En idyllisk utkantperle med personlig service og flott strand, men noe utdaterte værelser og en begrenset restaurant.
Med norgesferien godt i gang etter et utsøkt opphold på Hotel Ullensvang i Hardanger var det nå på tide å utforske perlene langs Sognefjorden. Denne gangen ventet ikke et hotell i De historiskes portefølje, men konkurrenten Unike hoteller. Jeg var meget spent.
Reisefølget hadde feriert her for en god del år tilbake og hadde positive minner fra oppholdet. Jeg holdt meg fortsatt i bakgrunnen og ble bare med for å teste. Denne gangen var det derimot jeg som tok meg av bookingen og fikk sikret et passende værelse bare noen timer før vi skulle sjekke inn.
Stor pågang
For min del var det noe uvant å booke såpass spontant, og vi var åpenbart ikke alene. Pågangen på værelser på Vestlandet var stor og prisene deretter. Vi måtte dog kun ut med litt i overkant av 2 000 kr. Tatt standarden i betraktning var det nokså stivt, men det kommer jeg tilbake til.
Etter en flott biltur opp fra Hardanger svingte vi inn ved siden av handicapparkeringen utenfor hotellet. Det lå idyllisk til nede ved fjorden, men bar preg av tidens tann. Litt som å komme til sitt eget landsted hvor det var koselig, men ikke akkurat noe Ritz-Carlton.
Fantastisk velkomst
Ritz-Carlton var dog nærmere enn jeg skulle tro. Kanskje ikke fasilitetsmessig, men når det gjaldt service fikk vi oss alle en overraskelse. Inne i den hjemmekoselige og hytteaktige lobbyen ble vi nemlig møtt av driveren av hotellet. Hun tok oss varmt imot og gikk i gang med en omvisning nærmest før vi hadde sjekket inn, enda hun hadde altfor mye å henge fingrene i.
Det var trolig fordi værelset vårt ennå ikke var klart. Selv om vi var langt etter innsjekkstid måtte vi vente mens de gjorde den siste finishen. Det tok dog ikke mange minuttene før alt var klart.
Rundt oss gikk det i fransk, og vi spurte nysgjerrig hvorfor. Driveren kunne fortelle at hun hadde franske aner og at flere i familien jobbet på hotellet. Typisk familiedrevet med sjarm. Slagordet var at vi skulle føle oss som hjemme hvor enn vi gikk.
Meget enkelt værelse
Med innsjekk og omvisning unnagjort bar det avgårde opp til værelset. Hotellet var ikke all verdens stort, men det var to etasjer. Vi havnet selvsagt i toppetasjen. Dessverre viste det seg å være et meget enkelt værelse, noe vi også var blitt varslet om siden vi ønsket mest mulig plass. Vi kunne få et finere et, men det ville i så fall være trangere.
Nuvel. Jeg gikk allikevel i gang med utforskningen. Det var i grunnen ikke mye å skrive hjem om. Sofaen var omgjort til klappseng mens du hadde en ordinær dobbeltseng like ved. Sitteplasser var det derfor lite av med unntak av en liten stol i det vi kalte skammekroken.
Ingen minibar og skral utsikt
Det var ingen minibar eller kjøleskap på værelset, noe som var upraktisk for de som reiste på lengre tur med kjølevarer på lur. Ei heller hadde du room service, så her måtte du i så fall smøre varm niste når sulten meldte seg.
Utsikten var heller ikke hotellets beste. Vi så rett ut mot en buss- og lagerplass. Strakk vi hodet ut vinduet kunne vi skimte epletrærne i åsen. Jeg savnet en balkong, men skjønte at det var for meget å forlange tatt den flotte felleshaven i betraktning.
Foreldet bad med godt trykk
Badet var virkelig av det slitne slaget. Dette var som å bli dratt tilbake til tidlig nittitall, utbrøt jeg. Men det gjorde nytten sin. Du hadde badekar, servant og klosett. I tillegg fikk du amenities fra Rituals. Overraskende generøst, fortsatte jeg. Mulig det var en del av Unike hotellers konsept?
