Er det skjedd noe nytt siden forrige tur bortsett fra noe stjernestøv i luften?
Los Angeles er kanskje min favorittby over alle. Det skulle derfor bli deilig med en ferie i solen vekk fra sne og minusgrader i hovedstaden.
For det manglet ikke på vinter da jeg grytidlig denne torsdags morgenen hoppet inn i taxien og satte kursen mot Oslo lufthavn. Frokosten sparte jeg ettersom det ventet rikelig med påfyll i to lounger samt ombord på vei mot Stockholm.
Det var gått knappe halvannet år siden min forrige tur med SAS Business på akkurat samme strekning. Intet var nytt, hverken grytidlig avreise til Stockholm eller flyvningen videre derfra. Jeg hadde derfor ikke tenkt å skrive noen ny anmeldelse, men det kunne jo hende at noe nytt var skjedd siden sist.
Mot Stockholm
Foreløpig gikk både innsjekk og første fly mot Stockholm som forventet. Det overrasket meg at frokosten for anledningen kom i den gamle matboksen som ved turen for halvannet år siden, og ikke den nye kuben. Dette ble jo reneste déjà vu.
Det var ikke rom for å spørre om annen drikke eller snacks. Matboksen med en nokså sær chilismoothie ble klasket ned på bordet, og det var det. Akk ja, det skulle bli rikelig med servering på turen videre, så jeg klaget ikke.
Vel nede på Arlanda spaserte jeg mot gullstuen for å møte reisefølget. Morgenrushet var godt i gang, men de hadde sikret seg plasser med utsikt. En knapp halvtime ble slått ihjel med lett slarving om tidligere røverhistorier og forventningene til den store reisen mot englenes by.
Alt hadde gått som smurt hittil, og flyet virket å være i rute. Før vi kom til gate måtte vi derimot igjennom en trumpsk utspørring om bagasjen. Dette skjedde ved servicedisken. Deretter var det bare å spasere mot gate.
På æren løs ved gate
Fremme ved gate slanget business-køen seg mens det var fri flyt i Go. Reisefølget bet stoltheten i seg og marsjerte taktfast mot Go, vel vitende om at det gikk på æren løs. Jeg forble i business-køen og måtte dermed se reisefølget spasere ombord. Slusene var nemlig åpne for alle. Dermed røk den prioriterte ombordstigningen.
Heldigvis slapp vi alle den ekstra håndbagasjesnokingen før avreise. Dermed var det bare å stille seg bak Go-traverne og vente på å komme ombord.
Jeg hadde selvsagt valgt mitt favorittsete 6A og så frem til å slå meg ned i lenestolen. Tilsvarende hadde jeg gjort for reisefølget og sikret oss alle vinduesseter på riktig side av snackbaren.
Stjernestøv
Som vanlig var kabinen smekkfull. Mens jeg var opptatt av å fotogradere hvisket reisefølget entusiastisk til meg at det satt en kjent regissør litt lengre fremme i kabinen. Stjernestøvet var begynt å drysse over oss allerede før vi hadde satt våre ben i LA. Dette lovet godt.
Etterhvert er jeg blitt nokså godt vant med å reise i business class. Denne gangen tenkte jeg derfor å gjøre noe sprelsk og reise i joggedress for bekvemmelighetens skyld. Jeg må innrømme at det var noe uvant, men jeg følte raskt at jeg satt i lenestolen hjemme og ikke i noen business-kabin – inntil velkomstdrinken kom susende.
En titt oppi toalettmappen
Jeg tok også en titt oppi den velkjente toalettmappen for å se om det var kommet noen nyheter her. Det viste seg å være det samme gamle. Altså sokker, sovemaske, ørepropper, tannbørste og diverse kremer.
Reisefølget var i det eplekjekke humøret og spurte etter slippers vel vitende om at dette kun er noe SAS tilbyr på ruter østover. Det ble argumentert med at når Singapore Airlines hadde dette på alle ruter, så burde SAS også klare å skaffe det. Jeg trakk meg unna.
Velkjent meny
Etterhvert kom også menyen. Jeg var ikke veldig spent på utvalget ettersom jeg nå har fløyet med SAS såpass mye at jeg begynner å kjenne maten ut og inn.
