Et særdeles enkelt flyplasshotell som sårt trenger fornyelse.
Etter noen særs bedagelige og luksuriøse dager på Le Méridien Beach Plaza i Monaco var det på tide å få benene ned på jorden igjen. Med høysesong og pressede hotellpriser inne i sentrum i tillegg falt valget på flyplassen.
Det er som kjent kun et lite kvarters kjøring fra Nice lufthavn og inn til sentrum. Det gjør at du faktisk kan vurdere rimeligere flyplasshoteller selv om Nice er din endelige destinasjon. Riktignok skulle jeg reise neste morgen, men nå fikk jeg i alle fall testet.
Kort fra flyplassen
Park Inn ligger i gangavstand fra terminal 1. Det er ikke like nært som Radisson Blu på Gardermoen, men det er neimen ikke langt unna. Det var noe kronglete å finne fotgjengerovergangene, men med en gang vi hadde gått ruten gikk det lekende lett.
Både omgivelsene og hotellets fasade skrek flyplass lang vei, men jeg skulle la være å forhåndsdømme. Det varte ikke lenge da vi oppdaget bassengområdet og baren i et telt like utenfor hovedinngangen. Var dette kun provisorisk og satt opp i sommersesongen? Uvisst. Vi spaserte inn i lobbyen.
Ingen suiter
Vel inne gikk vi rett til resepsjonen. Det var lite kø og en eldre kvinne som sjekket oss inn. Engelskkunnskapene var på topp, men det gikk ikke akkurat unna. Reisefølget skulle bli flere netter og lurte på om de kunne beholde samme værelse. Det måtte hun forhøre seg med sjefen sin om, sa hun.
På Park Inn finnes det som oftest ingen suiter, og vi hadde allerede booket det beste værelset som var et «Superior Room with sea view». Dermed ventet ingen storstilt oppgradering. Nå var jeg bare spent på å iaktta kremrommet. Noe sa meg at «sea view» var noe overdrevet ute blant rullebanene.
Slitt og farverikt
Etter å ha slitt med å få heisen til å kjøre kom vi oss omsider opp i syvende og øverste etasje. Reisefølget var livredd for at døren ikke åpnet seg, men vi var heldige denne gangen. Korridoren som møtte oss var av det særdeles slitte slaget, og den gyselige regnbuepaletten fra 90-tallet slo imot oss.
Det var slagmerker på døren og underlig mosekunst på veggen. Jeg fikk en skremmende fornemmelse av Motel 6 og undret på hvordan dette hotellet kunne smykke seg med fire stjerner. Værelset var nemlig ikke særlig mye bedre.
Størrelsesmessig var det helt greit, men den gyselige farvepaletten gikk igjen, og det var tydelige bruksmerker på karmer og tepper. Det virket ikke som om de hadde pusset opp siden åpningen for flere tiår siden. Dette til tross, renholdet var godt.
Stenhard ekstraseng
Værelset var utstyrt med twin-senger og en sofa omgjort til seng. Sistnevnte var et mareritt og vil frarådes på det sterkeste. Ikke bare var madrassen stenhard, men dynen var også en knapp halvmeter og dekket ikke kroppen. Det burde stått advarsel om at kun to kan bo på samme værelse. De ordinære sengene var nemlig helt ok.
Av fasiliteter ellers hadde du et tomt kjøleskap, to gratis vannflasker som Radisson Rewards-medlem, skrivebord og badekåper. Tøfler var fraværende. «Er dette eneste sitteplassen», utbrøt reisefølget og henviste til krakken ved skrivebordet. Ja, sa jeg, dette er jo ikke noen suite.
Noen timer etter innsjekk fikk vi også tilsendt en velkomstgave bestående av jordbær og pannekaker sammen med et hyggelig kort. Overraskende til Park Inn å være, men vi tok imot med glede.
Såpe på dispenser
Når det gjaldt badet var dette av den tradisjonelle sorten med badekar. Såpene befant seg i dispenser på veggen og det eneste du hadde av amenities var lotion og balsam. Trestjernersfølelsen var til å ta og føle på.
Heldigvis var trykket i dusjen godt, men hengslen for å henge opp dusjhodet var defekt slik at du måtte benytte den håndholdt. Sluket var dessuten tregt og forhenget intimt og velbrukt. Du fikk ikke akkurat noen spa-følelse etter å ha vært innom badet. Håndklær var forøvrig broderlig fordelt med ett stort og ett lite til hver.
Overdreven utsikt
Og det viktigste av alt: utsikten. Hvordan sto det til med den? Da jeg informerte om at vi hadde bestilt «sea view» brøt reisefølget ut i latter. Visst kunne du se havet, men da måtte du først se over parkeringsplassen, dernest rullebanen for så å vende hodet på skrå og enda litt til. Kreativ markedsføring.
Utover utsikten og værelset bød hotellet på en italiensk restaurant som også fungerte som frokostsal på morgenen, et trimrom, en utendørs poolbar og et basseng med solstoler.
Grunnleggende frokost
Frokosten var av den grunnleggende sorten. Her hadde du eggerøre, bacon og pølser på den varme siden og pålegg, fruktsalat, croissanter og loff på den kalde. Det var ingen omelettkokk til stede, så her måtte du lage moroen selv.
Lokalet var forøvrig lyst og innbydende med enkle bord og stoler. Det gikk an å sitte både ute og inne. I stekende sollys ble det noe varmt ved vinduet, men det fikk gå. Vi skulle jo ikke sitte her lenge.
Lite bassengområde
Varmt var det også ute ved bassengområdet. Dette var ikke all verdens stort, og minnet om typiske flyplasshoteller i USA. Det åpnet først klokken 10 så det gjaldt å skyndte seg ut for å sikre seg plasser. De fleste solsengene var nemlig defekte og det var kun 10 ialt.
Jeg fikk ikke testet bassenget eller poolbaren, men reisefølget var storfornøyd med sistnevnte. Det var visstnok personlig service og utsøkt mat inne i teltet. Så her skulle du ikke skue hunden på hårene.
Innestengt trimrom
Skulle det bli for mye mat var det en utfordring å kvitte seg med den på trimrommet. Dette var nemlig et innestengt og tett lokale med et særdeles begrenset utvalg av apparater. Du hadde for eksempel ingen tredemølle tilgjengelig. Vann på kom dispenser og håndklær var på plass.
Gymmen var forøvrig preget av en eim av sauna ettersom denne også befant seg i dette kjellerrommet. Jeg hadde ikke trent her om jeg fikk betalt engang. Og ihvertfall ikke benyttet den svette badstuen.
Jeg var i grunnen glad oppholdet ble såpass kort. Park Inn Nice fungerte til en kort natt før en lengre flyvning, men å bytte ut promenadehotellet i Nice for dette ville jeg ikke anbefalt.
Konklusjon
Alt i alt et slitent og velbrukt flyplasshotell som sårt trenger renovasjon. Greit med fasiliteter som basseng og restaurant, men ikke nok til å bo her i mer enn én natt. Jeg tror rett og slett de har smykket seg med en stjerne for meget.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
