Når drøm blir virkelighet på et av verdens aller mest eksklusive hoteller.
For fem år siden var jeg i Singapore. Da bodde jeg på Fairmont og hadde en suite med utsikt ned mot legendariske Raffles. Det var det nærmeste jeg trodde jeg kom og kom til å komme – den gang.
Hotellet bygget i 1887 i kolonitidens Singapore er ikke bare en historisk bauta i verdenssammenheng, men også noe av det mest luksuriøse du kan oppleve. Det er få forunt å bo her med priser på godt over 5 000 kroner per natt for «standardrom».
For tidlig for en Bentley
Det var derfor med stor spenning reisefølget og jeg satte oss i drosjen og ba den om å ta oss til Raffles Hotel. Jeg følte vi burde ankommet i en Bentley, men det fikk da være måte på ekstravaganse. Det var dessuten grytidlig om morgenen og vi ville nok ankomme i nattskiftet.
Med noe blandet søvn på turen over fra Wellington sperret jeg øynene opp idet vi svingte inn på den karakteristiske gårdsplassen foran hovedinngangen. Ute var det mørkt og stille. Singapore var ennå i sin dypeste søvn.
Det virket også som at vi tok pikkoloen på sengen da han noe overrumplet kom løpende mot drosjen for å ta bagasjen. Det var overraskende tynt befolket, men vi ble ønsket varmt velkommen og ført hen til resepsjonen. Denne var plassert ganske så anonymt i hjørnet av lobbyen.
Egen butler
Adkomsten var i grunnen nokså tilbaketrukket og langt fra så prangende som jeg hadde antatt. I resepsjonen gikk det meste på papir. Nøklene var av den gode, gamle sorten og plassert i en hylle bak disken. Reisen tilbake i tid var begynt.
Etter å ha signert alle papirer ble vi introdusert for butleren vår. For ja, alle rom på Raffles inkluderer 24 timers butlerservice i kjent kolonistil. For anledningen var det en søt, ung pike. Hun førte oss igjennom de høye korridorene og frem mot rommet i bakhaven.
Det knirket i parketten. Lukten av gammelt treverk slo imot meg mens den høye luftfuktigheten omfavnet meg som en gammel bestemor. Eimen av tobakk fra røkebalkongene ga meg fornemmelsen av alle de dype konversasjoner og verdensproblemer som her var blitt løst.
Palm Court Suite
Vi hadde fått en Palm Court Suite fra 1894 på godt over 60 kvadratmeter. Her var det en romslig stue, separat soveværelse med omkledningsrom og et enormt bad med to vasker, dusj og badekar. Utenfor hadde vi en balkong med utsikt mot haven.
Det som forbløffet meg var den enorme takhøyden. I dagens hotellkonstruksjoner kunne du fint fått to rom oppe på hverandre med en slik høyde. Å få oppleve dette i sin originale prakt er ubeskrivelig. Den ujevne parketten, de gamle skapene, det gullforgylte badet – mer autentisk kolonistil skal du lete lenge etter.
Det står stor respekt av at hotellet er såpass godt bevart. Til tross for at det nå er iverksatt en større renovasjon ble jeg forsikret om at dette kun gjaldt infrastrukturen og ikke fasadene. Takk og lov.
Suiten var forøvrig utstyrt med alt av hotellfasiliteter. Du hadde en fyldig minibar, velkomstgave i form av et fruktfat, kaffemaskin, badekåpe, tøfler, paraply og rikelig med badeartikler.
Filminnspilling
Det interessante var at det også lå et brev ved inngangen som opplyste om at Warner Bros. holdt på å spille inn en film på hotellet. Noen av områdene var dermed avstengt. Utrolig fascinerende. Dessverre fikk vi ikke vite hvilken film dette var.
Etter å ha utforsket suiten var det på tide å rusle ned til frokost. Denne ble servert i legendariske Tiffin Room. Ettersom frokosten akkurat var åpnet fikk vi nærmest hele salen for oss selv.
Legendarisk frokost
Vi ble ført hen til bordet av verten og ble spurt hva vi ønsket å drikke. Jeg gikk for varm sjokolade og ferskpresset appelsinjuice. Reisefølget gikk for en enkel sort kaffe. Jeg undret forøvrig på om du kunne få champagne på etterspørsel her. Det sto nemlig ikke noe fremme.
