Historisk, lekkert, sentralt og med privat badstue på værelset.
Det bugner over av Radisson Blu-hoteller i Helsinki. Derfor var jeg veldig i tvil om hvilket jeg skulle velge. Slitte Seaside, moderne Royal eller klassiske Plaza. Valget falt på sistnevnte av den enkle årsak at de bød på lounge til sine premiumgjester.
Det jeg derimot ikke var klar over var den rike historien hotellet hadde. Bygningen var fra 1917 og hadde vært hovedkvarteret til SOK, det finske detaljhandelskorporativet. Dermed oset det av gammel eleganse. Jeg var spent på hvor mye Radisson Blu hadde klart å ta vare på av forums prakt.
Sentral beliggenhet
Beliggenheten var upåklagelig. Reisefølget og jeg ankom med buss fra flyplassen. Denne stoppet nærmest rett utenfor hotellet. Hadde du tatt toget ville det heller ikke vært lange stykket å spasere. Herlig. Med både togstasjon og bussterminal rett utenfor lå hele Helsinki for dine føtter.
Den korte avstanden hjalp på idet himmelens sluser åpnet seg. Noe fuktige entret vi lobbyen. Her var samtlige skranker i resepsjonen betjent, og vi måtte nærmest ta elle melle om hvem vi skulle gå til. Ingen møtte oss dog med blikket i håp om at vi trolig skulle velge kollegaen.
Generøs oppgradering
Vi ble etterhvert betjent av en hyggelig resepsjonist som forklarte oss om hotellet og hvilke fordeler værelset vårt hadde. Jeg dristet meg nemlig til å spørre om oppgradering, og fikk bekreftet at vi hadde rykket opp fra standardværelse til «executive room» med adgang til Plaza Lounge. Innertier.
Vi ble videre tildelt et skriv med oversikt over fordelene knyttet til denne typen værelse. Her sto det blant annet litt om loungens åpningstider og serveringer. Jeg var i ekstase over oppgradering ettersom det var såpass mange kategorier opp og ikke egentlig inkludert i gullkortet.
Pussig interiør
Vi satte kursen mot heisen og videre mot værelset. Korridoren var en merkverdig blanding av millennialshotellet Moxy og museum. Med rødt neonlys på slitte tepper knirket det mens vi gikk. På veggene hang det sorthvittbilder som hentet ut fra en skrekkfilm fra femtitallet. Her var det noe som skurret.
Helt i enden av korridoren befant værelset vårt seg. Det lovet godt at det lå i et hjørne med tanke på størrelsen. Og jommen sa jeg smør. Idet jeg låste meg inn så jeg at det var rikelig med plass. Det første som møtte meg var velkomstgaven.
Romslig med velkomstgave
Her hadde vi fått en flaske sprudlende vin påtrykt hotellets egen logo, et hyggelig kort som oppfordret oss til å dele opplevelsen i sosiale medier samt et fat frukt og sjokolade. Mer kunne jeg nesten ikke be om. Meget generøst.
Størrelsesmessig kunne værelset være en juniorsuite, men det var allikevel ikke klassifisert som det. Interiøret var ganske typisk Radisson og innbød ikke til noen utpreget wow-følelse. Det var også høyt under taket, noe som gjorde at alt opplevdes romsligere enn det egentlig var.
Sengen var av normal størrelse og deilig å sove i. Fjernsynet var enormt med tilhørende to høyttalere på siden. Disse ble selvsagt testet med noen norske svisker til glede for naboene rundt. For ikke å snakke om i konkurranse med puben like nedenfor. Her var det futt. Enda godt vi hadde noe å slå tilbake med.
Få ekstra fordeler
Minibaren kunne neppe konkurrere med puben hva gjaldt innhold. Her var det noe begrenset med drikkevarer, men det gikk for all del an å slukke tørsten. Pussig nok manglet det light-brus. Her var det åpenbart kun originalen som gjaldt. Det er trolig ikke noe annet som duger i harmoni med rom.
Av fasiliteter utover det du finner på standardværelser hadde du selvsagt en Nespresso-maskin, badekåpe og tøfler. På badet var såpene noe større, men det var ikke noe særlig mer som skilte denne klassen fra noe annet.
Privat badstue og intim dusj
Badet var forøvrig utstyrt med en badstue. Dette var første gang jeg hadde opplevd å få min private badstue. Visstnok er det helt vanlig i Finland, og alle nye leiligheter utstyres med en sådan, fikk jeg høre. Men for meg var det uansett stas.
Ellers var det ikke mye å skryte av. Dusjen var ytterst trang og intim. Det var like før jeg ringte ned og påberopte meg #metoo. Forhenget var nemlig i overkant tafsete. Trykket var heller ikke noe godt. Det var enda godt jeg ikke skulle bo mange dagene her.
Badet hadde noen suiteaktige tendenser med fjernsyn innebygget i speilet og egen badstue, men det var uansett altfor trangt til å tilbringe kvalitetstid her. Det er verdt å nevne at du også kunne benytte deg av hotellets fellesbadstuer et par etasjer ned.
Bespisning
Når det gjaldt bespisning fikk jeg ikke testet særlig mye utover frokosten og serveringen i loungen. Room service var dog tilgjengelig til en ganske høy pris. Her fikk du det tradisjonelle som burger, sandwicher og pasta.
Frokosten nede i hovedrestauranten var både rikholdig og lekkert presentert. Her hadde du varmmat som pannekaker, bacon, eggerøre, poteter og pølse. I tillegg var det variert med bakevarer, pålegg og smoothies/yogurt.
Til tross for en langt fyldigere frokost i restauranten valgte reisefølget og jeg å slappe av i roligere omgivelser oppe i loungen. Her satt vi nærmest alene mens det var overflod av gaulende barn og griske frokostjegere nede.
Les hele anmeldelsen av Plaza Lounge her!
Lite trimrom
Av fasiliteter utover loungen var det heller tynt på hotellet forøvrig. Du hadde en saunaavdeling, som jeg sto over å besøke ettersom vi hadde vår egen på værelset, samt et trimrom. Trimrommet hadde jeg faktisk tenkt å teste, men snudde raskt da jeg så hva det faktisk var.
Her hadde hotellet slått sammen to hotellværelser og gjort det om til et trimrom. Utvalget av apparater var ytterst begrenset og de få som var der var av den eldre sorten. Det hadde funket å trene der alene, men dersom det skulle komme andre innom ville det blitt #metoo-tendenser også her.
Den femte stjernen…
Radisson Blu Plaza beskriver seg selv flere steder som et femstjerners hotell, men jeg føler det lille ekstra mangler. Du har historisk sus og velutstyrte værelser, men det skorter litt på fasiliteter ellers. Jeg savner en portier som ønsker oss velkommen, en spa-avdeling med basseng og en litt mer spektakulær lounge.
Når det er sagt var servicen generelt imøtekommende og god. De ansatte smilte og så ut til å trives i jobbene sine. Dette er nok et av de bedre Radisson Blu-hotellene jeg har testet, og det merkes at dette var et av prestisjekompleksene til den gang Radisson SAS da det åpnet.
Konklusjon
Alt i alt et godt hotell som det går an å trives på. Sentral beliggenhet, flotte værelser og lounge trekker opp. Jeg savner dog flere fasiliteter som gjør at dette hotellet blir verdt en reise i seg selv. Men for en kjapp weekendtur eller forretningsreise til den finske hovedstaden er dette ypperlig.
Min stjernevurdering: 5- av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Bli med da jeg ble dratt tilbake til fortiden i SAS’ Helsinki-lounge. Klikk her for å lese!
