En enkel lounge som ganske kjapt går i glemmeboken, bortsett fra én ting.
Jeg hadde ikke de høyeste forventningene til loungen i den gamle terminalen på Soekarno-Hatta-flyplassen i Jakarta. Dette til tross for en meget positiv opplevelse hos Garuda i den nye terminalen.
Etter innsjekk var reisefølget og jeg i villrede om hvor vi skulle gå. Hvor var sikkerhetskontrollen? Skiltene pekte i én retning og de ansatte sa noe annet. Omsider fant vi frem til en ganske spesiell «priority check-in» med Turkish Airlines’ logo synlig på veggen bak.
Egen inngang fra innsjekk
Her viste vi frem billetten og ble ført inn i et rom for immigrasjonskontroll. Du verden, tenkte jeg. En helt egen inngang for business class-passasjerer. Sånn skal det gjøres. Hele prosessen gikk forøvrig fort og vi kom rett inn i loungen.
Førsteinntrykket var i og for seg greit. En rekke skinnstoler tett i tett med en buffet i midten av rommet. Ganske ordinært. Det var forøvrig mer enn nok av sitteplasser, både med og uten bord. I spenning ruslet jeg rett bort til buffeten for å sjekke utvalget.
Greit utvalg av mat
Det var en rekke indonesiske varmretter satt frem i tillegg til noen påsmurte baguetter og kaker. Ettersom det ventet en ti timers flytur med en rekke serveringer sto jeg over varmmaten. Jeg var derimot mer interessert i å finne meg snacks og noe å drikke. Det skulle være lettere sagt enn gjort.
Det som så ut som en ryddestasjon var åpenbart en bar. Her kunne du be om drikke og snacks. Det fristet lite, men jeg måtte ha noen nøtter å tygge på.
Ettersom jeg ikke ble betjent snek jeg meg frem til kjøleskapet og hentet en vanlig cola. Det var nemlig ingen light-variant tilgjengelig. Alkohol måtte du forøvrig be om. Dette sto ikke fremme, men du kunne få øl og vin.
Utrivelig stemning
Med uoppdragne barn og skriking fra alle hjørner ble besøket mer utmattende enn avslappende. Det var dessuten uryddig og skittent. Både reisefølget og jeg vurderte å gå ut i terminalen i stedet, men ble sittende. For alt vi visste kunne det være verre der.
Av underholdning bød loungen på aviser, magasiner og Wi-Fi. Jeg noterte meg også et lite massasjestudio, men fikk ikke noe mer informasjon om det. Det var åpenbart ikke mye brukt og kostet også penger. I tillegg hadde du et eget røkerom som stadig lekket.
Jeg slo meg ned på en av kontorplassene for å surfe litt og lade iPhonen. Bråket fra skrikerungene var dessverre ikke mindre her, men jeg kunne i det minste gjemme meg bak en vegg.
Fraværende service
Servicen var langt fra den jeg hadde opplevd på rundreisen i Indonesia forøvrig. Her var den det stikk motsatte: fraværende og tidvis gretten. Det var ikke mye hjelp å få. Jeg fikk sterke assosiasjoner til Uniteds nitriste lounger.
Dette var uten tvil en typisk «contract lounge» uten tilknytning til noe bestemt flyselskap. Upersonlig og lite hyggelig. Det skulle bli en glede å komme seg ut og ombord i flyet.
Konklusjon
Alt i alt en trist lounge uten sjel og service. Storslått adkomst, greit med mat og sitteplasser, men lite mer å hente utover det. Jeg fraråder å legge inn ekstra tid her.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
Flere bilder
Siste reise
Reisen stopper ikke her. Les den eksklusive anmeldelsen av Turkish Airlines Business Class!
