Anmeldelse av SAS Business Class fra Oslo til Washington D.C.

Overfylt fly, midtsete og hemmelig avtale med flyvertinnen.

I utgangspunktet hadde jeg skodd meg for en reise i SAS Go. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å sitte bak i flyet for en gangs skyld for å kjenne på hvordan det var. Turen mot Washington var jo ikke all verdens lang, og det var tross alt mange år siden sist.

SAS ville det ikke slik og oppgraderte meg til business class. Jeg var ikke vond og be, og måtte innrømme at det var litt deilig å kunne glede seg til flyturen fremfor å grue seg. Vanligvis er laveste klasse jeg booker Plus, og det går det fint an å overleve lengre turer i, men Go var noe verre. Heldigvis slapp jeg altså det. Inntil videre.

Ufrivillig tidlig

Det var en deilig høstmorgen jeg satte kursen mot Gardermoen. Flyet gikk grytidlig og jeg måtte derfor booke en taxi. Det pussige var at jeg kunne sovet minst et par timer ekstra hadde det ikke vært for at SAS hadde solgt meg tidligflyet sitt til København. Akk, ja. Jeg betalte jo under 3 000 kr for billetten.

SAS Business Class Oslo Washington innsjekk — Rolig i innsjekk.

Det går nemlig ikke noe direktefly fra Oslo til Washington. Du må via København. Det var ikke meg imot hadde det bare ikke vært så gryende tidlig. Jeg måtte sløyfe frokosten hjemme og fikk den først i gullstuen. Siden jeg fløy Go ventet det jo heller ingen frokost ombord. Fra mine vanligvis fire frokoster, var jeg nå nede i kun to.

SAS Business Class Oslo Washington lounge øl — For tidlig for øl.

Nå som jeg hadde all verdens med tid så var selvsagt morgenflyet ned til København mer enn presist. Vi kom frem et kvarter før tiden. Akkurat hva jeg trengte. Godt over fire timer i loungen på Kastrup. Ja, ja. Om ikke annet fikk jeg jobbet litt.

Lounge under oppussing på Kastrup

Det jeg derimot ikke visste var at gullstuen her var under full oppussing. De hadde stengt den gamle buffetdelen og plassert maten nede like ved inngangen. Her var det påsmurte sandwicher i tillegg til et meget grunnleggende utvalg av pålegg og brød.

SAS Business Class Oslo Washington lounge København — Provisorisk lounge i København.

Opp trappen var det nå satt opp en kaffebar tilsvarende den på innenriksloungen i Oslo. Det var en salig blanding av nytt og gammelt interiør i tillegg til et voldsomt rush av forretningsmenn i dress med runde briller. Jeg fikk heldigvis sikret meg et av de nye kontoravlukkene innerst i loungen der hvor stilleavdelingen befant seg tidligere. Herlig.

Ropt opp på høyttaleranlegget

Jeg anså det som svært positivt at SAS endelig hadde tatt grep for å fornye loungen på Kastrup. Det har lenge vært sårt tiltrengt. Dermed måtte vi bare leve med litt kaos inntil videre. Jeg fikk ihvertfall slappet av helt til jeg hørte navnet mitt bli ropt opp over høyttaleranlegget i loungen.

SAS Business Class Oslo Washington gate — Gaten.

Du verden, tenkte jeg. Skulle de trekke tilbake oppgraderingen nå? For jeg kunne jo ikke bli oppgradert til noe høyere. Heldigvis viste det seg at det bare var en forespørsel fra gate om jeg ønsket å bytte sete. Noen ville visstnok sitte sammen. Jeg ville derimot ikke oppgi mitt forholdsvis private midtsete. Jeg beklaget og ruslet mot gate.

Overbooket fly

Selv om jeg kom frem etter oppsatt boardingtid var det ikke i nærheten av å bli klart. Jeg slapp heldigvis unna den ekstra USA-inspeksjonen, men det hjalp lite da jeg måtte vente på resten. På skjermene sto det nemlig listet opp en rekke seter som måtte komme frem for inspeksjon.

SAS Business Class Oslo Washington fullt fly — Smekkfullt fly og folk på venteliste.

Etterhvert gikk gatepersonalet på anlegget og informerte om at flyvningen var overbooket. De søkte frivillige som kunne ta imot 300 euro og fly via Frankfurt med en fem timers senere ankomst enn planlagt. Jeg var fristet til slå til, men var åpenbart ikke alene. Folk strømmet til skranken. Lufthansa var tydeligvis mer attraktivt enn et fullbooket SAS-fly.

