Kunne kopien måle seg med originalen i Singapore? Jeg ble overveldet.
Når du hører Raffles tenker du kanskje umiddelbart på Singapore og en sval Singapore Sling-drink. Det er heller ikke så rart. Originale Raffles stammer jo fra nettopp denne bystaten. Men vi vet jo alle hva som skjer når noe blir populært: man har lyst til å melke suksessen for det det er verdt.
Raffles er i dag en liten kjede av luksushoteller med beliggenhet hovedsakelig i det østlige Asia. Jeg har tidligere bodd på Raffles i Singapore og blitt begeistret. Et ikonisk hotell som er blitt en turistattraksjon i seg selv. Ville jeg bli like begeistret av Le Royal i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh?
Sentralt og rimelig
Det er ingen hemmelighet at du vanligvis må ut med en formue for å bo på Raffles, men dette gjaldt overraskende nok ikke i Kambodsja. Nå skal det dog nevnes at prisnivået her er usedvanlig lavt, og det ville neppe slått an å ta 5 000 kr natten. Allikevel ble jeg overrasket da de ikke tok mer en litt under 2 000 kr natten.
Selv det noe prissensitive reisefølget mente dette var et røverkjøp. Dermed måtte jeg ikke argumentere veldig hardt for at vi skulle bo her mens vi besøkte Phnom Penh for første gang. Beliggenheten var også ytterst sentral med gangavstand til den velkjente havnepromenaden og slottet.
Etter en effektiv reise med Vietnam Airlines fra Ho Chi Minh City var det omsider klart for å sette kursen mot Raffles Le Royal. Vi hadde ikke valgt sjåførservice denne gangen, men benyttet oss i stedet av en Grab til under femtilappen fra flyplassen og inn.
Overveldende mottagelse
Ved ankomst strømmet det til med pikkoloer som ønsket oss velkommen og nærmest kranglet om å få ta hånd om bagasjen vår. «You must be Mr. Berg», sa portieren elegant før vi ble geleidet inn i lobbyen. Her fikk vi ikke engang se resepsjonen, men måtte slå oss ned i salongen og vente på en resepsjonist som skulle ta seg av oss personlig.
Det tok ikke lang tid før en frisk drink ble servert i tillegg til noen svale kluter. Du verden, dette kaller vi innsjekk, sa jeg med en kry mine mot reisefølget. Noe annet enn AirBnB, fortsatte jeg. Reisefølget nikket anerkjennende.
Historisk kolonisus
Innsjekksprosessen var forøvrig en av de mer omfattende jeg hadde vært borti. Her skulle intet bli feil ennå vi hadde betalt alt på forhånd. Etterhvert kom vi i mål og ble geleidet til værelset. Vi hadde fått et Landmark Room med utsikt mot bassengområdet. Jeg var mer enn spent.
Vi ble ikke oppgradert til suite med butler, men det var neimen ikke langt unna butlerservice det vi fikk. Vertinnen som fulgte oss opp ble til og med inn på værelset for å forklare hvordan ting fungerte.
Raffles Le Royal var overraskende likt originalen i Singapore. Korridorene var elegante, trappene knirket og treverket luktet gammelt. Det var kanskje ikke så overraskende når hotellet åpent i 1929. Historien var rik og de hadde klart å ta vare på det originale uten at det gikk på den moderne komforten løs.
Høyt under taket
Værelset var ikke altfor stort i areal, men takhøyden skyhøy. Alt av fasiliteter var på plass. To twinbeds var plassert midt i med et gammelt skap like ovenfor. På skrivebordet sto velkomstgaven bestående av en lokal flaske whiskey, et hyggelig velkomstkort, macroner og frukt.
Minibaren var forøvrig innholdsrik, men langt fra så overdådig som på andre femstjerners hoteller. Prisene var heller slett ikke så ille, men en cola kostet nok en månedslønn for en kambodsjaner. Alle priser sto til informasjon i dollar.
Ellers var værelset utstyrt med en liten balkong. Dette var til nød en røkebalkong hvor du kunne gå ut og få deg litt frisk luft. Utsikten var mot bassenget og den tropiske haven. Det hang et skilt like ved som frarådet oss å ha døren oppe på grunn av uønsket besøk fra moder jord. Nærmere bestemt mygg og apekatter.
Badekar med løveføtter
Badet var av den eldre sorten bestående av badekar med løveføtter, servant med separat kran for varmt og kaldt og en enkel dusj med hodet festet i veggen. Det slo i rørene idet du skrudde på vannet. Det lodne reisefølget så ut til å stortrives i badekaret.
Av toalettsaker var ikke utvalget overveldende, men nokså grunnleggende til femstjerners å være. Du hadde tannbørste, kam, manikyrsett, skrubb og munnskyllevann i tillegg til de tradisjonelle såpene og kremene.
Badekåpe med tøfler befant seg i skapet ovenfor sengen. Kvaliteten på disse var ikke all verden å skryte av. En tynn og lokal morgenkåpe i en noe annerledes design og ordinære, hvite hotelltøfler.
Når det gjaldt fasiliteter utover værelset bød hotellet på en rekke fristelser i form av eksklusive restauranter, stort bassengområde, trimrom og spa. Det var altså mulig å kose seg her over lengre tid. Men la oss først ta det spiselige.
