Storslått, luftig og drøssevis med sitteplasser, men det var noe som manglet.
Reisefølget og jeg hadde i utgangspunktet ti timer til rådighet i Doha. Disse valgte vi å tilbringe på Marriott Doha Hotel fremfor i loungen, og det skulle vise seg å være et klokt valg.
Adgang til Al Mourjan Business Lounge er forbeholdt reisende med Qatar Airways’ business class eller i tilsvarende klasse med OneWorld. Du har med andre ord ikke adgang kun med gullkort i OneWorld dersom du flyr i økonomiklasse. Da må du besøke Oryx Lounge i stedet. Adgang kan dog kjøpes for 100 dollar per person.
Dermed skulle du tro at loungen var nokså eksklusiv ettersom du hadde luket ut alle gullkortinnehaverne. Det skulle derimot vise seg å være en sannhet med modifikasjoner.
Kun for business class
Adkomsten var i og for seg grei. Du ble kontrollert ved rulletrappen fremfor å henvende deg i en resepsjon. Høflig ble vi hilst ved navn og ønsket velkommen. Og pågangen var stor. Vi var åpenbart ikke de eneste som hadde valgt å fly business class denne søndagen.
Vel innenfor ble jeg overveldet over størrelsen. Loungen minnet på mange måter om Turkish Airlines’ i Istanbul, men det skulle raskt vise at fasilitetene var noe færre her. Utfordringen var å finne seg et sted å slå seg ned.
På tavlen ved inngangen fikk vi oss også et aldri så lite sjokk. Flyvningen var blitt tre timer forsinket. Vi kunne altså sovet tre timer lenger på hotellet, men hadde nå plutselig fem timer å slå ihjel i loungen – midt på natten. Reisefølget dristet seg derfor til å spørre om det fantes noen hvilerom å oppdrive.
Familieværelse
Turkish Airlines har jo som kjent private suiter å tilby sine gjester med lange mellomlandinger, og da tenkte jeg som så at Qatar Airways, som tross alt hadde én stjerne mer enn Turkish, ville ha noe tilsvarende. Den gang ei. Vi ble forvist til et familieværelse med noen harde sofagrupper. Her kunne bare én i følget legge seg ned om gangen.
Det positive med å tilbringe natten i Al Mourjan-loungen var at det etterhvert ble færre og færre mennesker, skjønt det var mer enn nok av sitteplasser å ta av. Nå gjaldt det bare å navigere riktig. Hva bød loungen på?
Familieværelsene lå i direkte tilknytning til á la carte-restauranten. Praktisk. Her kunne du bestille enkeltretter og få dem servert ved bordet. Utvalget var så som så, men at du har denne muligheten i en business class-lounge skal du ikke klage på.
Tynn à la carte og buffet
Menyen for anledningen bød på nattmat. Her kunne du velge blant et utvalg sandwicher og enkle småretter. Jeg valgte å teste en kyllingsandwich mens spisefølget gjøv løs på noen hummuslefser. Vi var begge skjønt enige om at smaken og kvaliteten var så som så.
Jeg tuslet derfor videre for å sjekke ut buffetområdet, for du kunne heldigvis velge om du ville ha buffet eller á la carte. Buffetrestauranten befant seg derimot i den helt andre enden av loungen og opp i annen etasje. Her var det også langt mer folksomt.
Utvalget var som hos Singapore Airlines, altså i form av enkle gryteretter og små salater. Jeg var ikke nevneverdig sulten og sto over å teste. Det overrasket meg i grunnen at utvalget ikke var mer prangende og overdådig. Det skal også nevnes at du hadde en betjent bar her oppe med greit vin- og brennevinsutvalg.
Det sto flere stasjoner rundt omkring med kaffe og kaker. Er det noe araberne er flinke på så er det søtsakene og noe varmt å drikke til. Lekre små desserter sto også inne i á la carte-restauranten til forlystelse.
Tam underholdning
Foruten å spise og slappe av var det ikke stort annet å foreta seg. Det var ikke mange underholdningsmuligheter bortsett fra et lekerom, aviser og Wi-Fi. Her hadde Qatar mye å lære av Turkish. Wi-Fi-en var forøvrig tidvis ustabil.
Toalettfasilitetene var derimot upåklagelige. Inne på herretoalettet befant det seg til enhver tid tre menn som rengjorde etter hvert besøk. Det var like før jeg følte at jeg ville få følge inn på toalettet.
Du hadde også mulighet til å dusje. Det jeg derimot savnet var toalettsaker. Mulig det gikk an å be om, men jeg hadde alt stellet meg på hotellet.
Hvor var wow-følelsen?
Jeg savnet i grunnen en wow-følelse over hele loungen. Den var lekker, ren, luftig og hadde rikelig med sitteplasser. Arkitekturen med en enorm fontene i midten og en prangende trapp vekket oppmerksomhet. Men dog, hva var det som skilte denne ut fra resten? Jeg slet med å sette fingeren på det.
Servicen var høflig tilbaketrukket og det virket som at formålet var å være usynlig. Mulig det hele rett og slett ble for stort for meg til at jeg klarte å kjenne på den intime loungefølelsen.
Konklusjon
Alt i alt en lekker og romslig lounge med moderne fasiliteter, skjønt det spektakulære uteblir. Jeg savner private suiter å sove i samt rikere matutvalg. Har du lang layover ville jeg heller valgt å bo på hotell.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
PS! Sjekk hva det koster for adgang her!
Video
Flere bilder
Hvor går turen videre?
Tilbake i business class på vei østover. Klikk her for fortsettelsen!