SAS Business Class Oslo Washington på vei ombord — På vei ombord.

Fortsatt kjente jeg litt på frykten om å bli nedgradert. Heldigvis ble jeg ikke ropt opp og kunne spasere i trengselen ombord. Vi var åpenbart mange som hadde prioritert ombordstigning nå som flyet var smekkfullt.

Delvis privat midtsete

Med full kabin og oppgradering i siste liten hadde jeg ikke mange setevalg. Mine favorittseter ved vinduet var selvsagt tatt, og jeg måtte ta til takke med midtsete. Ikke siden jeg fløy til LA med reisefølge hadde jeg valgt dette frivillig. Heldigvis hadde jeg sikret meg det bakerste og mest private nærmest snackbaren.

SAS Business Class Oslo Washington sete — Velkjent sete.

Det fyltes opp og velkomstservicen gikk sin vante gang. Drinken kom etterfulgt av menyen. Jeg bladde spent om og fikk meg en aldri så liten overraskelse. Hele menyen var nemlig en blåkopi av den jeg fikk til Hong Kong et par uker tidligere. Så kjedelig.

SAS Business Class Oslo Washington meny Tord Kroknes Berg — En selfie i setet hører med.

Same old, same old

Nå sies det jo at SAS ikke endrer menyen så ofte, så det er noe av ulempen med å fly business class hyppig. Ja, ja. Nå hadde jeg noe å sammenligne med og kunne vurdere om det var skjedd noen forbedringer siden sist. Jeg hadde mine tvil.

SAS Business Class Oslo Washington meny — Dagens treretter.

Fra vi var i luften tok det noe tid før serveringen gikk i gang. Dette var jo tross alt en dagflyvning hvor tempoet var noe mer bedagelig. Jeg benyttet derfor anledningen til å sjekke ut toalettene i påvente av aperitiffen.

SAS Business Class Oslo Washington toalett — Lyst og luftig på toalettet.

Her var alt som det skulle. Lyst, romslig og ikke fullt så godt rengjort. Den kunstige planten hang fortsatt slapt ved speilet og våtserviettene lå i kurven sin like bortenfor. Det er i grunnen lite å utsette på toalettene størrelsesmessig. De er jo tross alt langt mer romslig enn British Airways’ førsteklassevarianter.

SAS Business Class Oslo Washington do — Klosett med utsikt er ikke å forakte.

Drink og nøtter

Vel nede i det heller ikke så godt rengjorte setet ventet jeg spent på aperitiffen. Forskjellen fra Hong Kong-turen var at SAS hadde sløyfet den deilige appetittvekkeren bestående av asparges innrullet i bacon. Her gikk de rett på valgfri drink med varme nøtter til. Kjedelig.

SAS Business Class Oslo Washington aperitiff — Drink og nøtter til aperitiff.

Jeg knasket på nøttene mens jeg funderte på hvilken forrett jeg skal slå til på. Skulle jeg være så dristig at jeg prøvde en annen enn sist, eller skulle jeg ta det jeg visste var godt? Valget falt på sistnevnte. Dermed gikk jeg for elgpølsen fremfor røkelaksen.

Elgpølse og konfirmasjon

Forretten var selvsagt av det kalde slaget og fungerte egentlig som en ekstra frokost for meg. Jeg spiste brød med salami på. Salaten til lot jeg vente til hovedretten. Helt grei start. Det minnet meg i grunnen om konfirmasjonsmat. Jeg kunne nærmet høre tante Vivi ljome i gangene med bunadssølvet på halv tolv om at alle måtte hente ut matbrettene fra bilen.

SAS Business Class Oslo Washington forrett — Forrett av elgpølse og salat.

Nuvel. Til hovedrett kunne du velge mellom sei, biff, kyllinglår eller artisjokk med geitost. Jeg var litt i tvil om jeg skulle gå for kyllingen som sist eller teste biffen. Sistnevnte var jeg så lei av at jeg måtte velge kyllingen. Og jeg var slett ikke alene om det.

Hemmelig avtale med flyvertinnen

Det skal nevnes at jeg under aperitiffen hadde inngått en liten avtale med flyvertinnen. Dersom det skulle løpe fritt for elgpølse eller kyllinglår, så hold av til meg på rad 8. Og jommen viste det seg at strategien skulle bli gull verdt. Den blide sørlendingen hadde solgt hele elgen og kyllingfarmen lenge før hun var fremme hos meg.