Nuvel. Jeg ruslet bort til buffeten for å sjekke utvalget. Til å være på et såpass storslått hotell var den ganske liten. Utvalget skortet det derimot ikke på. Du hadde alt av fersk frukt, pålegg, kaker, bakst og frokostblandinger. I tillegg hadde du en asiatisk del med diverse varme retter.
På bordet sto det også en meny dersom du ikke fant noe å bite i på buffeten. Jeg var fysen på å teste noe herfra og gikk for pannekaker med bacon. Du kunne også velge en rekke omeletter og asiatiske retter. Det var den fyldigste frokostmenyen jeg hadde sett på en god stund – og det beste av alt var at det var inkludert.
Pannekakene kom smått om senn. Disse så unektelig delikate ut, men smakte kjøkkenvifte. Mulig det var fordi vi var for tidlig på’n, ikke vet jeg.
Gjennomført til fingerspissene
Etter endt måltid tuslet reisefølget og jeg rundt på hotellet. Det var skiltet flere steder at områdene kun var for hotellets gjester, så da måtte det utforskes.
Jeg ble like blåst av banen hvor enn jeg gikk. Alt var så gjennomført og originalt ned til minste detalj. Her kunne jeg gått i flere timer bare for å kjenne på stemningen.
Hyggelig bassengområde
Etterhvert kom vi ut til bassengområdet. Dette var ikke av de største jeg har sett, men unektelig lekkert. Selv om Raffles ikke akkurat kan måle seg med skyskraperne ellers i byen var det god utsikt mot spektakulære Marina Bay Sands.
Jeg spaserte bort til en solseng for å legge meg ned. Men før jeg rakk å røre sengen kom en bestemor av en badevakt etter meg for å re opp solsengen for meg. Jeg ble tilbudt vann, solkrem, magasiner og avkjølende kluter. Du verden for en service. Jeg var nok engang blåst av banen.
En original Singapore Sling
Etterhvert kom reisefølget seg også opp og var tørst etter noe å drikke på. Ettersom vi var på hotellet hvor den legendariske drinken «Singapore Sling» var oppfunnet, slo reisefølget til med en slik. I overkant av 300 kroner ble det, men vel verdt hver krone for å prøve originalen.
Etter noen avslappende timer ved bassengområdet bar det av gårde for å få en omvisning på hotellet. Noen fordeler må vi bloggere også ha. Her ble jeg nemlig vist rundt av en av hotellets eldste ansatte som hadde en formidabel innsikt i historien.
Celebriteter i fleng
Omvisningen ble startet i en korridor full av bilder av kjente personligheter som hadde bodd på hotellet. Herunder mange amerikanske presidenter, vår egen kong Harald og andre fremtredende personer. Krigshistorie hadde også funnet sted på hotellet oppkalt etter Singapores grunnlegger Sir Stamford Raffles.
Etter en meget innholdsrik omvisning bar det ned til indisk lunch i Tiffin Room. Her var det satt opp en lekker buffet med mange spennende smaker. Servicen var upåklagelig og spisefølget likeså.
Ufrivillig blund
Sakte, men sikkert gikk det mot ettermiddag og trettheten fra reisen begynte å komme sigende. Det var på tide å kaste inn håndkleet og ta seg en blund før flyet gikk videre. Nå skulle jeg nemlig teste den noe harde, men samtidig myke sengen.
Jeg sluknet fullstendig og ute var det plutselig bekmørkt. Det nærmet seg nok en gang avreise. Denne gangen svært motvillig. Jeg skulle så gjerne ønsket at jeg tilbrakte flere netter på Raffles, men sa til meg selv at dette definitivt ikke ble siste gang.
På gjensyn
Vi ringte butleren vår som kom og hentet bagasjen mens vi tuslet ned mot resepsjonen for å sjekke ut. På forhånd hadde vi også bedt butleren om å fikse transport til flyplassen. Alt var altså rigget og klart.
Vi takket så mye for oss, betalte regningen og ble ønsket på snarlig gjensyn. Noe vemodig steg vi ut inn i drosjen, vinket farvel og kjørte ut i natten.
Konklusjon
Selv med skyhøye forventninger leverer Raffles til de grader. Dette er alt annet enn bare et hotell. Her får du en historisk uforglemmelig opplevelse på kjøpet. Det er verdt en reise i seg selv.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
Video
Flere bilder av suiten
Flere bilder fra frokosten
Flere bilder av hotellet
Bli med videre
Gå ikke glipp av reisen videre med Singapore Airlines Business Class i splitter nye A350 til Stockholm. Klikk her for å lese!
