Vanskelig å finne, men utvilsomt verdt jakten.
Vi har vel alle gått i den fellen første gang i Berlin at vi automatisk har gått igjennom sikkerhetskontrollen for så å lete etter loungen. Jeg var intet unntak. Men klok av skade visste jeg bedre denne gangen.
Tegel er en slitt og kaotisk flyplass fullstendig uten logisk struktur. Det er lett å tenke at loungen befinner seg på innsiden av sikkerhetskontrollen, men det gjør den altså ikke. Den ligger inne i et kjøpesenteraktig område et lite stykke fra innsjekksskrankene.
Kaotisk kjøpesenter
Midt inne mellom kiosker, fastfoodrestauranter og stressede passasjerer gjemmer det seg to Lufthansa-lounger: Senator og Business. Jeg spaserte opp trappen og tok til høyre. Her ble jeg møtt av en betjent resepsjon som ønsket varmt velkommen på tysk.
Jeg var trolig den eneste fra SAS-flyet som hadde tatt meg bryet med å ta meg frem hit. Dermed antok de vel at jeg var tysk og skulle reise med Lufthansa. SAS-billetten min fungerte dog som bare det og jeg kom meg inn.
Det overrasket meg hvor romslig og lite befolket lokalet var. Det var lyst og luftig med utsikt ned mot det kaotiske kjøpesenteret. Jeg tuslet litt rundt før jeg slo meg ned ved et av cafébordene for å få i meg en matbit.
Kantineaktig buffet
Fasilitetene var velkjente. Lufthansa er kjent for sin struktur og forutsigbarhet. Her var det hverken kuttet ned for å spare kostnader eller lagt til noen spennende spennende nyheter.
Buffeten var innholdsrik, men samtidig enkel. Av varmmat denne dagen hadde du karbonader, bønner, ris og suppe. På koldtbordet fant du salater, frukt og desserter. Kantinefølelsen var til å ta og føle på. Jeg ble dratt tilbake til messen i Forsvaret. Vel å merke inntil jeg oppdaget hyllen med styrkedråper.
For er det noe Lufthansa er gode på så er det flytende. På hyllen over buffeten sto det et rikt utvalg av velkjent brennevin. Vinen lå i skåler litt lenger bort, mens øl fikk du på kran. Om du ikke klarte å slukke sorgene med dette utvalget var det trolig ikke noe håp.
Brusen ble forøvrig servert i større flakser som du skjenket av selv. Du slapp med andre ord den tamme dispenservarianten. Jeg må dog legge til at det hadde passet seg bedre med små glassflasker eller bokser.
Få fasiliteter ellers
Utover den enkle buffeten bød i grunnen ikke loungen på så mange andre fasiliteter. Du hadde den sedvanlige avishyllen fylt til randen av tysk lektyre, gratis Wi-Fi og selvsagt røkeværelset. Sigarettene måtte du trolig kjøpe og tenne selv.
Toalettene var enkle, men rene. Jeg savnet kluter fremfor tørkepapir og noe mer innbydende fasiliteter. Jeg så forresten heller ingen dusj. Det var uansett bedre enn om du skulle ut i terminalen for å lete etter toalett.
Ettersom loungen lå utenfor sikkerhetskontrollen og et stykke borte fra SAS-gaten, måtte jeg beregne noe ekstra tid til å spasere. Fasttrack fantes jo ikke her. Jeg sa derfor «auf Wiedersehen» og satte kursen ut i kaoset igjen.
Konklusjon
Alt i alt en enkel, men avslappende lounge. Dette er et høyst nødvendig pusterom på en ellers så nitrist flyplass. Ubeleilig beliggenhet som gjør at du taper tid, men det er utvilsomt verdt å finne frem til.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Hjem med landslaget
Gå ikke glipp av den celebre turen hjem med friidrettslandslaget i hælene. Klikk her for å lese fortsettelsen!
