Juniorsuite med privat balkong i toppetasjen og flott restaurant, men jeg savnet lounge.
Med svinedyre priser og nokså tynt utvalg av femstjerners hoteller falt valget på trygge og velkjente Radisson Blu. Her fikk reisefølget og jeg to juniorsuiter til prisen av ett standardværelse på de mer fornemme alternativene i sentrumskjernen. Det var dermed ikke noe å tvile på.
Etter en effektiv tur med SAS direkte fra Oslo hoppet vi inn i en taxi og satte kursen mot hotellet. Det kostet rundt 50 euro, og var trolig rimeligere enn å bestille sjåførservice fra hotellet. Det var visstnok flere Radisson-hoteller i byen og drosjesjåføren spurte gjentatte ganger om hvilket det var. Navn holdt ikke. Vi måtte ha gaten.
For tidlig ankomst
Etter å ha funnet gaten var det bare å lene seg tilbake og vente på ankomst. Det tok drøye 30 minutter før vi var fremme. Her var det ingen pikkolo eller portier som tok oss imot. Kanskje ikke så overraskende ettersom dette var et firestjerners hotell.
Med ankomst rundt klokken 11 var det fortsatt fire timer igjen til ordinær innsjekkstid. Mavefølelsen sa meg at værelsene ikke var klare, og jommen sa jeg smør. Reisefølget gikk for å sjekke inn hos en svært imøtekommende resepsjonist mens jeg iakttok omgivelsene. Jeg hadde nemlig ikke meldt min ankomst og også rykket ned fra gull til sølv i Radisson Rewards, så her ble det en vurdering helt uten ekstra fordeler.
Det virket ikke som at hotellet var fullt, men vi fikk altså beskjed om at suitene ennå ikke var klare. Gjestene hadde visstnok sjekket ut, men stuepikene hadde ikke gått i gang ennå. Da får vi ikke noe værelse før 15:00, sa jeg, og foreslo at vi i mellomtiden heller skulle utforske nærområdet.
Flott lobby, men ingen lounge
Først og fremst iakttok jeg lobbyområdet, baren og restauranten. Det virket som at det meste var pusset opp og så både innbydende og moderne ut. Det var litt Ritz-Carlton møter Skandinavia over interiøret.
Rundt klokken 14 ruslet vi tilbake for å høre om værelsene var klare. Dessverre var meldingen nedslående, men ett av dem skulle være klare hvert øyeblikk, sa den meget serviceinnstilte resepsjonisten. Det var i grunnen alt vi trengte for å legge fra oss bagasjen.
Opp i toppetasjen
Et par minutter senere fikk vi tildelt nøkkelkortet og kunne omsider sette kursen opp i toppetasjen. Å vente på værelse kan jeg ikke huske sist jeg gjorde, og i de tilfellene det hadde skjedd hadde jeg hatt en lounge å slappe av i imens. Jeg merket at det kostet å rykke ned til Radisson Blu uten lounge.
Nuvel. Vi ruslet ut av heisen og satte kursen mot suitene. Disse lå forbausende nært heisen og med flere dører tett på. Lite minnet om at vi skulle låse oss inn i juniorsuiter. Selv om vi hadde booket to like romtyper var det tydelig forskjell på mitt og reisefølgets. Men før jeg rakk å stikke nøkkelkortet i døren utbrøt det ene reisefølget at feil koffert hadde slått følge med oss, og med det startet tidenes koffertmaraton.
Et forstørret standardværelse?
Jeg låste meg dog inn og satte i gang med å utforske suiten. Det så umiddelbart ut som et forstørret standardværelse hvor de hadde skviset inn en spisestue og en sofa. Planløsningen var nemlig helt lik. Det var derimot romslig og lyst.
Du hadde en mindre dobbeltseng, skrivebord, fjernsyn på veggen, minibar og en særdeles romslig balkong tilgjengelig. Minibaren var av det ordinære slaget med et helt greit utvalg. Like ovenfor sto en kaffemaskin, og i skapet ved sengen lå badekåpen og tøflene. Det meste av suitefasiliteter var altså på plass. En velkomstgave kom også senere innom.
