Så kort reise at det holdt med økonomiklasse? Jeg var noe i tvil, men ble overrasket.
Det er ingen hemmelighet at jeg har en forkjærlighet for Qatar Airways. Etter at jeg oppnådde Emerald-status i OneWorld har jeg i større grad fløyet økonomiklasse med Qatar fremfor business. Ble jeg like begeistret på turen ned mot Maldivene?
Du tenker kanskje at det er i overkant langt fra Oslo til Maldivene, men via Doha får du trolig den korteste og mest behagelige ruten. Kun én mellomlanding og en total reisetid på snaue 13 timer. Som jeg pleier å si: ypperlig for en weekendtur.
Rød løper
Reisen startet som sedvanlig på Gardermoen. Her har Qatar egen innsjekk nesten nederst i den eldre delen av innsjekksområdet. Det var tydelig inndelt i økonomi og business. Jeg med toppstatus i OneWorld fikk benytte meg av den teppebelagte businessinnsjekken.
Det tuslet noen hjelpere rundt omkring som henviste til skanker og småsnakket. Hyggelig. Det var lite kø og forsåvidt ikke om å gjøre å skyndte seg. Reisefølget og jeg hadde beregnet nok av tid til å slappe av i OSL Lounge. Mens bagasjen ble tagget dristet jeg meg til å spørre om belegget ombord. Det var langt fra fullt og vi kunne forvente oss et ledig midtsete. Herlig.
Jeg spurte også om det var tillatt å ta med en gjest igjennom fellesfasttracken og fikk etter litt betenkningstid positiv bekreftelse. Dette skulle dog ikke vare lenge. Ved fasttracken kom jeg greit igjennom, men reisefølget ble kontant avvist. En av vaktene kunne informere om at gjester var forbudt. Pussig.
Nitrist servering i OSL Lounge
Heldigvis var det ikke all verden med kø og vi kom oss raskt igjennom. Nå satte vi kursen opp i OSL Lounge for en liten matbit før vi måtte tusle igjennom passkontrollen. Utvalget i loungen var skremmende dårlig denne onsdags formiddagen. Det eneste du hadde var noen salatblader og en pastasalat med laks i tillegg til en stram fiskesuppe. Jeg sto elegant over og savnet brått SAS Gold Lounge.
Etterhvert var det tid for å rusle mot gate. På skjermene sto det at boarding alt var i gang, men da vi kom frem viste det seg at det kun var forsjekken som var i gang. Her var jeg nysgjerrig på om vi slapp inn i priority boarding-området. Selv om vertinnen henviste oss i sone 2 gikk jeg tilbake for å spørre om vi ikke kunne gå i priority som gullmedlemmer, og det kunne vi. Herlig.
Premiumfølelse
Idet ombordstigningen gikk i gang var vi blant de aller første økonomiklassepassasjerene ombord. Dermed kunne vi sikre oss plass i hattehyllen og sette oss godt til rette før første del ned mot Doha. Det vanket ingen velkomstservice utover en våtserviett og utdeling av en enkel meny.
Dette til tross, premiumfølelsen var til stede som sist. Ikke engang i SAS Plus får du utdelt en meny på forhånd, og her var det standard i økonomiklasse. Innholdet var langt fra like generøst som i business, men det var ihvertfall et flott overblikk over tilbudet.
God benplass og Wi-FI
Setene var forøvrig romslige og benplassen god. Det var også en meget generøs tilbakelening som gjorde at du ikke alltid følte du sov i 90-grader. Vi var blitt tildelt seter bakerst mot toalettene og kunne dermed lene oss helt tilbake uten å tenke på å forstyrre noen bak oss.
Av fasiliteter lå det et pledd, en pute og et par hodetelefoner i setet. Nokså standard utvalg. Jeg savnet en vannflaske. Underholdningssystemet var moderne og enkelt å benytte. Utvalget av filmer var helt greit. Du hadde USB-uttak i skjermen slik at du kunne lade mobiltelefonen underveis.
Wi-Fi var også installert og var av den hurtige sorten. Her fikk du én time gratis bruk, men måtte betale 10 dollar for å få tilgang hele turen. Overraskende generøst sammenlignet med andre flyselskaper. Og kvaliteten var overraskende god. Her gikk det an å streame og sende bilder.
Raus servering
Vel oppe i luften gikk serveringen så smått i gang. Først ut var drikketrallen med en liten snack som aperitiff. Jeg kunne du velge fritt blant øl, vin, brus og juice. Utvalget var raust og det var fri flyt. Jeg nøyet meg dog med et glass vann og Cola Zero.
Etter at trallen hadde sneglet seg bakover var det tid for middag. Du kunne velge mellom tre ulike retter: kylling, biff eller risotto. Jeg gikk for biffen mens reisefølget holdt seg til kyllingen. Begge retter både så ut som og smakte flymat. Når det er sagt var det på nivå med SAS Business smaksmessig, så Qatar hadde gjort en solid jobb.
