Perfekt beliggenhet og suite. Kunne jeg egentlig be om mer?
Kyiv er kanskje ikke en destinasjon som er kjent for sine luksuriøse opplevelser. Det finnes dog et par femstjerners hoteller å velge i, men denne gangen styrte jeg unna ettersom sightseeing og ekskursjon sto øverst på listen.
Valget falt derfor på et helt ordinært firestjerners Radisson Blu-hotell beliggende i den hippe bydelen Podil. Det var dette som hadde kommet høyest opp på TripAdvisor av de kjente kjedehotellene. Radisson hadde også et i sentrum, men scoren her var noe lavere.
Enkel sjåførservice
Etter en behagelig tur med Lufthansa ned mot Kyiv ble reisefølget og jeg møtt av en sjåfør med navnet mitt påtrykt en plakat i ankomsthallen. Jeg hadde nemlig booket transport via Radisson Blu til 35 euro. Hverken reisefølget eller jeg var særlig hypp på å teste en lokal Uber midt på natten.
Flyet ankom nemlig halv to om natten, og på Regjeringen.no var vi blitt advart om dårlig veistandard og en foreldet bilpark. Sikkerhet ble derfor viktigere enn å spare noen kroner.
Sjåføren kom hverken i uniform eller bar noe emblem fra Radisson Blu. De hadde simpelthen leiet inn en lokal sjåfør til å hente oss. Ja, ja. I det minste hadde vi noen å holde ansvarlige dersom noe gikk galt, sa jeg betryggende. Om ikke annet var det også setebelte i bilen.
Turen fra flyplassen og inn tok drøye halvtimen. Veiene var upåklagelige og trafikken fraværende. Sistnevnte var trolig ikke så rart midt på natten en ukedag.
Beskjeden nattevakt
Vel fremme var det ingen pikkolo som åpnet døren og tok bagasjen, men det var lett å komme seg inn i resepsjonen på egen hånd. Her sto det en enslig nattevakt som i all beskjedenhet ønsket oss velkommen på ganske begrenset engelsk.
Innsjekk gikk effektivt for seg og jeg fikk den gledelige beskjeden om at vi var blitt oppgradert til juniorsuite. Dessverre var alle de største suitene utsolgt, og han beklaget så meget for det. Det får da være grenser, tenkte jeg. Jeg hadde jo tross alt bare betalt for et standardrom. Det var ingen vits i å ta i såpass for en gullkortinnehaver.
Hotellet hadde syv etasjer. Reisefølget og jeg ble tildelt et værelse i fjerde. Nærmere bestemt 421. Dette lå nokså nært heisene, og jeg fryktet et sekund at denne juniorsuiten egentlig bare var et forstørret handicapværelse. Nuvel. Jeg låste meg inn for å sjekke.
Romslig juniorsuite
Vel inne var det første som møtte oss stuen. Badet lå i tilknytning til entreen og bar ikke preg av å være særlig handicapvennlig. Dette var utvilsomt en juniorsuite. Med adskilt stue og soveværelse var det nok av plass å boltre seg på.
Inne i stuen hadde du en sofagruppe, skrivepult, kaffemaskin og minibar. Er det ikke deilig å ha et oppholdsrom, sa jeg tilfreds til reisefølget som var vant med langt enklere kår fra AirBnB med delt værelse. Jeg fikk et nølende nikk i retur, og fortsatte min utforskning av suiten.
Ingen velkomstgave
Minibaren var fyldig, og prisene slett ikke blant de verste. Selvsagt var det ikke billig sett med ukrainske øyne, men for en nordmann var prislisten hyggelig lesning. Nespresso-maskinen med gratis kapsler like ovenfor var også et hyggelig tilskudd.
Det overrasket meg dog at det ikke sto noen velkomstgave fremme, kun de to gratis flaskene med vann som alle Radisson Rewards-medlemmer får. Disse var dog kjærkomne med tanke på at springvannet i Ukraina ikke var anbefalt å drikke – til stor skuffelse hos reisefølget som hadde tatt med seg sin tomme Imsdal-flaske.