Overdådig frokost
Frokosten var av det overdådige slaget med en service som tenderte til innpåsliten. Lokalet befant seg i første etasje og minnet unektelig om legendariske Tiffin Room i Singapore. Her kunne du enten sitte inne i den svale airconditionen eller ute i den gryende solen. Reisefølget og jeg foretrakk å sitte innendørs.
Ettersom vi var nokså tidlig på’n fikk vi hele buffeten og alle ansatte for oss selv. Dermed kunne vi bare glemme å dra ut stolen av egen maskin eller bære våre egne tallerkener rundt buffeten. Jeg rakk så vidt snu meg før en servitør spurte om det var noe jeg lette etter eller trengte bistand til.
«Please let me know if there is anything I can do for you, Mr. Berg». Den minste interaksjon ble startet eller avsluttet med den frasen. Vanligvis pleier jeg å gå en del turer for å utforske buffeten, men måtte etterhvert begrense meg. Utvalget var derimot upåklagelig. Det var fristelser rundt enhver krok.
Variert buffet
Av vestlig mat var det meste på plass. Du hadde bacon, pølser, egg, omeletter, pannekaker, vafler, pålegg, havregrøt, frokostblandinger og fersk frukt på plass. Det sto endog flere kokker på vakt som kunne snekre sammen det du måtte ønske. Jeg takket i forbifarten ja til å smake på pannekakene. Disse var helt greie.
På den asiatiske siden var det vel så rikt utvalg. Det hang blant annet en stekt and til spott og spe i buffeten flankert av ris, nudler og andre østlige delikatesser. Jeg sto elegant over, men skjønte at varmmat var tingen å starte dagen med dersom du var asiatisk.
Champagne på kjøl
Av drikke var selvsagt champagnen på plass. Denne lå på kjøl og du kunne skjenke så mye du ville selv. Det var ellers varierte fruktjuicer, kaffe, te og kakao tilgjengelig. Dette var utvilsomt en frokost i ekte kolonistil. Faren for å spise seg ihjel var påtagende, men den intense servicen gjorde at vi etterhvert følte for en pause.
Når det gjaldt mat ellers fikk reisefølget og jeg anledning til å teste både room service og poolbaren. Vi fikk dessverre ikke testet legendariske Restaurant Le Royal, men det betviles ei at denne var verdt et besøk.
Enkel poolbar
Poolbaren var av den enkle sorten med lette småretter for å døyve sulten midt på dagen. Her kunne du kose deg med blant annet friske drinker, pizza, sandwicher og burger. Jeg gikk for en burger mens reisefølget kjørte en asiatisk Nasi Goreng. På smak var det intet å utsette på noen av rettene. Enkelt og godt.
Bassengområdet var i likhet med hotellet ellers godt bemannet. Her heller fikk du ikke anledning til å gjøre noe selv. Bare du reiste deg fra stolen spratt det en kambodsjaner frem fra buskene, rettet på håndkleet og gjorde sengen klar til du kom tilbake. Ved ankomst fikk vi i tillegg utdelt svale kluter og frukt. Selv om det føltes litt for meget var det deilig med ekstra service akkurat her.
Flott basseng og lite trimrom
Dersom det ikke holdt å svømme i det store, veltempererte bassenget kunne du ta turen innom trimrommet. Dette lå ganske utilgjengelig til i etasjen over frokostsalen. Du måtte gå treningskledd forbi den eksklusive restauranten fylt til randen av festkledde mennesker og så opp en heis for å komme frem.
Etter den strabasiøse ferden frem var det ikke mye å hoppe i taket for. Trimrommet var lite og intimt med kun det aller mest grunnleggende av apparater på plass. I tillegg valset det en vaskedame rundt hele tiden som forstyrret opplevelsen. Jeg sto derfor over.
Rimelig room service
Det fristet kanskje mer å slappe av med litt room service på værelset i stedet. Reisefølget og jeg testet denne tjenesten ved flere anledninger. Jeg prøvde blant annet pizza og spareribs. Prisene var overraskende rimelige til å være på et femstjerners hotell, så her sparte vi ikke på noe. Kvaliteten minnet dog ikke mye om fem stjerner.
Maten var enkel og presentasjonen likeså. Det mest bemerkelsesverdige var kanskje servitøren som tok seg tid til å slå av en prat, titulerte meg med navn og visste å yte personlig service. Forøvrig et kjennetegn på hele hotellet.
Genuin service
Samtlige ansatte hilste og småsnakket med oss. Vi følte at vi møtte venner hvor enn vi gikk. De var svært behjelpelige med lokale tips og viste genuin interesse for oss som gjester. Conciergen hjalp oss blant annet å booke privat sjåfør til en av utfluktene også. Prisen her var svært rimelig. Kun 800 kroner for hotellets egen privatsjåfør med hatt og hansker i fire timer.
Mulig jeg er for vant til svinedyre, vestlige femstjernershoteller, men her var det virkelig valuta for hver en krone brukt. Jeg skulle bare ønske oppholdet varte lenger.
Konklusjon
Alt i alt et utsøkt hotell i luksuriøs kolonistil med en enestående god service. Kunne det måle seg med originalen? Uten tvil. Det ble kanskje litt i overkant for en beskjeden nordmann iblant, men vil du føle deg som en koloniherre for en rimelig penge, så er Raffles Le Royal stedet. Anbefales varmt!
Min stjernevurdering: 5+ av 6.
Video
Flere bilder
Overraskende nedrykk
Hvordan gikk det da vi rykket ned til Courtyard i samme by? Les fortsettelsen her!