Velkomponert måltid
På matbrettet hadde du forøvrig bestikk i metall, brød innpakket i plast, en liten salat til forrett og en sjokoladedessert. I det hele tatt et velkomponert og velsmakende måltid. Jeg var særdeles tilfreds og glemte et øyeblikk at jeg befant meg i økonomiklasse.
Med maten unnagjort kom trallen en tredje gang igjennom kabinen. Nå var det tid for kaffe, te og en liten avec. Jeg sto over, men tok gladelig imot den lille Godiva-sjokoladen de bød på.
Da hovedmåltidet var unnagjort og restene samlet inn ble lysene dempet og kabinen klargjort for en liten blund. Jeg drøyet søvnen og kastet meg over underholdningssystemet i stedet.
Pai før landing
To filmer senere gikk lysene igjen på og det var tid for en liten matbit før landing. På menyen denne gangen sto to paiaktige sandwicher. Du kunne velge mellom ost og grønnsaker eller kylling. Både reisefølget og jeg valgte kyllingen.
Smaken var veldig industriell og ingen stor opplevelse å skrive hjem om. Det fungerte som enkelt vomfyll for å stagge sulten før vi skulle videre. Jeg hadde øynet et lite håp om å rekke loungen, men fant raskt ut at det ikke ble tid til det. Vi måtte løpe til gate. Én time mellomlanding var altfor kort.
Ingen tid til lounge
Når det er sagt var det ikke om å gjøre å rekke OneWorld First Class-loungen. Av erfaring visste jeg at det var enda dårlige mat her enn ombord, så det var kanskje like greit å komme seg til gate.
Ved gate spaserte reisefølget og jeg nok engang mot priority-området og håpet på å komme først ombord. Prosessen her var noe annerledes enn i Oslo. Først ble business class-passasjerene ropt opp. Dernest handicappede og barnefamiler, før OneWorld Emerald-medlemmer fikk slippe ombord. I og for seg en grei fordeling.
Samme flyvemaskin videre
Flyvemaskinen var akkurat den samme som fra Oslo, og setene var prikk like. Det ble derfor som en forlengelse av turen vi allerede hadde påbegynt. Det var her jeg innså at det slett ikke var så galt med mellomlanding for å strekke på benene. Å sitte tolv timer ombord ville bli noe langdrygt baki.
Nok engang hadde vi flaksen med oss. Setet i midten forble tomt selv om flyvningen var nokså full med russere og barnefamilier. Det var et sjakktrekk å velge A og C. Hvem reiser vel alene til Maldivene?
Enkelt måltid mot Maldivene
Nuvel. Prosessen med våtserviett og meny gikk i gang på nytt. Denne gangen var det kun to valg av hovedrett: kylling eller fisk. Det var også kun én servering og ingen aperitiff. Alt ble servert på samme brett: forrett av råkost, kyllingretten og en syrlig dessert i tillegg til en liten vannflaske og en innpakket focaccia.
Det lignet og smakte flymat, men jeg ble igjen overrasket over at det faktisk ikke var så verst. Jeg spiste opp og ble forholdsvis mett. Desserten sto jeg elegant over og gikk heller for to sjokolader fra avec-serveringen.
Rene toaletter
Med maten innenbords kjente jeg trettheten komme sigende. Nå var det tid for en liten blund, men først måtte jeg sjekke toalettfasilitetene. Disse var prikk like Oslo-flyet. Det var forholdsvis romslig, men skortet på fasiliteter utover såpe og duft. At vasken var automatisk var et pluss. Renholdet var også godt ettersom flyvertinnene hyppig var innom for å vaske.
Tilbake i setet sluknet jeg og våknet ikke før lysene igjen kom på. Ut av vinduet var det nå blitt dagslys og jeg kunne skimte små, eksotiske øyer. Vi nærmet oss Maldivene. Nå var jeg mer enn klar for å fortsette avslapningen på en flat solseng.
Immigrasjonen ved ankomst gikk forøvrig greit. Du måtte fylle ut en liten lapp og slapp lett inn i landet. Nordmenn har visumfrihet og du slipper ekstra avgifter og ubehagelige utspørringer.
Konklusjon
Alt i alt en behagelig og effektiv tur med brukbar mat og generøst med drikke. Moderne underholdningssystem og romslige seter gjør at premiumfølelsen er påtagende. Dette oppleves rett og slett som premium økonomiklasse til økonomiklassepris. Anbefales!
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Flere bilder
Hvor skal jeg bo?
Kun det beste er godt nok. Bli med når jeg tar inn på et femstjerners resort på en privat øy i paradis. Klikk her for fortsettelsen!