Usedvanlig lekkert og moderne hotell med generøs service.
Paris er ingen hyggelig by dersom du er på budsjettferie hotellmessig. Ofte er det umulig å finne luksuriøse perler til under fem tusen kroner natten midt i sentrum. Derfor har jeg vendt blikket utover og funnet mitt parisianske paradis.
Området heter La Défense og ligger et knapt timinutt unna Châtelet og sentrumskjernen med metro. Her får du ikke den tradisjonelle Paris-følelsen med gamle bygårder og små boutiquehoteller omringet av intime cafeer. Tvert imot. La Défense er et moderne skyskrapermekka bygget etter forretningsmannens behov.
Miami-vibber
Så upersonlig og kaldt, tenker du. Vel, det er ikke hver dag du får Miami-vibber i kjærlighetens hovedstad. Området tømmes for forretningsmenn i helgene og blir omgjort til en møteplass for hippe ungdommer med rullebrett og god stemning. Og ikke minst synker prisene på hotellene betraktelig.
Etter at jeg bodde i La Défense for første gang for noen år siden, på femstjerners Sofitel, ble jeg altså frelst. Denne gangen skulle jeg derimot lufte platinumkortet mitt og teste Marriott-kjedens mellomklasse boutiquehotell Renaissance.
Hotellet lå i gangavstand fra metrostasjonen. Ute var det godt over 20 grader og deilig å rusle. Heldigvis. For både reisefølget og jeg slet med å finne hovedinngangen. Vi måtte til slutt kapitulere og gå inn en mindre inngang og ned en trapp for å komme til resepsjonen.
Insta-vennlig lobby
Men du verden for en lobby. Alt virket nytt og moderne. Fra taket og ned trappen hang det et modernistisk kunstverk som kunne minne om en lysekrone. Dette var insta-vennlig, utbrøt jeg, før vi ruslet mot Elite-teppet foran resepsjonen.
Du kan ikke gå der, det er for eliten, sa reisefølget. Jo, sa jeg. Jeg er eliten, sa jeg spøkefullt og møtte resepsjonistens blikk klar for innsjekk. «Vi har savnet deg», sa den blide resepsjonisten og henviste til at ankomsten min var noe senere enn planlagt. Reisefølget slo til med fransken og stemningen var i taket.
Jeg forsøkte ydmykt å spørre om jeg hadde fått oppgradering. Etter en titt i systemet kunne resepsjonisten opplyse om at jeg hadde fått en juniorsuite. Herlig. Nå var det bare å satte kursen mot heisen og opp i åttende etasje. Det ble ikke toppetasjen, men var neimen ikke langt unna.
En touch av Ritz-Carlton
Interiør og design var gjennomført fra kunstverket i lobbyen til korridorene. Det hele minnet i grunnen om en hybrid mellom Renaissance Minneapolis og Ritz-Carlton. Mulig det handlet om lavere forventninger, men jeg kunne nesten ikke styre begeistringen. Nå var jeg mer enn spent på suiten.
Jeg låste meg inn på rom 827 og ble møtt av en sofagruppe stående i hjørnet mot vinduene. Dette var altså en klassisk hjørnesuite. Ikke av det altfor romslige slaget, men mer enn stor nok for en helg. På sofabordet sto også en særdeles generøs velkomstgave.
Champagne og ballonger som velkomst
Ekte champagne med et utvalg makroner samt et hyggelig kort til. Dette var ikke noe jeg hadde krav på som platinummedlem. Hotellet hadde rett og slett lagt sjelen sin i å skape en minnerik velkomst. For ikke nok med godsakene, sengen var dekket med konfetti og ballonger.
Rene bursdagsfesten uten å fylle år, utbrøt jeg mens jeg grep fatt i en av ballongene og kjente barnet i meg tre frem. Sengen var forøvrig myk og deilig. Jeg sov godt.
