I kabinens mest private sete fikk jeg en god natts søvn, men ikke middag.
Jeg skal ikke legge skjul på at dette var en tur jeg så frem til. Ikke nødvendigvis på grunn av luksusen, men snarere manglende sådan hos American Airlines som jeg fløy ned til Chicago fra Minneapolis med.
Jeg hadde bevisst lagt inn en god sikkerhetsmargin i tilfelle det skulle bli forsinkelser. I tillegg hadde jeg jo selvsagt håpet å teste noen lounger, men det skulle vise seg at ikke alt gikk som planlagt.
Altfor god tid
Det ble ingen forsinkelser og flyet var helt presist. Jeg ankom derfor innsjekk en drøy time før den åpnet. Her hadde jeg helt glemt at SAS ikke åpner før tidligst tre timer før avreise. Jeg måtte derfor pent finne meg i å slå meg ned på en hard benk og vente. Sjelden har jeg ønsket at jeg reiste kun med håndbagasje mer enn nå.
Nuvel. Jeg stilte meg fremst i business-køen da skranken ble åpnet. Pussig nok åpnet Go først og de tok imot passasjerer derfra. Jeg skulte bort på damen bak disken og etterhvert kom det også en til for å ta hånd om oss med business class.
Ufyselig sikkerhetskontroll
Innsjekk gikk ellers effektivt for seg. Jeg spaserte bort til sikkerhetskontrollen med en klump i maven. Det var nemlig ikke TSA PreCheck denne gangen heller. Fast track var bare en avstikker fra den ordinære køen.
Vel fremme ved billettvalideringen rakte TSA-betjenten opp hånden og gikk sin vei. Vi i fast track ble stående og se i taket mens de ordinære spaserte elegant forbi. Etter noen ufyselige fraser kom vi oss videre. Men det gikk ikke lenge før neste problem oppsto. Slusen fikk teknisk svikt.
TSA-betjentene slarvet med hverandre og brød seg ikke om å hjelpe oss. Vi måtte derfor skvise oss inn der det var plass, til stor forargelse for de andre som hadde ventet lenge i kø.
Flere ufyselige kommandoer fløy igjennom slusene og du følte deg som et undermenneske. Jeg er rimelig sikker på at disse vaktene, uten å nøle, hadde tatt rollen som stolte fangevoktere under annen verdenskrig.
Tre timer i loungen
Nuvel. Jeg kom meg omsider igjennom og ruslet bort til SAS-loungen. Denne hadde visstnok akkurat åpnet og jeg var først inne. Du kan lese hele anmeldelsen av loungen her.
Etter tre stive timer på salat var det omsider klart for ombordstigning. Selvsagt noe forsinket, men dog. Jeg stilte meg fremst i køen og var blant de første ombord.
Håndhevet prioritet
Det som overrasket meg var hvor mange som hadde adgang til prioritert ombordstigning. Noe sa meg at det kom til å bli rimelig fullt foran. Heldigvis ble soneboardingen håndhevet ordentlig. En gullkortinnehavende far i Go måtte pent se seg nødt til å stille seg bakerst ettersom sønnen ikke hadde adgang.
Vel ombord fant jeg setet mitt. Dette var for anledningen helt bakerst nærmest snackbaren. En meget god og privat plassering ved vinduet med nærhet til toalettene uten at det danner seg køer.
Jeg hadde rett. Kabinen ble smekkfull. På høyttaleranlegget kunne vi derimot høre at det var mye ledig i Go, og at passasjerene der måtte sitte på de gitte plassene. Foran var det altså fullt, som vanlig, ifølge purseren. Enda godt jeg ikke skulle kjempe om oppgradering.
Velkomstdrink uten jakkeservice
Etterhvert kom velkomstdrinken igjennom kabinen. Jeg nøyet meg med et glass vann. Samtidig undret jeg meg over at ingen hadde tatt jakken min og la den strategisk synlig for at den skulle bli plukket opp — til liten nytte. Dessverre måtte jeg til slutt be flyvertinnen henge den opp for meg.
Videre ble menyen også delt ut. Jeg var spent på utvalget. Du kunne visstnok velge mellom to forretter og fire hovedretter. Nå fryktet jeg, på grunn av min plassering helt bakerst, at mitt valg ville bli «utsolgt» før trallen nådde frem til meg.
Ingen appetittvekker
Etter take-off gikk purseren på luften igjen og fortalte om serveringstilbudet denne natten. Vi fikk opplyst at appetittvekkeren utgikk til fordel for et hurtig servert måltid. Fokus var altså på søvn. Helt i orden for meg som kjente øyelokkene bli tyngre og tyngre.
Duken kom på bordet og det var klart for forrett. Her kunne du velge mellom kveite eller grillet kyllingbryst. Jeg falt selvsagt ned på sistnevnte. I tillegg fikk jeg en frisk salt og brød med smør til. Til drikke gikk jeg for Ringi eplemost.
