Ville Jordans største turistattraksjon og et av verdens syv nye underverker leve opp til mine forventninger?
Det skal godt gjøres å reise til Jordan uten å kjenne til verdensarvstedet Petra – den forlatte oldtidsbyen som i dag er en av verdens største turistattraksjoner. Selv visste jeg ikke så mye om det før reisefølget anbefalte oss å booke en tur.
Det bugner av ulike tilbud til Petra, og det var tidvis vanskelig å navigere i jungelen av alternativer. ViaTor tilbød pakker både med og uten guide, og i gruppe eller alene. Prisene var alt annet enn rimelige, og du måtte ut med nærmere to tusen kroner per person totalt uansett.
Sjakktrekk med JordanPass
Reisefølget og jeg hadde på forhånd kjøpt JordanPass som ga oss adgang til Petra, visum uten avgift og en rekke turistattraksjoner i landet. Dette var et sjakktrekk kostnadsmessig, men samtidig en utfordring når det gjaldt Petra ettersom de fleste turene inkluderte gratis adgang, noe vi alt hadde.
Etter å ha forhørt oss med conciergen på hotellet vårt i Ammen kom vi frem til at det beste var å droppe organisert gruppetur og heller snekre vår egen. De bød nemlig på privat sjåførservice til og fra hotellet, og prisen var langt fra avskrekkende: kun 2 000 kr totalt for en hel dag. Vi slo til.
Fleksibelt med sjåfør
Kjøreturen mot Petra tok drøye tre timer hver vei, og vi ble anbefalt å reise avsted ikke noe senere enn syv om morgenen. Det fine med privatsjåfør var at vi kunne være ekstra fleksible. Ønsket vi 15 minutter ekstra på frokosten fikk vi det, og hadde vi behov for tissepauser sa vi bare ifra underveis.
På veien mot Petra var det ikke stort annet å iaktta enn motorveier. Dermed var det bare å lene seg tilbake, lade opp iPhonen og vente til vi var fremme. Bilen vi fikk var forøvrig utstyrt med både Wi-Fi og strømuttak.
Etterhvert nærmet vi oss landsbyen Wadi Musa. Her lå det flere kjente hoteller, blant annet Mövenpick som reisefølget og jeg tok oss en matbit på etter endt sightseeing.
Godt utbygget turistattraksjon
Det var ingen tvil om at Petra var en godt utbygget turistattraksjon. Med to hoteller rett utenfor og et stort besøkssenter ved inngangen lå alt til rette for en behagelig opplevelse. Det ble i tillegg utdelt kart og informert om de ulike løypene det gikk an å gå.
Reisefølget og jeg var ganske klare på at vi forholdt oss til den letteste løypen. Det sies nemlig at du minst må ha to dager til rådighet for å oppleve hele Petra, men vi var her kun for å få med oss høydepunktene.
For oss med JordanPass slapp vi å kjøpe billetter i døren. Dette kostet alt fra 1 200 kroner per person ned til 600 kroner avhengig av hvor mange dager du bodde i Jordan. Billigste billett fikk du ved å tilbringe tre netter eller mer i landet. Det samme kravet gjaldt forøvrig JordanPass. Så skal du på dagstur må du belage deg på at tusenlappene flyr.
Slitsomme selgere
Nuvel. Reisefølget og jeg hadde papirene i orden og kunne nå sette i gang med utfarten. Like innenfor å porten ble vi møtt av en rekke hesteselgere. Disse ville tilby oss skyss innover i oldtidsbyen mot klekkelig betaling. Rundt 500 kroner skulle de ha for tur/retur. Uaktuelt. Vi var her for å ta benene fatt.
Det ble ganske raskt slitsomt med alle hesteselgerne som gjorde alt de kunne for å tjene noen grunker på oss. Dette gjaldt også de i bodene med juggel som sto rundt omkring. Det var ikke måte på hvor spesiell pris de hadde for akkurat oss. Vi bestemte oss bare for å overse de og gå forbi uten å svare.