Bad med innsyn
Soveværelset var ellers av den ordinære sorten. En romslig dobbeltseng med grei sovekomfort. Ikke akkurat Ritz-Carlton, men det fungerte. Ulempen var at det var åpent vindu inn mot badet. Og det var ingen måte å dekke dette til. Ingen persienner eller automatisk knapp.
Dermed var det bare å beordre reisefølget ut i stuen når du skulle gjøre ditt fornødne. Det var jo det fine med god plass. Det hadde vært langt verre med et standardrom. Oppgraderingen fikk altså praktisk nytte.
Badet var forøvrig romslig utstyrt med både regnskogdusj og badekar. Det var dog kun én servant og intet bidé, men jeg klaget ikke. Utvalget av badeartikler var forøvrig helt greit, men jeg savnet tannbørster og barbersett.
Det var ikke særlig til overs med håndklær og i grunnen nokså tynt tatt i betraktning at vi befant oss i en suite. Trykket i dusjen veiet dog opp for manglene, og jeg var forsåvidt tilfreds.
Velkjent frokost
Når det kom til bespisning fikk jeg kun testet roomservicen og frokosten. Sistnevnte var inkludert i prisen og ble servert i restauranten i lobbyen. Lokalet var ikke allverdens stort, men buffeten av den mer velkjente sorten.
Her hadde du et grunnleggende utvalg av bakst, kjøttpålegg, frukt og grønt. Varmmat var også på plass i form av pølser, bacon og eggerøre. Havregrøt sto ikke fremme, men det gikk an å bestille som enkeltrett fra en meny. Her kunne du også velge omeletter og pannekake.
Jeg hadde lite å utsette på frokosten. Dette var i god Radisson Blu-stil, og jeg må innrømme at jeg kjente på en viss trygghet over å kjenne igjen matvarene. Du kunne jo aldri vite på et hotell som skrøt over å ha fått pris for sikkerheten. De sa sitt om destinasjonen.
Brukbar room service
Jeg fikk ikke testet restauranten til middag, men fikk derimot benyttet meg av roomservicen. Utvalget i menyen var rikt og prisene hyggelige. Dermed ble det en tradisjonell hotellburger på meg mot en enklere salat på reisefølget.
Kvaliteten var som forventet. Intet kulinarisk høydepunkt, men brukbart vomfyll når tiden ikke strakk til. Maten ble levert raskt og det var romslig for bespisning i suiten. Etter en lang dag med sightseeing var det lite som smakte bedre enn en burger inntatt i morgenkåpe.
Av fasiliteter forøvrig bød hotellet på et trimrom i annen etasje. Dette var ikke det største jeg hadde sett, men var utstyrt med det nødvendigste. Det var dessuten lyst og innbydende med vinduer i motsetning til mange andre som vanligvis er stuet bort i kjelleren.
Hyggelig personale
Utover suiten og trimrommet var det ikke mye som innbød til å tilbringe tid på hotellet. Derfor var det særdeles flott å ha beliggenhet i den hippe bydelen Podil. Like utenfor hotellet var det nemlig en stor plass med et pariserhjul og en lang gate med restauranter. Her var det alltid liv, og den siste dagen av vårt opphold arrangerte de endog maraton her.
Til tross for at jeg hadde hørt mye om den triste og uvennlige servicen i Ukraina leverte Radisson Blu et positivt inntrykk med blide ansatte som alltid var behjelpelige. De fleste snakket også brukbart engelsk.
Konklusjon
Alt i alt et trygt og solid firestjerners hotell som leverer der det skal. God frokost, romslig suite og utsøkt beliggenhet gjør dette til et anbefalt valg dersom du ikke ønsker å bla opp for den femte stjernen.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!
Video
Flere bilder
Utflukt til Tsjernobyl
Gå ikke glipp av den strålende utflukten til Tsjernobyl og den tilhørende spøkelsesbyen Pripyat. Klikk her!