SAS Business Class Oslo Washington hovedrett kylling — Kylling til hovedrett.

Heldigvis hadde hun lurt unna min mat under foliene på brettet under trallen. Jeg følte meg nesten litt råtten der jeg iakttok at hun måtte ikle seg beklagelsesdrakten til passasjerene foran meg – vel vitende om at hun hadde mer kylling på trallen. Men sånn er det. Hardt og brutalt når du havner i midtsetet på bakerste rad. Da er det overlevelse som gjelder.

SAS Business Class Oslo Washington servering dessert — Servering av desser.

Flymat og blåbær

Smaksmessig var jeg neimen ikke sikker på om kyllingen var verdt å gå i krigen for. Den var like salt og flymataktig som sist. Om ikke annet hadde den fått seg en real omgang i mikroen, for det røk nærmest så mye at jeg kunne sende røksignaler til reisefølget bak i Go.

SAS Business Class Oslo Washington blåbæris dessert — Blåbæris til dessert.

Desserten var bare blåbær, bokstavelig talt. Nok engang måtte jeg velge mellom blåbærkake, blåbæris eller ferske fiken. Klok av skade fra sist droppet jeg kaken og forholdt meg til iskremen. Denne var fortsatt i overkant syrlig og frisk. Jeg savnet sødme.

Blund og snackbar

Ettersom jeg hadde hatt vekkerklokken på 4:00 gledet jeg meg nå til å få meg en skikkelig hvil. På skjermen foran meg sto det at det kun var knappe fem timer igjen. Altfor kort tid. Det slo meg hvor unødvendig det var med business class på en så kort tur.

SAS Business Class Oslo Washington snackbar — Den velkjent snackbaren.

Akk, ja. Jeg holdt meg våken til snackbaren åpnet for å sjekke utvalget. Den lå jo like bak meg, og jeg kunne således spise så mye jeg ville uten å være til bry for de øvrige passasjerene eller trenge meg igjennom kjøkkenet bak.

Utvalget var dog det samme som alltid. Kjeks, konfekt, sjokolade, chips, nøtter, frukt, brus, vann og vin. Veldig enkelt. Jeg knabbet til meg noen kjeks for å dempe søtsuget og redde opp sengen for en liten hvil.

Intim leggetid

Det var uvant å skulle sove i midtsetet med en vilt fremmed amerikaner ved siden av meg. Heldigvis var det forholdsvis privat og jeg fikk ikke blikkontakt med ham da jeg lå flatt. Han på sin side skulte bare bort på meg som skulle sove midt på lyse dagen.

SAS Business Class Oslo Washington seng — Setet omgjort til seng.

Mind your own business, tenkte jeg, og lukket øynene. Knappe tre timer senere våknet jeg av at det klirret i serviset igjen. Det var klart for lunch. Jeg ville bare sove videre, men måtte jo smake på herlighetene jeg hadde i vente.

Spekeskinke til lunch

På menyen sto spekeskinke med salat og pesto. I tillegg kunne du få en varm terte av ost og sopp. Den sto jeg over. Jeg er som kjent ikke veldig storspist når jeg blir bråvekket. Salaten var derimot en lett innertier som gikk ned på høykant. Her passet det faktisk perfekt med et kaldt måltid.

SAS Business Class Oslo Washington lunch — Lunch før landing.

Vel nede på bakken sto jeg igjen ved setet mitt for å vente på reisefølget lenger bak. Mens hele business-kabinen forsvant sto jeg igjen sammen med kapteinen og flyvertinnene. Nå måtte jeg bare belage meg på lengre kø i immigrasjonen, men det var like så greit å vente på reisefølget, tenkte jeg.

Senere skulle det vise seg at business ikke hadde noen fordeler av å komme ut først uansett. De måtte inn i samme buss som resten. Herlig.

Konklusjon

Alt i alt en helt ordinær tur i SAS Business. Med litt smart planlegging og en hyggelig flyvertinne på min side av kabinen fikk jeg maten jeg ønsket meg. Det er kanskje sløseri å fly business på så korte turer, men du verden så opplagt jeg følte meg da vi kom frem.

Min stjernevurdering: 4 av 6.

PS! Sjekk hva det koster å fly business her!