Utsøkt bad
Badet var kanskje det som vekket størst oppsikt. Dette var nemlig stort, velutstyrt og en suite verdig. Du hadde både badekar og dusj tilgjengelig, men kun én servant. I badekaret var det forøvrig montert en skjerm i veggen slik at du kunne kose deg med et bad og en god film.
Når det gjaldt badeartikler var utvalget begrenset til det tradisjonelle fra Radisson Blu. Ingen barbersett, kam eller tannbørster var å finne. Suitefølelsen fikk seg dermed et skudd for baugen. Men jeg lot det gå. Dette var utvilsomt et av de romsligste badeværelsene jeg hadde hatt på en stund. Dessuten var trykket i regnfallsdusjen magisk godt. Jeg fikk følelsen av å være på spa.
Flott balkong og delt gym
Forøvrig var det balkongen som løftet opplevelsen. Selv om været ikke tillot mye bruk av denne var det utvilsomt kjekt å ha tilgang på. Utsikten var inn i bakgården, men du kunne så vidt skimte slottet i det fjerne. Storslått. For røkere var dette om ikke annet et kjærkomment fristed. Ulempen var du måtte konkurrere med kjøkkenviftene om hvem som forpestet mest.
Utover suiten bød hotellet på få fasiliteter utover frokost og middag i hovedrestauranten. Du hadde som gjest tilgang på Iveagh Fitness Club som lå fem minutter unna hotellet, men hverken reisefølget eller jeg tok oss bryet med å spasere bort dit. De hadde visstnok også basseng og badstuer der, men å rusle ute på gaten i morgenkåpe så jeg ikke helt for meg.
Smakfull middag i Chancery Grill
Reisefølget og jeg fikk derimot testet Chancery Grill både til frokost og middag. Dette var hotellets hovedrestaurant og befant seg på lobbynivå like ved ballsalen. Utvalget i menyen var ikke det største, og det meste var grillmat til middag. Jeg testet blant annet dagens spesialbiff. Denne kom med en himmelsk saus til og var således et sjakktrekk.
Reisefølget smakte forøvrig på torsken og kyllingen, og også her var det lite å utsette på både smak og presentasjon. Til å være en hotellrestaurant var konseptet profesjonalisert og gjennomført. Servitørene var kunnskapsrike og vennlige, og omgivelsene elegante. Det var ingen grunn til å forlate hotellet for en bedre middag, konkluderte vi.
Desserten med brownies og is var kanskje noe barnlig, men du verden så godt det smakte etter biffen. Reisefølget hygget seg ellers med en Irish Coffee som seg hør og bør i den irske hovedstaden.
Innbydende frokost
Med en smakfull middag innenbords var det bare å hoppe til køys og glede seg til frokost. Hvis standarden i restauranten gjenspeilte seg neste dag var det bare å glede seg.
Radisson Blu er kjent for å presentere frokosten sin godt. De har forstått at det på en buffet er viktigere hva øyet ser enn hva maven skriker etter. Utvalget var forøvrig raust og innbydende. Du hadde en oversiktlig inndeling av de ulike stasjonene med brød innerst, pålegg i midten og frukt og frokostblandinger ytterst.
Langs ved veggen var varmmatstasjonen. Her lå det pølser, bacon, egg, sopp og noen irske delikatesser. Det så først ut som at de også hadde en omelettstasjon, men vi fant ingen menyer eller mulighet for å bestille. Det hadde i så fall vært prikken over i-en om dette var på plass.
Som om ikke buffeten var nok var servicen også vennlig og imøtekommende. Vi fikk påfyll av kaffe og jeg en himmelsk kakao. Juicene var forøvrig ferskpresset. Det jeg kanskje savnet var noe mer bær og bakst.
Utover de spiselige og suiten i seg selv var det ikke mye å melde om. Hotellet lå ikke midt i smørøyet, men det var neimen ikke langt unna godsakene heller. Vi kunne lett spasere til slottet og de viktigste severdighetene. Men viktigst av alt: her fikk du valuta for pengene.
Konklusjon
Alt i alt et flott og innbydende Radisson Blu-hotell som leverer der det skal. Moderne fasiliteter, god restaurant og flott suite gjør at jeg fint kan bo her igjen, selv om jeg savnet lounge og en velværeavdeling som lå nærmere.
Min stjernevurdering: 4+ av 6.
Flere bilder