Selv om badet ikke var mye å rope hurra for skal det nevnes at det både var installert varmekabler og at trykket i dusjen var fenomenalt godt. Man skal virkelig ikke kimse av eldre bad fra tiden før sparedusjen ble oppfunnet. Håndklær var det også nok av.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg fikk skikkelig landstedfølelse av hotellet. Det antikke møblementet i fellesarealene, den elegante haven og den idylliske beliggenheten gjorde at roen virkelig kunne senke seg.
Privat strand og flott have
Når det gjaldt fasiliteter var det som nevnt nokså tynt. Her hadde du ingen spaavdeling, ingen gym eller andre bekvemmeligheter kjent fra for eksempel Ullensvang. Det du derimot hadde var en flott, liten sandstrand. Dessverre var ikke været med oss til å teste denne, men jeg fikk uansett iakttatt herligheten.
Like ved stranden lå det et naust med romnummer påført utenpå. Jøss, tenkte jeg, her kunne det vært noe å bo med fjorden rett i vinduskarmen. Jeg skjønte raskt at det var et vell av lekre værelser vi var gått glipp av. Akk, ja. Det fikk bli neste gang.
Enkel lobbybar
Med få fasiliteter ble restauranten hovedattraksjonen for både reisefølget og meg. Denne lå på lobbynivå og besto av varierte sitteplasser. Vi hadde booket bord om aftenen og gledet oss stort til å innta lokale delikatesser.
Baren lå i tilknytning til resepsjonen og serverte et begrenset utvalg av drikkevarer. Ølutvalget var overraskende generøst. Det samme kunne dessverre ikke sies om vinen. Intet vinkart og kun én hvitvin på menyen. Denne var ikke reisefølgets favoritt, så det måtte bli husets sprudlevin i stedet. Det var heller ingen stor opplevelse.
Sprudlevinen hadde en etikett med Unike hotellers logo og boblene var nærmest fraværende. Overraskende nok var den fransk, men det skrek ikke akkurat kvalitet.
Ingen meny, men utsøkt mat
Maten ble derimot en langt mer positiv opplevelse. De hadde ingen meny eller forretter, men vi fikk en muntlig presentasjon av hovedrettene og dessert. Av førstnevnte kunne du velge mellom indrefilet av svin eller pannestekt ishavsrøye. Jeg gikk selvsagt for indrefileten mens reisefølget kastet loss og dro til sjøs.
Presentasjonen av begge rettene var upåklagelig og smaken likeså. Saus, tilbehør og kjøtt passet ypperlig sammen og skapte en herlig harmoni som gjorde at jeg fikk lyst på mer. For første gang merket jeg dog savnet av forretten.
Søte fristelser
Nuvel. Vi hadde en dessert i vente. Her kunne du velge mellom en tradisjonell Créme Brûlée eller enkel sjokolademousse med norske jordbær. Reisefølget gikk for créme brûléen mens jeg slo til med sjokolademoussen.
I likhet med hovedretten var desserten en innertier. Friske jordbær og en mørk, men fyldig sjokolademousse harmonerte godt i min gane. Créme brûléen leverte også varene. Med andre ord fikk vi et utsøkt lite måltid til tross for begrensningene.
Begrenset frokost
Frokosten ble servert i samme lokale som middagen. Her opplevde vi langt større pågang enn kvelden i forveien. Hotellet var selvsagt preget av coronatiltakene, og vi fikk utdelt et fat med ost, skinke, syltetøy og noe frukt. En skål med brød og tilbud om kaffe, te eller juice hørte med.
Sporene av buffet var til stede. Brød, juice og tallerkener med egg og bacon sto på de tomme benkene, og jeg lengtet etter normale tider. Akk, ja. Jeg spurte om jeg kunne få kun bacon, og fikk ja til svar. Litt senere var det plutselig tomt. Det var visst litt større pågang enn tiltenkt. Jeg overlevde dog med noen skiver med ost og skinke, men måtte innrømme at det ble i overkant enkelt.
Med frokosten innenbords var det på tide å sette kursen videre. Et enkelt, men flott opphold var ved veis ende.
Konklusjon
Alt i alt et meget enkelt hotell med varm og imøtekommende service og fine omgivelser. Litt for mange fysiske mangler til at jeg vil dele ut noen toppscore her, men forventer du enkel standard er dette et meget hyggelig sted å overnatte.
Min stjernevurdering: 3+ av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her!
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Norgesturneen er ikke over med det første. Klikk her for å lese fortsettelsen i Loen!
