Service til inspirasjon for en hel hotellverden.
The Ritz-Carlton lover å levere ekstraordinær service til enhver gjest på ethvert hotell i kjeden. De kaller det gullstandarden og vektlegger emosjonelt engasjement som en av kjerneoppgavene til de ansatte.
Én ting er å skrive ned et slikt serviceløfte i retningslinjene, en annen ting er å gjennomføre det i praksis. Det er her jeg skal komme til å bli blåst av banen av the ladies and gentlemen of The Ritz-Carlton Jakarta, Mega Kuningan.
La oss ta det hele fra begynnelsen. Reisefølget og jeg startet nemlig oppholdet allerede på flyplassen. Vi hadde bestilt sjåfør direkte til hotellet.
Hjelpen var nær
Turkish Airlines hadde landet på en eldre del av terminalen. Det var fullstendig kaos med folk på alle kanter. De presset seg frem og eiet ikke folkeskikk.
Midt i mylderet dukket en liten bestefar opp med navnet mitt i fete typer på brystet. Ved kraven hang pinen med den umiskjennelige løven. Ritz-Carlton var ankommet.
Mannen inntok kampposisjon og fikk fatt i bagasjene våre etter en tøff match mot en bestemor på halve størrelsen av meg. Vi fulgte etter i det utømmelige folkehavet mens vi tidvis mistet ham av syne. Idet vi fikk fatt på trallen så den nærmest selvkjørende ut.
Vann og forfriskende kluter i bilen
Vel fremme ved bilen forsvant den hjelpsomme mannen og vi ble overlatt til en ny sjåfør som skulle ta oss til hotellet. Bilen var merket Ritz-Carlton og bød på både vannflasker og forfriskende kluter. Herlig.
Ute var det blitt mørkt og det tok kun en snau time før vi var fremme på hotellet. Ryktene hadde sagt at trafikken skulle være forferdelig, men vi merket fint lite til det der vi avslappet nøt servicen i den behagelig store bilen.
Vel fremme ved hotellet ble vi møtt av en meget godt bemannet sikkerhetskontroll som sjekket bilene og passasjerene. Hotellet var nemlig tidligere blitt utsatt for terror og tok tydeligvis ingen sjanser. Det var i og for seg greit.
VIP-følelse
Etter at kontrollen var gjennomført kom vi frem til hovedinngangen. Her sto en bråte med folk for å ta oss imot.
Bildøren ble åpnet og «Mr. Berg» ble ønsket hjertelig velkommen. Det var så mange ansikter å hilse på at jeg knapt fikk med meg noe der jeg i langdistansetåken prøvde å ta innover meg de storslåtte inntrykkene.
Nok en sikkerhetskontroll ventet innenfor døren. Dette var en enklere variant av den du finner på flyplassen. Småpraten gikk mens vi elegant spaserte forbi resepsjonen og ble tatt rett opp i suiten. VIP-følelsen var sterkt til stede. Nå manglet det bare at vi ble fraktet inn bakdøren.
Leilighet av en suite
Suiten lå i 19. etasje og skulle være på over 100 kvadratmeter. Jeg hadde på forhånd booket denne og en pool suite i femte etasje – begge med inkludert adgang til Club Lounge.
Hotellet var derimot av den oppfattelse at det var bedre for oss å slå sammen to rom og skape en nesten 200 kvadratmeter stor leilighet i 19. etasje.
Før vi slo oss ned ved kontorpulten i suiten for å signere og motta nøklene var jeg i tvil om hvilken løsning som var best. Etter noe konsultasjon med reisefølget gikk vi for den opprinnelige bookingen. Så fikk vi heller bytte etterhvert dersom det skulle vise seg ikke å falle i smak.
Svært personlig velkomstgave
Papirene ble signert og jeg gikk i gang med å utforske suiten. Jeg var ennå i sjokk over den VIP-pregede velkomsten, men skulle bli enda mer overrasket over det som ventet på rommet.
Her hadde de nemlig samlet alle bilder som var å oppdrive av meg på Internett og satt sammen en video som surret på fjernsynet i bakgrunnen til tonene fra Despacito.
De hadde også bestilt kaker med bilder av meg som sto rundt omkring i suiten. Det var velkomstgaver og kort overalt. Dette ble rett og slett for meget for en beskjeden nordmann.
Panoramautsikt
Suiten besto av en stor stue med panoramautsikt mot Jakartas skyline. Her var det en kontorpult, sofagruppe, fjernsyn og enkel minibar. I samme rom hadde du tilknytning til et gjestetoalett. I rommet ved siden av var en mye fyldigere minibar og tilknytning til både soveværelse og walk-in closet.
Soveværelset besto av nok en sofagruppe, king-size seng og fjernsyn. Plassen skulle det ikke stå om. Herfra hadde du også direkte adkomst til badet, som etter min mening var det mest spektakulære ved suiten.
En drøm av et bad
Badekaret lå inntil vinduet og hadde en utsøkt utsikt mot skyskraperne. Et morgenbad her ville neppe klart å få deg opp og ut. Det var i tillegg en stor dusj, to servanter og et meget generøst utvalg av badeartikler. Herunder barbersett, tannbørste, munnskyllevann, kam, neglfil, lotion, skrubb med mer.
En som så ut til å finne seg godt til rette var det lodne reisefølget som hoppet rett i badet og ikledde seg badekåpen like etterpå. Badekåpen var forøvrig noe av det mykere jeg har kjent. Slippersene var derimot helt ordinære. Heldigvis ikke så dårlige som på The Ritz-Carlton Berlin.
