Usedvanlig praktisk beliggenhet og splitter nytt, men tynt med fasiliteter forøvrig.
Det er ingen hemmelighet at hoteller i kjernen av Venezia ikke akkurat er gratis. Selv om det var noen femstjerners hoteller jeg gjerne skulle testet, måtte jeg bite i det sure eplet og rykke ned i standard.
AC Hotel er en boutiqueaktig kjede tilknyttet Marriott-konsernet. Konseptet går ut på at det skal være elegant og stilfullt, men samtidig rimelig prismessig. Og rimelig var vel et relativt begrep i denne sammenheng. Jeg betalte over 2 000 kroner natten for standardrom med frokost.
Det var ikke bare prisen som trakk meg mot dette hotellet. Det faktum at jeg har platinumkort i Marriott og dermed en rekke ekstra fordeler i tillegg til at jeg sanker netter for å opprettholde statusen, gjorde at jeg valgte AC Hotel Venezia.
Praktisk beliggenhet
Forventningene var lave idet jeg hoppet av på bussterminalen, som er det siste stedet for kjørende inn til Venezia, og ruslet mot hotellet. Det var knappe femti meter å gå. Du verden så praktisk, tenkte jeg, mens jeg var litt bekymret for den stusslige bygningen jeg gikk inn i.
Selv om hotellet nylig hadde åpnet så det ikke særlig ekstravagant ut utenfra. Inne var derimot saken en helt annen. Interiøret minnet et sekund om The Thief, men var mye mindre prangende. Her ble jeg forøvrig møtt av en vennlig resepsjonist som spurte om navn.
Idet jeg sa Berg, så rykket hun til og sa «ah, Mr. Berg, welcome!». Akkurat som om jeg var ventet. Hun ble med ett noe mer nervøs og gikk i gang med å registrere meg. Hun scannet passet, men glemte helt å registrere kredittkortet mitt. Ja, ja, det fikk jeg ta ved utsjekk.
Oppgradert til hotellets beste værelse
Resepsjonisten kunne informere om at jeg var blitt oppgradert til et veldig fint værelse med utsikt mot kanalen. Gullkortet hadde hjulpet. Selv om det var begrenset med suiter på dette rimelige boutiquehotellet, hadde jeg fått et av de beste værelsene.
Etter innsjekk spaserte jeg inn i den lille lobbyen, gjennom baren og opp på værelse 101. Hotellet var bare to etasjer, og jeg forventet ikke akkurat noen skyskraperutsikt. Jeg håpet dog på at kanalutsikten var innbydende.
Romslig og enkelt
Idet jeg låste meg inn så jeg at værelset hadde litt størrelse. Deilig. Små hotellrom er bare irriterende. Det luktet maling og treverk og bar tydelig preg av å være splitter nytt. Det var nesten som om håndverkerne nettopp hadde forlatt lokalet.
Værelset besto av en queensize-seng, en stol og et lite bord. Det minnet unektelig om et ordinært Scandic-hotell sett bort fra det lekre interiøret. Jeg ble positivt overrasket da jeg fant et lite kort med en velkomstgave til. Det hadde jeg slett ikke forventet.
Tynt med fasiliteter
Ellers var det tynt med fasiliteter. Minibaren var tom sett bort fra to gratis vannflasker. Det var ingen badekåpe eller tøfler å finne, men til gjengjeld en moderne og velfylt kaffemaskin. Overraskende nok var det også både strykebrett og -jern i skapet.
Selv om badekåpen ikke lå på rommet dristet jeg meg til å be om en allikevel. Resepsjonisten skulle sjekke om de hadde en til overs og ville sende opp hvis så var tilfellet. Et par minutter senere kom vaktmesteren opp. Bingo. Badekåpen var sikret.
Badet var forøvrig topp moderne. Enkelt utstyrt med regnskogdusj, rikelig med badeartikler og akkurat nok håndklær. Trykket i dusjen var forøvrig strålende. Reisefølget kunne simpelthen ikke dy seg og kastet seg i vask.
Fin utsikt
Utsikten, som skulle være hotellets beste, var slett ikke verst. Her så vi rett ut mot en kanal med lokale fastboende på andre siden. En av beboerne måtte ta seg selv i å kikke i overkant mye på de nye gjestene.
Det eneste jeg savnet var i grunnen en hyggelig liten balkong. Selv om værelset var lyst og fint, hadde det gjort seg med et lite pusterom for å nyte morgensolen og stemningen.
Ingen restaurant, bare bar
Når det gjaldt bespising bød ikke hotellet på annet enn en meget enkel bar. Room service var ikke-eksisterende og skulle jeg ha noe å spise måtte jeg bevege meg ned.
I mangel på noen gode og enkle alternativer i nærområdet, slo jeg med ned og bestilte en pizza med Cola Zero til. Forventningene var lave, især da servitøren måtte meddele at han ikke hadde annet på lager enn sukker-Pepsi. Jeg tok det jeg fikk.
Frossenpizza i Italia
Det var bare denne ene servitøren på jobb. Da jeg hørte ham gå inn på kjøkkenet og rive plasten av frossenpizzaen måtte jeg humre litt for meg selv. Tenk at jeg befant meg i Italia og hadde bestilt frossenpizza. Nuvel. Jeg var jo bare på jakt etter lett vomfyll.
Idet maten kom, ble mine antagelser bekreftet. Det var en bitte liten frossenpizza med fersk skinke på toppen. Senere fant jeg ut at det var restene av frokosten som hadde havnet oppå pizzaen. Moro. Det ble et kort opphold i baren.
Lett frokost
Frokosten var heldigvis langt mer oppløftende. Her var det satt frem en liten buffet med alt det mest nødvendige. Det minnet mer om en loungefrokost enn en fullverdig hotellfrokost, men det fikk gå denne gang. Reisefølget, som hadde gledet seg i ukevis til hotellfrokost, var mer enn fornøyd.
Baconet var derimot en skuffelse. Dette var snurret sammen i søyler og smakte mer av skinke. Omeletten var derimot god, ifølge reisefølget. Foruten dette og egg var det ikke annen varmmat.
Kaldmaten besto av et enkelt utvalg pålegg, fersk frukt og diverse bakst. Juicen var definitivt ikke ferskpresset og smakte mer som Solo uten kullsyre. Jeg nøyet meg med croissanter med Italias stolthet Nutella på, og gledet meg heller til lunch.
Litt for lav standard
Jeg må ærlig innrømme at AC Hotel Venezia ble litt under min vante standard, og jeg innså at dette ikke var noe sted å oppholde seg på foruten å sove. Det var i og for seg greit, for både søvnen og beliggenheten var i toppklasse.
Særlig det at du kunne bli kjørt helt inn til døren uten å ta en overfylt båt eller drasse rundt med koffertene i de trange smugene var en fordel. Jeg følte med kineserne som snublet seg av sted inn i den kaotiske sentrumskjernen.
Servicen var generelt god med unntak av en stresset nattevakt som uttrykkelig ga beskjed om at han var alene på jobb og ikke kunne fikse noe fordi han måtte holde vakt. Hotellet virket å være drevet av en håndfull mennesker, og minnet om et noe ustrukturert familiehotell.
Konklusjon
Alt i alt et helt ålreit hotell hvis du tenker å fylle dagene med sightseeing. Særdeles praktisk beliggenhet og moderne fasiliteter trekker opp. Dessverre mangler mye av luksusen når det kommer til mat og service.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!