Spektakulær «tunnel»
På vei innover i Petra gikk vi igjennom kløften Al-Siq. Denne var stedvis nokså smal, og det var således ikke rart at det tok tid før arkeologene oppdaget byen. Skuet var særdeles fascinerende. Dette må være paradis for geologer, sa jeg tørt, mens vi vandret innover.
Plutselig tok fjelltunnelen slutt og vi sto ved Petras kanskje mest kjente attraksjon: Al-Khazneh. Dette var tidligere et skattkammer og kulisse i en rekke Hollywood-produksjoner. Her var det selvsagt flere pågående selgere til stede og langt flere turister.
Insta-vennlige Al-Khazneh
Reisefølget og jeg bestemte oss for å ta en avstikker opp bak fjellet for å få underverket på avstand. Det skulle vise seg å være et sjakktrekk. Fra en liten fjellhylle hadde vi utsøkt utsikt mot Al-Khazneh og kunne dermed sikre oss noen skikkelig Instagram-vennlige bilder.
Vi var dog ikke alene på fjellhyllen. Like ovenfor oss satt noen lokale skikkelser med te, bål og tepper. Her var det ultimate Instagram-stedet, men du måtte trolig avse noen mynter for å ta bilde her. Både reisefølget og jeg var tilfredse med de vi hadde tatt selv og klatret ned igjen.
Det overrasket meg at det ikke var særlig sikring noen steder. Her kunne du klatre fritt i fjellene uten begrensninger. Det må ha vært et paradis for barn. Det var nemlig flere huler og morsomme rom å gjemme seg i.
Gamle ruiner
På veien videre gikk vi forbi mange huler og gamle graver. Ettersom vi var uten guide var det vanskelig å si hva det var vi så, men det var utvilsomt spektakulært. Vi befant oss nå inne i sentrum av Petra og det var mulig å ta flere ulike løyper videre.
Reisefølget og jeg bestemte oss for å utforske sentrum fremfor å sette kursen mot tyngre løyper. Det var nemlig mer enn nok å se på. Blant annet støtte vi på et stort amfiteater. Videre ruslet vi opp på en høyde hvor vi fikk utsøkt utsikt over sentrum.
Vi gikk ikke lenger enn til noen ruiner av et tempel før vi besluttet å sette kursen hjemover. Tiden fløy og vi måtte tenke på sjåføren vår. Det fristet med hestetransport, utbrøt reisefølget. Nærmest før setningen var fullført kom det en selger forbi og spurte om vi hadde lyst på «Ferrari» på vei hjem. Ellers takk.
Husk niste!
Vi spaserte samme veien som vi kom, og fikk dermed mulighet til å iaktta attraksjonene én gang til. Det var forøvrig greit med toaletter på veien så du slapp å knipe igjen eller gjøre ditt fornødne i naturen. Utvalget av spisesteder og kiosker var derimot svært dårlig.
Selv om reisefølget og jeg hadde med noe niste innså vi raskt at vi kunne vært rausere. Omgivelsene var fantastiske til å nyte en piknik i. Heldigvis var det rikelig med spisesteder i landsbyen Wadi Musa.
Etter nok engang å ha forsert alle hesteselgerne kom vi oss helberget til utgangen. Her foreslo jeg at vi skulle innta en enkel lunch på Mövenpick Hotel før vi satte kursen hjemover. Sjåføren ventet jo uansett.
Konklusjon
Alt i alt et uforglemmelig og spektakulært underverk som er verdt et besøk. Ta med niste og se på opplevelsen som en tur i fjellet fremfor å forvente servering og service inne i Petra. Og er du i Jordan i mer enn tre netter, kjøp JordanPass og sjåfør fremfor gruppetur!
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Likte du dette innlegget? Lik meg også her!
Flere bilder