Ut fra suiten å dømme slo jeg fast at det skulle bli enkelt å kose seg her. Det eneste jeg savnet var kanskje en balkong eller privat takterrasse, men å få dette i en skyskraper midt i Jakarta ville nok vært en fjern drøm uansett.
Alle fasiliteter til stede
Av fasiliteter ellers bød hotellet på Club Lounge, bassengområde, spa, treningssenter og flere restauranter. Club-loungen var den vi skulle komme til å tilbringe mest tid i og spise de fleste måltider i. Med god grunn. Maken til eksepsjonell service har jeg ikke vært vitne til tidligere.
Alt til rette for rekreasjon
Foruten loungen tilbrakte vi også mye tid ved bassenget. Til å være midt i en kaotisk storby var dette meget bra. Selv om solen tidvis hadde problemer med å nå frem mellom skyskraperne og at det var for få solsenger, funket det.
Vann på flaske var gratis og vi fikk rikelig med håndklær. Temperaturen i bassenget var også herlig avkjølende. Skulle det bli for varmt kunne du også slappe av i bungalowene like ved. Følelsen av å være på Bali var utvilsomt påtagende.
Treningssenteret lå like ved bassenget og var fullt utstyrt. Her hadde du yogasal, spinningsal, styrkerom og en rekke apparater. Det ble også arrangert gruppetimer for dem som ønsket det. Her fikk du nærmest et fullverdig treningssentermedlemskap med på kjøpet.
Deilig spa og resortfølelse
På samme etasje hadde du også spa-avdelingen. Denne var fullt utstyrt og tilbød behandlinger av alle slag. Jeg testet en times full kroppsmassasje til drøye fem hundrede kroner. Langt over indonesisk prisnivå, men som forventet på selveste Ritz-Carlton.
I spa-avdelingen hadde du også tilgang på avslapningsrom, varmtvanns- og kaldtvannsbasseng samt sauna og dampbadstue. Dette var inkludert i romprisen og kunne brukes fritt, selv uten behandling.
Til å være et forretningshotell føltes det mer ut som et resort for min del. Du fikk uten tvil feriestemning av å være her. Dessverre var vi frarådet å bevege oss utenfor hotellet også, slik at vi måtte tilbringe det meste av tiden her.
Blandet matopplevelse
Når det gjaldt bespisning foregikk denne som nevnt for det meste i loungen. Men jeg måtte også teste hotellets restauranter Lobo og Asia. Førstnevnte prøvde vi til lunch og sistnevnte til middag. Dog med blandede opplevelser.
Etter en smakfull og lett lunch var forventningene høye til middagen vi skulle ha i restaurant Asia. Dette skulle vise seg å bli en lite minnerik opplevelse vi helst ville glemme så fort som mulig.
Med nedturen i Asia i bakhodet valgte vi å spise de resterende måltidene i loungen hvor servicen og leveransen til enhver tid var i toppsjiktet. Maten var jo stort sett den samme uansett.
Ustoppelige overraskelser
Utover i oppholdet sluttet hotellet ikke å overraske. Hver dag lå det en eller annen overraskelse og ventet i suiten. Det kunne være et hyggelig kort, et håndkledyr eller rett og slett en spesialdesignet bar.
En dag fikk vi en underlig samling av flasker med makroner til. Dette skulle visstnok være en lokal forfriskning, men jeg var usikker på om du skulle smøre væsken på kroppen eller drikke den. Makronene gikk derimot ned på høykant.
De gratis barene vi fikk varierte fra Aya Napa-stemning med Red Bull og vodka til brun pub med whiskey. Og alt var gratis. I grunnen nokså underlig med tanke på de skyhøye prisene på alkohol i muslimske Jakarta. Ingen av oss hadde noen gang opplevd maken til generøs gest.
Det store lille ekstra
Ofte har jeg nevnt dette med å gjøre det lille ekstra. Ritz-Carlton Jakarta beviser til de grader hva dette innebærer. Her spares det ikke på noe i servicen. Alt overgår enhver forventning og kreativiteten er utømmelig.
Det var med sorgtungt hjerte vi skulle forlate dette enestående hotellet. Kvelden før avreise fikk vi utdelt små gaver i loungen med bilde av hele teamet som hadde oppvartet oss. De ville også at vi skulle bli med på en selfie.
Jeg prøvde å finne en måte å beskrive følelsen på, og sa til reisefølget at jeg aldri før hadde følt at jeg hadde hatt så mange venner. VIP-behandlingen ville fått enhver kjendis til å blekne. Jeg var rett og slett målløs.
Uforglemmelig avskjed
Som om ikke avslutningen i loungen var nok tok det helt av ved avreise til flyplassen. Hele teamet av mennesker som hadde vært i kontakt med oss kastet det de hadde i hendene og sto ved utgangen for å ta farvel. Eller som de selv sa: det er ingenting som heter adjø, men på gjensyn.
Vi håndhilste og klemte alle mens de trippet, vinket og nærmest hoppet om kapp for å ta farvel. Vel inne i bilen var flere i reisefølget våte i øyekroken over den varme mottagelsen vi hadde fått. Vi ville bare snu bilen og dra tilbake.
Konklusjon
Ritz-Carlton Jakarta er en kronjuvel av et hotell som utviser service i verdensklasse. Ikke bare har du alt av fasiliteter, men du blir også tatt ekstremt godt hånd om på en personlig, profesjonell og imøtekommende måte. Dette hotellet er verdt en reise i seg selv.
Min stjernevurdering: 6 av 6.
Video
Flere bilder
