Et lekkert luksushotell ulikt det mellomklasseaktige Marriott jeg kjenner.
Jeg har etterhvert bodd på en rekke Marriott-hoteller verden over. Felles for de alle er at det ofte ikke er noe gjennomgående konsept. Stjernene varierer, servicen er ujevn og det er generelt få fellestrekk slik som hos Ritz-Carlton. Derfor var jeg ekstra spent på dette i København.
Det var en fredag kveld og jeg hadde nettopp ankommet etter en lite ekstravagant tur med SAS Plus. Jeg så veldig frem til å oppleve litt luksus og tok toget fra Kastrup og inn til hovedbanegården. Herfra viste det seg å være en aldri så liten spasertur før jeg var fremme.
Noe usentralt
Hotellet hadde presentert seg selv som sentralt beliggende, men reisefølget var sterkt uenig ettersom det lå en liten kilometer fra hovedbanegården. Jeg var derimot tilfreds og mente det var veldig enkel adkomst.
Etterhvert måtte jeg innrømme at det var i lengste laget i den sure vinden. Men vi kom frem til slutt. Bygningen lignet kontorer og å lå i et strøk med, nettopp, kontorbygninger. Dette er jeg vant til, sa jeg selvsikkert, mens vi hutret oss frem til hovedinngangen.
Innsjekk som Elite Member
Her var det hverken prangende eller ekstravagant med portier og luksusbiler. Resepsjonen lå like innenfor døren og så nyoppusset ut. Det var to stykk på jobb. Den ene tok seg av Elite Member-innsjekken og den andre den ordinære. Jeg gikk selvsagt direkte mot teppet og ble betjent umiddelbart.
Den svenske resepsjonisten var ydmyk, høflig og imøtekommende. På forhånd hadde Marriott-appen informert meg om oppgradering, så nå var jeg spent på hvilket værelse. Resepsjonisten kunne meddele at vi hadde fått et Club-rom i toppetasjen. Herlig.
En kjapp tur i loungen
Reisefølget hadde et ærend som ventet, så i stedet for å gå direkte opp på rommet slo vi oss ned i loungen. Utrolig nok befant denne seg i lobbyområdet. Tilgjengeligheten var god, men utsikten fraværende.
Les hele anmeldelsen av loungen her!
Etter litt brus, vin og god stemning nede i loungen var det på tide for reisefølget å løpe og jeg opp og utforske værelset. Jeg var spent idet jeg tok heisen opp i 11. etasje. Både 10. og 11. etasje var på Executive Level.
Marriott-parfymen var påtrengende i lobbyen, men var en helt annen oppe i korridoren. Langt mer behagelig. Interiøret var av eldre karakter og jeg fryktet at rommet bar samme preg.
Romslig med storslått utsikt
Idet jeg låste meg inn fikk jeg en positiv overraskelse. Alt var funklende nytt og moderne. Rommet hadde en generøs størrelse og fenomenal utsikt. Det var ingen suite, men følelsen av det var sterkt til stede.
Du hadde en sofagruppe ved vinduet, stor dobbeltseng og enormt fjernsyn. Det som overrasket meg var at det ikke var noe skrivebord her. Hvordan i all verden skal forretningsfolk få jobbet godt fra sofaen eller sengen?
En vannflaske med et eple til var velkomstgaven. Vanligvis får du ingen velkomstgave som gullmedlem hos Marriott, så dette må være en gest fordi jeg befant meg på et Club-rom.
Lekkert bad
Badet var usedvanlig lekkert. Nyoppusset, romslig og særdeles innbydende kledd i marmor. Du hadde regnskogdusj, rikelig med speil og et greit utvalg av toalettartikler. Badekåpene lå pent pakket inn under vasken.
Det eneste jeg kanskje savnet var et badekar i tillegg, men da måtte du rykket opp til en suite. Utover det var det lite å utsette på badet.
Få fasiliteter
Når det gjaldt fasiliteter forøvrig skortet det noe. Hotellet hadde selvsagt egen restaurant og bar i tillegg til et fitnessenter, men det var det. Fitnessenteret var dessuten utilgjengelig på grunn av en defekt heis, så det fikk jeg ikke sjekket ut.
Det var og ble loungen jeg benyttet mest. Her spiste jeg frokost og hors d’oeuvre. Selv om serveringen var noe begrenset var den lekkert innredet og bød på avslappende omgivelser.Les hele anmeldelsen av Executive Lounge her!
Room service og teknisk svikt
Jeg fikk dessverre ikke anledning til å teste restauranten, men benyttet meg til gjengjeld av room service-menyen. Denne var nokså tynn, men bød på en rekke eksklusive fristelser. Jeg holdt meg derimot til det tradisjonelle: hamburger og brownie.
Prisnivået var til dels avskrekkende, men jeg hadde ikke noen andre valg. Det lå jo ingen restauranter i umiddelbar nærhet til hotellet heller. Dermed kunne de sko seg på monopolprising. Nå var det lite deilig å være norsk i Danmark.
Nuvel. Jeg forsøkte å få telefonen i gang og ringe ned, men det var lettere sagt enn gjort. Til slutt måtte jeg gi opp og gå fysisk ned i resepsjonen for å levere bestillingen. De beklaget de tekniske problemene og lurte på om jeg ville ha en tekniker opp. Jeg avslo i frykt for å fremst å teknisk inkompetent.
Jeg ble videre varslet om at maten kom til å ta 45 minutter. Heldigvis gikk det bare 20 minutter før det banket på døren. Inn kom en hyggelig servitør som titulerte meg med Sir og ydmykt satte fra seg maten. 350 danske kroner. Ka-ching!
Ordinær burger, men ekstraordinær dessert
Burgeren lignet en tradisjonell hotellvariant jeg har spist utallige ganger før. Det smakte også sånn. Akkurat som forventet. Ingen usmak eller kulinarisk vekkelse.
Det som derimot, fullstendig uforventet, skulle blåse meg av banen var sjokoladekaken. Det var ingen brownie, men snarere den saftigste og mest smaksrike kaken jeg noen gang har satt tennene i. Mørk sjokolade i harmoni med fyldig, søt glasur. Jeg var frelst.
Vaniljekremen, den sprø karamellen og de friske bærene var ikke bare lekker pynt, men også berikende i smaksbildet. Jeg var målløs. Dette var den beste sjokoladekaken jeg noensinne hadde smakt.
Tilbaketrukket kvalitet
Det som kjennetegnet dette Marriott-hotellet var tilbaketrukket kvalitet i alle ledd. Det var ikke så prangende, men du merket tydelig hvor forseggjort alt var. Folk hilste og var generelt vennlige. Spesielt da jeg ba om å få ekstra sen utsjekk.
Jeg fikk fortalt at det vanligvis kostet noen hundrelapper ekstra, men at de skulle se bort fra det denne gangen og håpet at jeg ville komme tilbake for et lengre opphold ved en senere anledning. Du verden for en generøs avslutning.
Konklusjon
Alt i alt et flott hotell. De moderne fasilitetene, den skandinaviske ydmykheten og den vennlige servicen spilte alle på lag om å skape en utsøkt opplevelse. Kanskje litt usentral beliggenhet, men det får la gå denne gang.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!