Kald kylling til forrett
Kyllingen kom i form av små, kalde fileter med en chimichurrysaus til. Veldig smakfull, men minnet et øyeblikk om kaldretten du får i SAS Plus på mellomlange ruter i Europa. Ikke nødvendigvis dumt det, men heller intet kulinarisk høydepunkt. Den friske salaten til var upåklagelig.
Med den lette forretten innenbords var det klart for hovedrett. Her kunne jeg velge mellom epinephelinae, lam, hjortemedaljong eller pasta. Jeg hadde håpet på pastaen, men måtte innse at seteplasseringen jobbet imot meg.
Sakte, men sikkert hørte jeg folk be om pasta fra trallen, og i nest siste sete før meg kom beskjeden jeg hadde fryktet: «Jag är ledsen». Det var altså tomt. Pokker heller. Hva skulle jeg velge nå? Hverken fisk, hjort eller lam fristet noe særlig.
Ufrivillig hjortemedaljong til hovedrett
Etter noe betenkningstid, og med en skuffet mine, falt jeg ned på hjortemedaljongen. Denne duftet deilig av løk, og så helt grei ut, men det var ikke akkurat det jeg hadde lyst på. Nuvel. Jeg skulle om ikke annet gi den et forsøk.
Idet jeg skulle begynne å skjære innså jeg at det hele var et dødfødt prosjekt. Det var nemlig umulig å trenge igjennom kjøttstykket med det sløve Georg Jensen-bestikket. Hjorten var stenhard og knusktrørr. Jeg måtte etterhvert gi opp. Brødpuddingen var derimot helt greit og lett å få i seg.
Flyvertinnen kom videre igjennom kabinen for å samle inn middagen og by på dessert. Her fikk jeg kommentar på at jeg ikke hadde spist opp, og begrunnet det med at jeg ikke fikk mitt førstevalg. Igjen var hun «ledsen» og jeg beroliget med å si at det var en av konsekvensene ved å sitte på bakerste rad.
Nok plass til til dessert
På den positive siden var det nå mer enn nok rom i maven til dessert. Du kunne velge mellom ostefat, sjokoladekake, iskrem eller sesongens frukter. Jeg tok tre av fire.
Sjokoladekaken var varm, men fullstendig smeltet. Her må flyvertinnene ha bommet litt på termostaten i mikroen. Men det var lite å utsette på smaken. Frukten var derimot litt slapp, men ellers grei. Det så ikke ut til å plage reisefølget nevneverdig.
Med desserten i maven svingte jeg innom toalettet og gjorde meg klar for sengen. Det var kun to toaletter ombord og således en kamp ettersom kabinen var full. De var dog romslige med vindu, men hadde ikke noen fasiliteter utover de tradisjonelle SAS-våtserviettene.
Fyldig snackbar i umiddelbar nærhet
På vei ut måtte jeg også sjekke snackbaren for å se om det var kommet noen godsaker. Denne var selvsagt velfylt med kjeks, sjokolade, frukt, godterier og snacks.
Det sto noe vin fremme og lå noen kalde vannflasker og brus like ved. Her var det altså noe for enhver smak. Beliggenheten rett ved setet mitt gjorde at jeg kunne hente mye og ofte.
Tilbake i setet redde jeg opp sengen og hoppet ombord. Særlig mykt er det ikke, men det funker for et par timers blund. Jeg sluknet fullstendig og ble brått vekket av flyvertinnen til frokost, noe jeg forøvrig hadde bedt om. Fristelsen til å sove videre var derimot stor.
Lett frokost
Jeg tok bare den kalde frokosten og sto elegant over både pølser og omelett. Denne besto forøvrig av pålegg, frukt, yogurt med müsli og appelsinjuice til. Helt grei start på dagen.
Jeg var fortsatt trett og matlysten ikke helt på topp, men utenfor kunne jeg nå se at vi nærmet oss Stockholm. Jakken min kom nå tilbake og det var bare å kle på seg og gjøre klar for landing.
Nede på bakken ventet nemlig en liten time i Gold Lounge før turen gikk videre med SAS Plus til Oslo. Denne gangen gikk alt som smurt og jeg kom meg hjem til planlagt tid. Nok en reise var over.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei tur med SAS. Setet helt bakerst er privat og behagelig, men du risikerer at det ikke er mat igjen når trallen kommer til deg. Det er noe skandinavisk og forutsigbart over det hele. Den ekstravagante luksusen uteblir.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Fikk du med deg hele reisen?
Nå er hele turen ute på bloggen. Med kanselleringer, skuffelser og storslåtte overraskelser. Les alle de fyldige anmeldelsene fra reisen til Minneapolis her:
- SAS Plus til Stockholm
- First Hotels Arlanda
- SAS Business fra Stockholm til Chicago
- Renaissance Chicago O’Hare Hotel
- American Airlines First Class fra Chicago til Minneapolis
- Marriott Airport Minneapolis
- Renaissance The Depot Hotel
- American Airlines First Class fra Minneapolis til Chicago
- SAS Lounge i Chicago
