Nesten tomt fly, gratis mat og gode plasser rett bak business. Hva mer kunne jeg be om?
Amman er ikke det enkleste stedet å reise fra Norge til. Du har ingen direkteruter og må mellomlande. Det var en tilfeldighet at reisefølget oppdaget ruten fra København. Vi vurderte lenge Turkish Airlines via Istanbul, men fra vår nabo i syd var det mye mer effektivt. Ulempen var selvsagt at vi måtte komme oss til København på egen hånd.
Royal Jordanian er medlem av OneWorld-alliansen, og som kjent er hverken SAS eller Norwegian en del av denne alliansen. Dermed var det ikke mulig å booke en sammenhengende reise fra Oslo, men det hindret ikke meg. Jeg kombinerte SAS og Royal Jordanian.
For tidlig for innsjekk
Etter en effektiv og presis tur med SAS ned til København måtte reisefølget og jeg ut i ankomsthallen og videre til innsjekk i terminal 2. Vi hadde ankommet snaue tre timer før flyet skulle gå og trodde således det ikke var noe problem å sjekke inn, men den gang ei.
Innsjekkingen var ikke åpnet, og ikke engang skranke var angitt på skjermene. Dermed sto vi rådville inne i terminal 2 og håpet at de skrankene vi hadde stilt oss foran skulle bli til Royal Jordanian om ikke lenge. To og en halv time før åpnet de og vi fikk bingo.
Som innehaver av Emerald-status i OneWorld gikk jeg målrettet mot Crown-skranken (business class). Vertinnen spurte om vi fløy business lenge før vi kom frem, og jeg svarte selvsikkert at jeg var gullmedlem. Da var vi hjertelig velkomne.
Overraskende nok slo hun om til kav haugesundsdialekt idet hun så de norske passene våre. Jøss, dette var lokalt, sa jeg til reisefølget, og spurte henne samtidig om det var mye ledig på flyet, noe det var. Hun blokkerte midtsetet i mellom oss med den største selvfølge, klistret på prioritert bagasjelapp og ønsket oss god tur.
Ingen fast track, men lounge
Jeg spurte helt før vi skulle gå om gullmedlemmer her hadde fast track, men det hadde ikke Royal Jordanian påkostet oss. Lounge hadde vi derimot, selv om vertinnen her måtte ringe rundt for å høre hvilken vi hadde adgang til.
Heldigvis var det ikke særlig med kø i den ordinære sikkerhetskontrollen, og vi kom oss raskt igjennom og inn i loungen. Dette var en kontraktslounge ved navn Carlsberg Aviator Lounge.
Les hele anmeldelsen av Carlsberg Aviator Lounge her!
Etter et kort opphold i loungen satte reisefølget og jeg kursen mot Lagkagehuset for å sikre niste til reisen. Det var nemlig uvisst om vi fikk særlig med servering eller ikke. Da skadet det ikke å være på den sikre siden.
Nesten tomt ved gate
Med niste i ranselen satte vi kursen mot gate. Her var det overraskende få mennesker og reisefølget begynte å lure på om de skulle kansellere flyet på grunn av for få reisende. Da får vi i det minste kompensasjon, trøstet jeg. Men flyet gikk.
Ombordstigningen ble ikke annonsert, så det var bare å stille seg i køen og spasere ombord. I businesskabinen satt det én enslig sjel. Setene var like Turkish’ med 2×2-konfigurasjon og noe bedre tilbakelening enn de lenger bak. Med nesten tomt fly ellers var det godt jeg ikke oppgraderte, sa jeg, mens vi ruslet bak forhenget.
Rett bak business class
Jeg hadde valgt setene rett bak business class. Dette var å anse som første seterad, og jeg måtte derfor plassere bagasjen i hattehyllen. Det var intet problem. Benplassen var forøvrig god, men jeg savnet å strekke benene skikkelig ut. Det ville hjulpet å sitte én rad lenger bak. Nuvel. Vi skulle overleve.
Pussig nok var setet mellom oss rødt og skilte seg ut fra de andre grå. Var det kanskje meningen at de blokkerte seter her fremme? Uvisst, men vi fikk i alle fall være i fred fra andre under hele turen.
Intet underholdningssystem
Flyet var ikke utstyrt med noe underholdningssystem som hos Turkish, så her gjaldt det å underholde seg selv. Det overrasket meg tatt prisen for flyvningen i betraktning. Du kunne derimot laste ned en app og koble deg til systemet ombord via egen enhet, men dette hadde jeg glemt å gjøre. Dermed var jeg prisgitt min egen underholdning.
Før take-off var det ingen service bak forhenget, men med en gang vi var kommet i luften gikk serveringen i gang. Først ute var trallen med velkomstdrikke og nøtter. Endelig peanøtter, utbrøt jeg, da jeg fikk den lille posen. Ja, i Midtøsten har de ikke allergier, kontret reisefølget. Herlig.
Peanøtter og velkomstdrink
Fra trallen kunne du fritt velge øl, vin eller mineralvann. Jeg nøyet meg med en Cola Zero. Det så forøvrig ikke ut til at det gikk ned på høykant med alkohol blant de øvrige gjestene. Dette til tross for at vi reiste fra Danmark. Drikketrallen kom ellers bare forbi én gang.
Etter at nøtteposen var fortært og velkomstdrinken tømt, var det klart for hovedmåltidet. Selv om det kun sto «snacks» i beskrivelsen på billetten fikk vi nå utdelt en matboks med påsmurte baguetter, en lokal forrett, appelsinjuice og en søtsak. Du kunne velge mellom kylling eller ost. Jeg gikk for osten.
Enkel matboks med baguetter
Idet jeg satte tennene i baguetten fryktet jeg å bli oversvømt av sennep, men ble overrasket over hvor mild den var. Ingen dressing med smak. Midt i blinken for meg, men trolig i kategorien smakløs for andre. Forretten av linser sto jeg elegant over, men smakte på søtsaken. Ikke noe kulinarisk måltid, men det fungerte.
Etter at hovedserveringen var over var det bare å lene seg tilbake og vente på landing. Bakover i flyet hadde alle tatt seg en treerrad hver og lå helt utslåtte. De hadde mer business class enn han ene foran forhenget, tenkte jeg stille for meg selv på min vei mot toalettet.
Ordinære toaletter
Toalettene befant seg helt bakerst i flyvemaskinen. Det forreste var nemlig kun forbeholdt business class. Det var intet revolusjonerende å melde herfra utover velbrukte fasiliteter og intet ekstra.
Vel tilbake i setet sluknet jeg og våknet ikke før det var blitt mørkt ute og vi nærmet oss Amman. Nå gledet jeg meg stort til å utforske nytt terreng.
Konklusjon
Alt i alt en særs behagelig tur mye takket være nesten tom flyvemaskin. Grei servering ombord, men det var ikke dumt med niste. Jeg savnet faktisk underholdningssystemet. Fem timer var i overkant uten.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du dette innlegget? Lik meg også på Facebook for mer!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Bli med når jeg tar inn på femstjerners hotell i Amman. Klikk her for fortsettelsen!