravlukker. Jeg hadde i grunnen lite å klage på, selv om jeg ikke ville tilbrakt mer tid enn nødvendig her.
Konklusjon
Alt i alt en fin lounge med god plass. Alt av nødvendigheter er til stede. Det er ikke noe ekstraordinært å spore. Dette er rett og slett en trivelig, men noe kjedelig hverdagslounge.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Video
Flere bilder
Fortsettelse med KLM Business Class
Klikk her for å lese om turen videre i KLM Business Class. Ble det en verdig fortsettelse?