Adskilt bad og toalett
Badet var todelt slik det vanligvis er i Paris. Toalettet befant seg ved inngangen mens badekaret var i et annet værelse. Jeg hadde et lite håp om separat dusj og badekar, men her var begge slått sammen. Det var ikke altfor romslig, men trykket i dusjen var godt og det fungerte.
Utvalget av toalettartikler var forøvrig greit. Du fikk det tradisjonelle som shampoo, såpe og balsam, men også kam og badesalt. Fra appen kunne jeg be om tannbørster, barbersett og mer av det jeg allerede hadde. Dette ble selvsagt utnyttet. Her var det full service.
Ellers var det to deilige badekåper i skapet med solide tøfler påtrykt hotellets logo til. Utrolig at Renaissance klarer dette når endog Ritz-Carlton sliter. Forøvrig hadde du kun en vannkoker til te og kaffe. Ingen avansert kaffemaskin til tross for at vi befant oss i en suite. Minibaren var også fraværende. Her hadde du kun et tomt kjøleskap til disposisjon.
Det var i og for seg en flott, men samtidig enkel suite. Det som virkelig gjorde opplevelsen var velkomstgavene. Når det gjaldt fasiliteter ellers på hotellet hadde du selvsagt en restaurant og et trimrom. For ikke å glemme en Club Lounge i annen etasje.
Lekker Club Lounge
Vanligvis tilbringer jeg mye tid i loungen, men denne gangen var det fånyttes ettersom den var delvis stengt i helgen, Det vil si at du ikke fikk annet enn brus, vann, kaffe og nøtter her. Frokosten ble nemlig servert i hovedrestauranten og hors d’oeuvre var kun tilgjengelig fra søndag til torsdag.
Lokalet var dog usedvanlig lekkert og romslig. Her gikk det an å invitere til møter eller jobbe mens du slukket tørsten med en kaffe eller brus. Det var allikevel noe stusslig uten særlig servering. Gratis vannflasker kom uansett godt med i det varme været.
Smakfull frokost
Av bespisning sto jeg over å teste annet enn frokosten. Ettersom denne ble servert i frokostsalen fremfor loungen i helgene var utvalget selvsagt noe bredere. Støynivået og pågangen var på den annen side også høyere.
Restauranten var lekker og minimalistisk med en gjennomført design. Det var ikke overflod av mat og ei heller vanskelig å finne ting. I grunnen minnet det veldig om en boutiquefrokost. Jeg fant uansett alt jeg trengte.
Bacon, pølser, eggerøre, stekte poteter og havregrøt var noe av varmmaten du kunne plukke med deg. I tillegg var det et grunnleggende utvalg av pålegg som skinke, ost og laks tilgjengelig. Fersk frukt og grønnsaker var det også rikelig av.
Det som kanskje utmerket seg for min del var croissantene. Det er få steder i verden som har så deilige croissanter som Paris. Perfekt sprø skorpe og smeltende myk inni. Med Nutella til var hjerteinfarkt nært forestående. Servicen var ellers vennlig og imøtekommende.
Spenstig trimrom
Jeg hadde planer om å kvitte meg med kaloriene, men prosjektet forble på tegnebrettet. Trimrommet som lå like ved lobbyen var velutstyrt og trivelig med en nokså annerledes design. Jeg følte nesten jeg gikk ombord i et skip. Her hadde du forøvrig fritt utlån av håndklær, men jeg savnet vannflasker.
Av fasiliteter ellers var det heller tynt. For min del ble Renaissance La Défense fortrinnsvis et hjemmekoselig sted å sove og spise frokost. Det føltes eksklusivt til tross for fire stjerner. Nok engang hadde Renaissance imponert meg. Eneste minus var at den flotte loungen var stengt i helgene.
Konklusjon
Alt i alt et usedvanlig lekkert hotell midt i forretningsdistriktet. Igjen leverer Renaissance en opplevelse av fem stjerner til tross for at de kun markedsfører seg med fire. Her bor jeg mer enn gjerne igjen.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Sjekk hva det koster å bo her!