Men før forretten gikk i gang var det på sin plass med varme nøtter og en drink som appetittvekker. Intet revolusjonerende her. De varme cashewnøttene var slik de alltid har vært.
Reinsdyr til forrett
Til forrett kunne du velge mellom den sedvanlige løyromen eller reinsdyrspølse. Mens reisefølget gikk for rognen, gikk jeg for pølsen. Jeg forstår forøvrig ikke SAS’ store fascinasjon for reinsdyr. Ikke bare skal de pakke det inn i polarrullene, men nå serveres det altså også som pølse. Bevare meg vel.
Reinsdyr til tross, det var lite å utsette på smaken. Med frisk salat og noe ihjelvarmet brød til var det bare å gyve løs. Et enkelt måltid som det var vanskelig å gjøre noen store sprell eller feil med.
Kylling til hovedrett
Til hovedrett hadde du fire valg: catfish, kylling, oksehale eller en vegetarisk ragout. Jeg valgte kyllingen som ble servert med potetmos. En enkel rett som både minnet om og smakte som flymat. Når sant skal sies var den ganske saftig og smakfull, og potetmosen hadde god smørsmak.
Reisefølget i setet bak meg hadde valgt fisken og var ikke videre begeistret. Det ble påpekt at SAS hadde lang vei å gå for å måle seg med Singapore Airlines. Jeg var skjønt enig. Men helt greit vomfyll var det.
Syrlig frisk dessert
Til dessert kunne du velge mellom fruktterte, bringebæris eller fiken. Jeg tok litt av alt, bortsett fra terten. Den så for fabrikkert og syrlig ut for min gane. Isen var derimot innertier. En forfriskende avslutning på måltidet, men jeg måtte innrømme at jeg savnet sjokolade.
Nasking på høylys dag
Sjokoladesuget skulle jeg derimot få dempet idet snackbaren åpnet. Jeg hadde jo satt meg strategisk til for å sikre meg godsakene. Det skulle vise seg at jeg langt fra var alene.
En godt bemidlet frue på fremste sete på motsatt rad hadde nemlig sneket seg bak for å fylle opp håndvesken sin med konfekt. Mens jeg sjokkert bevitnet naskingen sa jeg tørt til reisefølget at det er lite som smaker så godt som det som er gratis. Her skulle åpenbart barnebarna få fylt påskeegget sitt med bestas marsipandrasjerte konfekt. Skrekk og gru.
Leggetid
Etter å ha fått søtsuget dekket med konfekt og kjeks ruslet jeg tilbake til setet for å re opp sengen. Nå skulle det gjøre seg med en blund. Det lodne reisefølget hadde alt funnet seg godt til rette.
Vindusskjermene var nå dratt ned av kabinpersonalet og det var åpenbart at flyvertinnene ønsket passasjerene i seng slik at de kunne tekste og skravle på bakrommet. Jeg var ikke vond å be og tok meg et par timers blund før jeg lett våknet til lunch.
Lett lunch før landing
Dette var jo en dagflyvning. Derfor ventet det ikke frokost, men lunch. På menyen sto roastbiff med salat og pesto. I tillegg fikk du noe tørrvarmt brød og to skiver melon. Med andre ord et meget lett måltid som det ikke var mye å rope hurra for.
Ut av vinduet begynte vi nå å se konturene av Los Angeles. Det var kraftig regnvær i emning – ganske ulikt sånn jeg kjenner byen. Men innbyggerne er vel mer enn takknemlig for det lille regnet de får i løpet av et år.
Nå var det bare å komme seg igjennom immigrasjonen og glede seg til en uke i ekte Hollywood-stil med luksus få forunt å oppleve.
Konklusjon
Alt i alt en helt ordinær tur med SAS. Lite nytt var skjedd i løpet av halvannet år. Servicen var vennlig, men det lille ekstra uteble. Dette til tross, 12 timer er for kort tid når du flyr business. Dette ble definitivt ikke siste gang jeg reiser i joggedress.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
Flere bilder
Video
Hvor skal jeg bo?
Jeg skal teste en rekke eksklusive hoteller. Først ut et nyoppusset flyplasshotell. Klikk her for å lese fortsettelsen!
